Besvimte visst jeg...

Sara

Forumet er livet
VIP
Desemberglede 2015
Januarlykke 2016
Sånn for den som ikke leser dagboka mi da, jeg har hatt en noe annerledes formiddag enn jeg hadde tenkt meg. Jeg skulle jo jobbe til lunsj.

Jeg kom på jobb, småprata litt, byttet kontor uten å bære en eneste ting selv, slo på pc og sa at jeg bare skulle gå og lage meg frokost så jeg ikke glemmer. Ble stående litt og prate med et par kollegaer, og kjente at jeg ble svimmel, så jeg satte meg ned. Litt bekyma fant de et glass drikke til meg, og så husker jeg ikke mer før det var enda flere av dem og jeg lå på gulvet.

Å svime av på jobb er ikke sånn lurt. Da ringer de nemlig HR, som er sykepleier fra før, og får råd om hva de skal gjøre, som inkluderer å ringe legevakta, som sier at jeg skal ta meg en tur. Ringer mannen som henter meg, og kjører meg på legevakta, hvor de søte sykepleierene passer godt på meg, jeg får ligge på en sånn benk på et rom i stedet for å sitte på venterommet, til verdens merkeligste lege kommer, fastslår at jeg er gravid, ja, det bekrefter jeg. I hvilken måned? Jeg tenker, ser for meg tickeren, 5. måned. (Vel, jeg vet at jeg er 21+5 om det hjelper...)

Han måler forsterlyd som er fin, og sier at gravide kvinner besvimer nemlig lett av varme og stress, han peker på den sola som stikker frem bak skyene ute. Det er 15 grader, tenker jeg....

Blodtrykket mitt var 115/77 som er helt kurant, det var 118/62 sist jeg var på kontroll, så det er da finfint at det er gått litt opp (undertrykket altså), ikke noen grunn til å svime av det.

Jaja, i grei form nå, bare sendt hjem fra jobb for å hvile.
 
Ja, jeg har gode folk rundt meg, gode kollegaer og en god mann som selvsagt slapp det ha hadde i hendene og kom og hentet meg. (I praksis, ringte og sa "nei, jeg kan visst ikke komme på det jobbiontervjuet jeg er på vei til hos dere likevel, jeg må hente min gravide kone som besvimte på jobb...")
 
Det er ikke å kimse av å svime av altså! Ta det med ro!

Håper mannen din fikk ordnet seg ny tid for jobbinterjuv.

Slapp av nå, og gjør ingenting :)
 
Han får nok ordnet det med intervjuet, regner jeg med

Her er det sofa som teller i dag, mannen ordner mat, han hentet unger og middag, vasker opp og bare passer på meg
 
Jeg er jo heldig, som har både spå gode kolleger og arbeidsgiver, en mann som passer på meg, og mange som bryr seg.
 
Huff skummelt å besvime sånn! Så fint du har folk rundt deg som passer på deg!
 
Skummelt opplevdes det ikke der og da egentlig, mer bare at alle de andre gjorde så mye oppstuss av meg. Men joda, det er jo ikke noe kjekt da.

Selve legesjekken var relativt lite vits i, men det er nå en annen sak (det var en eneste ting han sjekket, og det var fosterlyden. Han fant min puls, så jeg levde i alle fall. Han fant da baby på 155 og 149 også etterhvert (bare ikke helt der han hadde pekt og forklart da han klemte på magen og fant ut hvordan hun lå), men jeg hadde jo lagt og kjent henne sparke hele tiden, så den delen var jeg lite i tvil om.

sykepleieren som tok blodtrykket mitt, det var det jo fornuft i, men det var altså helt fint, og forklaringa hans var helt borti natta. Legen var merkelig i måten han snakket til oss (virket med som om han snakket til seg selv, og det viste seg at da han sa høyt at han skrev "hun bør unngå varme, og ved problem,, eller forverring heter det, kontakte lege" så var det ikke bare at han skrev det, men at han mente å fortelle meg at jeg skulle det.

Men, greit å ha fått en sjekk da, for det er jo ikke noe kjekt å svime av, liksom.
 
Oi, bra det gikk fint. Men litt ekkelt når man ikke vet helt årsak til hvorfor det skjedde det.
Håper det ikke skjer flere ganger :)
 
Satser på engangstilfelle ja
 
Back
Topp