Bidrag til barn over 18 år

*josefine*

Elsker forumet
Hva synes dere om den loven?
Jeg synes det er horribelt at en av foreldrene alene kan bli pålagt av nav å betale så mye som 8tusen kroner til en 18 åring. Hvilken 18 åring har godt av å få 8 tusen cash på konto hver mnd uten å løfte en finger for det?
Å uansett bridrag til barn, over eller undre 18 år, så burde man tatt utgangspunkt i underholdskostnaden på barnet og delt den på begge foreldre uansett inntekt.
 
Dette er noe jeg IKKE har fått med meg..
Hvor har du lest dette!?
 
Over 18 er man myndig og burde kunne forsørge seg selv. Selvfølgelig, om de bor hjemme er det naturlig at man får hjelp til mat osv, men å bli pålagt å betale noe syns jeg er feil.

Her begynte jeg å jobbe ved siden av skolen da jeg var 15, og viste på den måten at jeg vil tjene penger selv og ikke være avhengig av foreldrene mine.
 
Disse pengene får man om man går på skole og ikke har annen inntekt. Venninna mi fikk dette og det var super strengt ihvertfall for 6 år siden, hun måtte sende inn papirer hele tiden for å bevise at hun gikk på skole.
 
Her er det ikke slikt at ungdommer kan sitte å håve inn penger. De må være studenter og ikke ha noen form for inntekt. Og det blir reknet ut fra inntekt slik som før de fyller 18. Jeg synst det er greit. 8000 kr får de ikke med mindre foreldre har en svimlende inntekt.
 
Hva med stipend osv? Om man får stipend, så skal det da ikke være nødvendig med så mye ekstra i mnd mener nå jeg da.
 
Jeg bodde alene da jeg gikk på videregående og mine foreldre betalte husleie i tillegg til at jeg fikk litt ved siden av. Jeg jobbet i tillegg til å gå på skole, men hadde aldri hatt råd til å bo som jeg gjorde uten hjelp fra foreldrene mine. Jeg er evig takknemmelig for det. Det har gjort at jeg kunne fokusere på skole, få gode karakterer og ta høyere utdannelse.

Jeg kan ikke forstå hvorfor det skulle være horribelt å investere i egne barns utdanning?
 
Syns man som 18åring skal kunne tjene sine egne penger. At man bor og spiser gratis er jo en ting, men utover det burde man kunne sørge seg selv for klær osv. Flytter man ut burde man hvertfall forsørge seg selv enda mer
 
Jeg synes det er horribelt at en 18 åring velger å flytte ut
(Når de ikke må) for å så kreve penger av sine foreldre. Har jo hørt tilfeller der barnet har flyttet ut selv om foreldrene har tilrettelagt for mye privatliv i barndomshjemmet også har Nav krevd penger av foreldrene.
Dette hadde ruinert mine foreldre, aldri i verden om de hadde hatt råd til å gi meg 8000 i måneden!
 
Jeg fikk bidrag da jeg var over 18 år, og da i under ett år. Man får det bare om man ikke har noen inntekt(det fra lånekassen regnes ikke med) og går på vgs.
Jeg fikk laaangt unna 8000 i mnd altså. Men det gikk faktisk til skolen og ting jeg trengte der. Kjøpte meg så å si aldri klær fordi det hadde jeg ikke råd til.
Så synes ikke det er så horibelt da det faktisk gikk til min utdannelse...
 
Bidrag til ungdom som fremdeles går på videregående skole synes jeg er helt på sin plass så sant ikke vedkommende selv jobber og har høy inntekt. Tror ikke akkurat 8.000 kr/mnd er en sum så mange kjenner seg igjen i, for det er langt over normen for bidrag generelt, så da tipper jeg det må være en bidragsyter med særdeles god økonomi i såfall. Det er jo en investering i barnets utdanning og det er jeg mer enn villig til å bidra til.

Når det gjelder det andre punktet du nevner, at underholdskostnaden skal deles på to uavhengig av inntekt, er jeg ikke enig med deg i. Det rammer jo kun barnet dersom foreldren barnet bor hos skal ha enda dårligere økonomi fordi vedkommende får lavt bidrag til barnet. Dessuten motregnes bidrag i forhold til samværsprosent og har bidragsyter mye samvær, blir det desto mindre bidrag å betale. Jeg synes det er rimelig at den som tjener best, også må bidra mest. Slik er det jo i de fleste ordinære familier også og barnet er et felles ansvar. Slik tenker i hvert fall jeg :).
 
Jeg fikk bidrag da jeg var over 18 år, og da i under ett år. Man får det bare om man ikke har noen inntekt(det fra lånekassen regnes ikke med) og går på vgs.
Jeg fikk laaangt unna 8000 i mnd altså. Men det gikk faktisk til skolen og ting jeg trengte der. Kjøpte meg så å si aldri klær fordi det hadde jeg ikke råd til.
Så synes ikke det er så horibelt da det faktisk gikk til min utdannelse...

Så OM man får 8000 i mnd da i tillegg til stipend, så ender man jo faktisk på en sum som mange voksne uføre har i mnd etter å ha jobbet i maaange år. Er det rettferdig?

Og om man får barn selv som 18 åring og fortsatt er student, skal besteforeldre da forsørge sine barnebarn?
 
