Besteforeldre

13+15=

Første møte med forumet
Hei,
Hva slags forhold har barnet/barna dine til besteforeldrene?
Hvilken alder på barna?
Hvor ofte har dere barnepass av disse?
Hvor ofte tar de initiativet til pass?
Kan gjerne slenge med søsken også.

Jeg er antagelig litt for hårsår og forventer kanskje for mye av mine.(altså ikke på en frekk måte,men hadde sett for meg mer initiativ fra de)
Min mor sier aldri nei til å passe dersom hun kan,men spør heller aldri etter å passe de. Gjør deres?
 
Jeg kan bare svare for mine foreldre med mine nevøer da jeg ikke har barn enda, men mine foreldre spør oftere om å "låne"barna enn min bror spør om de kan passe dem. Og de gjør det ganske ofte.
 
Min sønn har er veldig godt forhold til sine besteforeldre (min mor og stefar)
Han har kun de og han er eneste barnebarn.
De spør ofte om å låne han, minst en helg hver andre måned i snitt. (De er veldig sosiale og reiser en del, så i perioder sjeldnere og andre perioder oftere)
Vi spørr sjelden om pass, men de sier aldri nei, så lenge de er hjemme.
Vi gjør i tillegg mye samme med dem, som badeland/lekeland, middagsbesøk, skogstur, bærtur ol
 
Hei,
Hva slags forhold har barnet/barna dine til besteforeldrene?
Hvilken alder på barna?
Hvor ofte har dere barnepass av disse?
Hvor ofte tar de initiativet til pass?
Kan gjerne slenge med søsken også.

Jeg er antagelig litt for hårsår og forventer kanskje for mye av mine.(altså ikke på en frekk måte,men hadde sett for meg mer initiativ fra de)
Min mor sier aldri nei til å passe dersom hun kan,men spør heller aldri etter å passe de. Gjør deres?

Vi har en sønn på 2 1/2 år.
Det er bare svigers som er involvert i livet hans, og de er til gjengjeld veldig involvert. De ser ham flere ganger i uken.
Vi har hittil bare hatt barnepass to timer fordelt på to runder da han var yngre, og de hadde en av dem.
Vi har ikke behov for barnepass, og sønnen vår er ikke klar for det.
De skulle nok veldig gjerne passet ham, men han er som sagt ikke klar, og vi vil gjerne vente litt uansett, da de har noen litt gammeldagse måter å oppdra barn på. Ikke straff osv, men mer at han "absolutt bør sove på eget rom," at han ikke skulle skjemmes bort som baby osv. (Hovedsaklig svigermor.)
Når han blir eldre skal de få passe ham om han vil.
Hvis de ikke vil er jo det deres problem, og sånn er det jo i ditt tilfelle også, tenker jeg. Det er jo ikke noe man skal ta for gitt, og vil de ikke så vil de ikke. :)
 
Vi har en sønn på 2 1/2 år.
Det er bare svigers som er involvert i livet hans, og de er til gjengjeld veldig involvert. De ser ham flere ganger i uken.
Vi har hittil bare hatt barnepass to timer fordelt på to runder da han var yngre, og de hadde en av dem.
Vi har ikke behov for barnepass, og sønnen vår er ikke klar for det.
De skulle nok veldig gjerne passet ham, men han er som sagt ikke klar, og vi vil gjerne vente litt uansett, da de har noen litt gammeldagse måter å oppdra barn på. Ikke straff osv, men mer at han "absolutt bør sove på eget rom," at han ikke skulle skjemmes bort som baby osv. (Hovedsaklig svigermor.)
Når han blir eldre skal de få passe ham om han vil.
Hvis de ikke vil er jo det deres problem, og sånn er det jo i ditt tilfelle også, tenker jeg. Det er jo ikke noe man skal ta for gitt, og vil de ikke så vil de ikke. :)

Prøver å tenke det at det er jo de som går glipp av det,men det er ikke helt sant! Hun på 2 år trenger det ikke. Men han på 4 år vil jo gjerne overnatte og syntes dette er så spennende. Jeg mener at barn har godt av å være bitte litt borte fra foreldrene etterhvert4+. Ei natt bare en gang i blandt. Her har jeg kun min familie. Farfar til barna er ofte på besøk,men helt tiltaksløs. Ingen pass eller hjelp.
 
Tror dette kommer ann på hva som er skikk og bruk i ens familie. Tror absolutt ikke at det er normalt at alle søsken /besteforeldre spør om å få "låne" barna. Jeg tror man kommer mye lengre om man istedenfor å spørre om de kan passe barna, inviterer de heller med på en utflukt/aktivitet dere har. Da kan de bygge opp en relasjon først, slik at eventuelle "lån" blir mer naturlig etterhvert.

