Jeg lurer på hvordan jeg skal forholde meg. Kan si med en gang, at det ikke nytter å si noe til bf eller mora hans..
Tror jeg har skrevet om det før, at f.eks de har prentet inn i jentungen at jeg lyver, og hun har da sagt det videre til meg: mamma, du lyver! Og når jeg da svarer nei, det gjør jeg ikke, så svarer hun da med: jo, du lyver - for det sier *xx* og farmor!
Etter jula var det også flere slike episoder, der hun forteller meg om ting de har sagt om meg og om stefaren.. Jeg prøver så godt jeg kan å håndtere det rolig (selv om det koker inni meg) - slik at hun ikke vil slutte å fortelle meg! Vil ha det slik at vi kan prate om alt, fortelle både gleder og sorger sammen osv..
Men nå etter jul, kom hun også hjem med en skadet finger! Når jeg fikk ta av plasteret, så er det lett å se at fingeren er brannskadet, annen grads forbrenning. Hun har vondt i fingeren, og det forteller hun! Men å fortelle hva som har skjedd er ikke aktuelt.. Til vanlig er hun lynsnar å fortelle om skader/fall, at f.eks hun snublet i trappa og slo leggen sin, eller hvor og hvordan hun har fått et lite sår. Men en forbrent finger etter julesamvær vil hun altså ikke fortelle. Mormoren har også prøvd å lirke utav henne forsiktig, men hun sa først at hun ikke husket, så sa hun videre at hun ville ikke fortelle!
Og jeg syns det er spesielt, det er ikke likt henne!
Sendte melding til faren og lurte på hva som hadde skjedd, siden den fremdeles er så vond og blemmete og rød. Men fikk tilbake at det var ingenting, alt hadde gått fint..
Så.. Det første: hvordan forholde meg til at de bruker jenta som en spillebrikke, og propper henne full av løgner om både meg og stefaren??
Og det andre, hvordan forholde meg til at hun ikke vil fortelle om en slik skade?
Tror jeg har skrevet om det før, at f.eks de har prentet inn i jentungen at jeg lyver, og hun har da sagt det videre til meg: mamma, du lyver! Og når jeg da svarer nei, det gjør jeg ikke, så svarer hun da med: jo, du lyver - for det sier *xx* og farmor!
Etter jula var det også flere slike episoder, der hun forteller meg om ting de har sagt om meg og om stefaren.. Jeg prøver så godt jeg kan å håndtere det rolig (selv om det koker inni meg) - slik at hun ikke vil slutte å fortelle meg! Vil ha det slik at vi kan prate om alt, fortelle både gleder og sorger sammen osv..
Men nå etter jul, kom hun også hjem med en skadet finger! Når jeg fikk ta av plasteret, så er det lett å se at fingeren er brannskadet, annen grads forbrenning. Hun har vondt i fingeren, og det forteller hun! Men å fortelle hva som har skjedd er ikke aktuelt.. Til vanlig er hun lynsnar å fortelle om skader/fall, at f.eks hun snublet i trappa og slo leggen sin, eller hvor og hvordan hun har fått et lite sår. Men en forbrent finger etter julesamvær vil hun altså ikke fortelle. Mormoren har også prøvd å lirke utav henne forsiktig, men hun sa først at hun ikke husket, så sa hun videre at hun ville ikke fortelle!
Og jeg syns det er spesielt, det er ikke likt henne!
Sendte melding til faren og lurte på hva som hadde skjedd, siden den fremdeles er så vond og blemmete og rød. Men fikk tilbake at det var ingenting, alt hadde gått fint..
Så.. Det første: hvordan forholde meg til at de bruker jenta som en spillebrikke, og propper henne full av løgner om både meg og stefaren??
Og det andre, hvordan forholde meg til at hun ikke vil fortelle om en slik skade?