Bidrag til ungdom som fremdeles går på videregående skole synes jeg er helt på sin plass så sant ikke vedkommende selv jobber og har høy inntekt. Tror ikke akkurat 8.000 kr/mnd er en sum så mange kjenner seg igjen i, for det er langt over normen for bidrag generelt, så da tipper jeg det må være en bidragsyter med særdeles god økonomi i såfall. Det er jo en investering i barnets utdanning og det er jeg mer enn villig til å bidra til.

Når det gjelder det andre punktet du nevner, at underholdskostnaden skal deles på to uavhengig av inntekt, er jeg ikke enig med deg i. Det rammer jo kun barnet dersom foreldren barnet bor hos skal ha enda dårligere økonomi fordi vedkommende får lavt bidrag til barnet. Dessuten motregnes bidrag i forhold til samværsprosent og har bidragsyter mye samvær, blir det desto mindre bidrag å betale. Jeg synes det er rimelig at den som tjener best, også må bidra mest. Slik er det jo i de fleste ordinære familier også og barnet er et felles ansvar. Slik tenker i hvert fall jeg :).
Helt enig! :-)
 
Her er det ikke slikt at ungdommer kan sitte å håve inn penger. De må være studenter og ikke ha noen form for inntekt. Og det blir reknet ut fra inntekt slik som før de fyller 18. Jeg synst det er greit. 8000 kr får de ikke med mindre foreldre har en svimlende inntekt.
Slik jeg forsto det på min venninne, så kan den ene av foreldrene bli krevd for underholdskostnaden som vistnok er på 6000 + at det kan kreves ekstra (2000)hvis barnet bor på hybel. Å foreldrene trenger ikke å ha en svimlende inntekt slik jeg forsto det, trur grensa går på ca.500tusen i årslønn. Å da er det max betaling i bidrag samme hvor mye en tjener over der. Jeg bare ser på min 18 åring, hun får ikke flere tusen kr i mnd hjemme uten å hjelpe til med noe. Jobb har hun også vært nødt til å ta seg fordet om hun går skole. Jeg mener ikke at å gå skole er å gjøre ingenting, men synes det er feil å kreve kun den ene foreldren etter fylte 18 år. Ok, hvis den ene foreldren har vært uvillig til å hjelpe til økonomisk.
 
Bidrag til ungdom som fremdeles går på videregående skole synes jeg er helt på sin plass så sant ikke vedkommende selv jobber og har høy inntekt. Tror ikke akkurat 8.000 kr/mnd er en sum så mange kjenner seg igjen i, for det er langt over normen for bidrag generelt, så da tipper jeg det må være en bidragsyter med særdeles god økonomi i såfall. Det er jo en investering i barnets utdanning og det er jeg mer enn villig til å bidra til.

Når det gjelder det andre punktet du nevner, at underholdskostnaden skal deles på to uavhengig av inntekt, er jeg ikke enig med deg i. Det rammer jo kun barnet dersom foreldren barnet bor hos skal ha enda dårligere økonomi fordi vedkommende får lavt bidrag til barnet. Dessuten motregnes bidrag i forhold til samværsprosent og har bidragsyter mye samvær, blir det desto mindre bidrag å betale. Jeg synes det er rimelig at den som tjener best, også må bidra mest. Slik er det jo i de fleste ordinære familier også og barnet er et felles ansvar. Slik tenker i hvert fall jeg :).
Hva når foreldren barnet bor hos velger å jobbe redusert, og tilogmed velger å gå hjemme pga av ny samboer som tjener så godt at en ikke behøver å jobbe, skjønner ikke hvorfor den andre foreldren skal måtte betale ekstra for det?
 
Jeg fikk bidrag av nav når jeg gikk på vgs, fikk i 9 mnd og det var under 1000 kr i mnd. Jeg bodde for meg selv, og hadde kun borteboerstipend og lån på 30 000 i halvåret å leve på. Knallhardt og jeg hadde nok slitt med å ha mat på bordet uten de få kronene. Pappa var pottesur i flere år etterpå, han sendte til og med inn klage der han påsto at jeg ikke gikk på skole. Men jeg måtte levere inb bekreftelse med jevne mellomrom fra skolen på at jeg fortsatt hadde plassen min og møtte opp.
 
Jeg fikk bidrag av nav når jeg gikk på vgs, fikk i 9 mnd og det var under 1000 kr i mnd. Jeg bodde for meg selv, og hadde kun borteboerstipend og lån på 30 000 i halvåret å leve på. Knallhardt og jeg hadde nok slitt med å ha mat på bordet uten de få kronene. Pappa var pottesur i flere år etterpå, han sendte til og med inn klage der han påsto at jeg ikke gikk på skole. Men jeg måtte levere inb bekreftelse med jevne mellomrom fra skolen på at jeg fortsatt hadde plassen min og møtte opp.
Såpass! Den var drøy da, å være sur i så lang tid. Jeg mener absolutt foreldre skal være med å bidra til at barna skal få en god utdannelse, men reagerte da min venninne fortalte om de svimlende summene det kunne bli snakk om. Men tusen kr er jo ikke all verden i dag:)
 
En jeg kjenner måtte ut med 5000 i måneden til datteren da hun gikk på vdg. Han ante ingenting, fikk plutselig krav fra NAV. Hadde datteren selv tatt det opp med ham, hadde han betalt med glede, litt mindre per måned da, men over lengre periode. Datteren bodde hos moren og stefaren, hun hadde jobb, og moren og stefaren har god økonomi. Faren måtte ta opp lån for å få det til å gå rundt med en plutselig ekstra utgift på 5000,- per måned.
Så jeg synes ikke reglene er rettferdige!
 
Back
Topp