I min familie er det nærmest motsatt. Min mor vil gjerne låne sine barnebarn mer, men min bror og hans forlovede slipper de ikke så mye til. Vi må liksom lure ungene vekk fra foreldrene... :-P Jeg har også sagt at eldstejenta må komme på besøk, men de synes hun er for liten enda til å komme alene (3 år).

Min plan når jeg får barn selv, er å dumpe de på mamma ganske kjapt. Hun har mast og mast om barnebarn fra meg i mange år nå, og jeg har sagt at da får hun passe de hver sommer, siden hun har mast slik. Hun surker også over at jeg har flyttet så langt unna. Så hun gleder seg til å ha masse unger på besøk om somrene, når jeg nå etterhvert forhåpentligvis får noen :-) Har selv et nært forhold til min mor, da. Så vi har god kommunikasjon og har begge lyst til at fremtidige barn skal ha et godt forhold til besteforeldre. Vi inviterer også hverandre på besøk stadig vekk, og passer hunder for hverandre osv når man drar på ferie. Så det er vår "kultur" meg og mamma imellom.
 
En på 4 år og en på 6 mnd

Bestemor/bestefar:
De bor 30 min unna
Ber om å ha eldste innimellom men ikke veldig ofte (kanskje annenhver mnd)
Hatt han på overnatting 2 ganger, ene måtte avbrytes
Sier sjelden nei hvis vi spør om besøk

Farmor/farfar:
Bor veldig nærme
Har eldste 1-2 kvelder i uka
Farmor tar mye initiativ og sier heller aldri nei hvis vi spør

Minstemann har ikke vært alene hos noen av de, da vi ikke har hatt behov for det ennå :)
 
Hei,
Hva slags forhold har barnet/barna dine til besteforeldrene?
Hvilken alder på barna?
Hvor ofte har dere barnepass av disse?
Hvor ofte tar de initiativet til pass?
Kan gjerne slenge med søsken også.

Jeg er antagelig litt for hårsår og forventer kanskje for mye av mine.(altså ikke på en frekk måte,men hadde sett for meg mer initiativ fra de)
Min mor sier aldri nei til å passe dersom hun kan,men spør heller aldri etter å passe de. Gjør deres?
Mine foreldre bor i nærheten og hans foreldre i en annen del av landet, så mine blir nok de han ser mest. De både tar initiativ til passing/overnatting eller aktiviteter sammen, og sier ja hvis det passer når vi spør. De som bor lengre borte er veldig gode til å stille opp når vi er hos dem/de er på besøk, stort sett får vi mye alenetid da for mini vil helst ikke ha oss med ;) vet at vi er veldig heldige som har det sånn.

Vi har en fireåring, han overnatter hos besteforeldre ca en gang i måneden. De passer når vi spør, kanskje en gang eller to i måneden-oftest fordi vi skal noe eller trenger litt kjærestetid. Men også fordi han koser seg veldig sammen med dem, og fordi vi begge er vokst opp med nært forhold til våre besteforeldre og ønsker å gi det videre til barna våre.
 
Vi har ingen besteforeldre i nærheten vi, så er egentlig ikke noe pass å snakke om. Lille er 15 mnd, så er alt for liten til å kunne bli sendt avgårde noe sted uten oss i mange år framover uansett. Min mor og Svigers er veldig interessert i mini, og mamma passa henne et par timer på dagtid når hun var på besøk her i sommer. Første gangen vi har hatt barnevakt.
Regner med det vil bli mer barnevakt med tiden, men det er uaktuelt å la henne være alene med de på kveldstid på noen år hittil regner jeg med, hun ser de ikke ofte nok til at hun er trygg nok på noen av dem.
 
Vi bor 20 min kjøring unna svigers, og 6 timers kjøring unna mine foreldre.

Svigers kommer på ungenes treninger/kamper og vi ser de stort sett minst en gang i uka. De stiller opp som barnevakt når vi spør, men de er ikke typen som ber om å ha ungene uten at vi spør. Ungene er 7 og 8,5.

Skulle gjerne hatt besteforeldre som inviterte ungene over uten at vi ba om det, men jeg har full forståelse for at de ikke gjør det. De jobber fullt begge to, og jeg vet de er slitne i helgene. Er takknemlig for at de stiller opp når vi trenger, både når det er snakk om ungene og andre ting.

Jeg tror mine foreldre, om de hadde bodd nærmere, kanskje ville hatt ungene uten at vi spurte, men jeg er jomen ikke sikker. De er ikke så supre på å tilby seg å være barnevakt når vi er på besøk, men det har skjedd en gang i blant.
 
Back
Topp