Bf

Rino

Andre møte med forumet
hei jenter.

Bf og jeg har et barn fra før. Vi hadde bestemt oss for å ha bare ett, etter hans ønske. Han er veldig tydelig på at han bare vil ha ett barn. Nå er jeg gravid (ikke planlagt), men har ikke tørt å fortelle det enda - jeg er redd for reaksjonen. Jeg kommer ikke til å ta abort, det klarer jeg ikke <3 men redd vi skal bli skikkelig uvenner... har dere noen råd til meg? :(
 
Vet ikke helt hvilket råd jeg skulle gitt. Må være forferdelig følelse å sitte inne med dette :Heartred Kan jeg spørre hvorfor "han" bastant står for å bare ha ett barn? Var det noe dere ble enige om før eller etter første barnet?. Dere er bare nødt å snakke sammen.. Håper for deres del at han kan se for seg ėn til allikevel. Det er veldig kjekt å ha søsken, det er mer jobb men de har mye glede av hverandre. Håper på positivt utfall for dere, klem
 
Gratulerer!

Det er litt av en situasjon det der, og ikke så lett for oss utenfor å svare.

Har du brukt prevensjon? Eller har dere latt være å bruke? I såfall er det vel begges "feil" eller ikke feil (avhengig av om prevensjon er blitt brukt eller ikke)

Uansett så er det bare å utsette det uungåelige, han vil jo forstå etterhvert at det er noe på gang.
 
Vet ikke helt hvilket råd jeg skulle gitt. Må være forferdelig følelse å sitte inne med dette :Heartred Kan jeg spørre hvorfor "han" bastant står for å bare ha ett barn? Var det noe dere ble enige om før eller etter første barnet?. Dere er bare nødt å snakke sammen.. Håper for deres del at han kan se for seg ėn til allikevel. Det er veldig kjekt å ha søsken, det er mer jobb men de har mye glede av hverandre. Håper på positivt utfall for dere, klem

Han mener han ikke har tid til mer enn en. Vil gi all oppmerksomhet til en. Jeg har alltid ønsket meg to, men slått meg til ro med at han ønsker en..
 
Gratulerer!

Det er litt av en situasjon det der, og ikke så lett for oss utenfor å svare.

Har du brukt prevensjon? Eller har dere latt være å bruke? I såfall er det vel begges "feil" eller ikke feil (avhengig av om prevensjon er blitt brukt eller ikke)

Uansett så er det bare å utsette det uungåelige, han vil jo forstå etterhvert at det er noe på gang.

Jeg har gått på p-piller, så det er «hell i uhell» for min del...
 
Sniker fra september.
Gratulerer :) jeg ville ikke begynt å spørre han ut om noe. Mitt råd: Sett deg ned med han, fortell han at du må snakke med han om noe som er vanskelig for deg og at du eg redd for hans reaksjon. Og si det rett ut at du er blitt gravid selv om du har gått på p-piller, si også tydelig at du ikke klarer å ta abort. At du er lei deg siden du vet han ikke ønsker flere og er redd for forholdet deres.
Jeg synes det beste er å være så ærlig som mulig så tidlig som mulig. Også må han nesten bare få tid til å fordøye det.
 
Jeg tror han sikkert blir sjokkert, men hvem kan vel bli sur? P-piller eller ei, er du med på leken så... :shy:;)
 
hei jenter.

Bf og jeg har et barn fra før. Vi hadde bestemt oss for å ha bare ett, etter hans ønske. Han er veldig tydelig på at han bare vil ha ett barn. Nå er jeg gravid (ikke planlagt), men har ikke tørt å fortelle det enda - jeg er redd for reaksjonen. Jeg kommer ikke til å ta abort, det klarer jeg ikke <3 men redd vi skal bli skikkelig uvenner... har dere noen råd til meg? :(
Stor klem :Heartred:Heartpink Jeg vet ikke hva råd jeg kan gi...
Det eneste er vel at du burde fortelle det og forklare det og være klar på at du ikke vil ta abort. Så kan du henge her inne med oss:Heartblue
 
Nå vet han det. Og han er fast bestemt på å ikke ha flere barn. Jeg er så fortvilet
 
Nå vet han det. Og han er fast bestemt på å ikke ha flere barn. Jeg er så fortvilet
Så bra at du sa det til ham. Det må være fælt for deg med den reaksjonen du fikk:( Men så tenker jeg;det sier han nå. Tror du det er pga sjokk at han sier det? Det kan kanskje endre seg. Og så er det heldigvis ikke han som bestemmer over den lille.
 
Nå vet han det. Og han er fast bestemt på å ikke ha flere barn. Jeg er så fortvilet
Huff, for en situasjon. Men det høres ut som en veldig impulsiv reaksjon. La han få tenke seg om litt. Det går jo faktisk ikke an å ha den holdningen, når man først er i en slik situasjon. Og han kan faktisk ikke tvinge deg heller. Livet er noe som bare skjer, og man må ta stilling til ting underveis. Planer må plutselig endres. De fleste vil vel komme seg gjennom noe sånt, bare sørg for å snakke sammen. Kommunikasjon er avgjørende, og hvis det blir vanskelig så kan det være lurt å snakke med en objektiv tredjepart. Lykke lykke til!
 
Back
Topp