Besøk hos naboen etter barna er lagt?

  • Trådstarter Trådstarter søteste
  • Opprettet Opprettet
Aldri, dette går ut på at om barnet nå skulle våkne til eller skrike til uten å være våken , og trygghets personene IKKE er der i løpet av forsvarlig tid, snakker bare noen få min vil dette kunne forsterke det utrygge... 
Hva om barnet våkner og står opp men ingen er i huset? osv..

Vet dette skjer ofte men dette mener jeg rett og slett er omsorgssvikt fordi man aldri kan vite når barn trenger oss og når de gjør det har de krav på at vi er der. 

100m er langt, da skal man rekke å oppfatte at barnet har våknet, kle på seg (om man sitter inne) så løpe 100 meter inn og kanskje også opp en etg før man er der for barnet. DET er lang tid det.. 

Tenk deg da om det itillegg skulle begynne å brenne, den varsleren som oppdager det sitter ikke hos barnet også skal man begynne å løpe? Herre min , da er man nesten garantert ett dødt barn, husk at det er ikke flammene som dreper ;) 

Nei vær like omsorgsfull som du virker og dropp de naboene, Høres ikke helt sunne ut..
Evt kan jo du og din partner gå annenhver gang på besøk eller skaff barnevakt.... 
 
Jeg hadde heller ikke gjort det. Og hva naboene mener er jo knekkende likegyldig, så lenge du ikke føler deg komfortabel med det, så er det jo det som er viktig.
 
Jeg gjorde det før og hadde med meg babycall. Men etter hun ble så stor og går ut av senga, synes jeg det er mer skummelt.
 

*yummymummy* skrev:
kan ikke de heller komme bort til dere, om det er så greit for dem å stikke av fra sovende barn?
Jeg hadde ikke gjort det selv. Henter ikke engang posten etter at ungene har lagt seg.
Såå ille er det ikke for meg. Kan fint gå utenfor døra mens gutten ligger å sover, men går aldri langt. Kan fint hente posten som er noen meter unna f.eks. Kunne også gått bort til naboen med callingen. 
 
Kommer litt an på. Kunne nok fint gått til naboene hvor jeg kunne sett huset, men 150 meter syns jeg kanskje høres litt for langt ut for min del (viktig at man skal føle seg til pass med situasjonen selv). Så kommer det jo også litt an på alderen til barnet? Min på 16 mnd kan jeg legge i vogna hvis vi er et sted, så flytte han over i senga når vi kommer hjem uten store problemer. Når min blir større, og klarer seg litt mer selv (f.eks gå på do hvis han våkner å må det, etc), så blir nok situasjonen kanskje en annen, da kunne jeg nok ha gjort det.

Kan ikke de andre evt komme med barna sine til dere, etter dere har lagt deres barn?
 
Tja jeg har gjort det, men nå bor ikke naboene så langt unna da, vi bor i tomannsbolig. Jeg tenker jo også at det kan skje noe. Men jeg hadde blitt gal om jeg skulle tenke inntenst på brann vær jævla dag også. Også har vi bikkjer som er flinke på å varsle, så jeg føler meg ganske trygg egentlig. Nå bruker vi å sitte ute mye på sommern, mens ungene ligger oppe å sover.Og callingen er på :) Unga legger seg 19 her og det er godt å kunne sette seg i hagen på sommerkveldene med babycallen:) hagen og naboene våre er like langt unna, så ett fett.
 
Nei, jeg gjør ikke det. Og min aktuelle nabo bor 20-30m unna. Babycall kan være falsk trygghet, og det holder ikke for meg. Men jeg henter posten altså:)
 
nei det hadde jeg ikke gjort.
gjør det ikke med nærmeste nabo her som bare bor 30 meter unna engang.
 
Nei, tenk hvis barnet våkner av et mareritt og finner ut at dere ikke er der emoticon .
Tenk hvis noe skulle skje..
 
Jeg har fremdeles friskt i minne, den der Madeliene-kidnappingen, hvor foreldrene satt ute med callingen... Og så ble hun borte.
Så jeg hadde definitivt ikke turt.
Men har gjort det mange ganger, når min mann har vært hjemme og passet på da, men det er ikke det samme som å gå i fra et barn.

Jeg syns det er uhørt og urovekkende, at folk for seg til å foreslå noe sånt... Men nå er jeg en stor skeptiker av natur - eller hønemor da.
 
Jeg går ikke ut med søpla/henter posten engang, hvis min sønn sover alene. Tenk om jeg f.eks. snubler og brekker beinet.
Før gjorde jeg det, da han var liten. Men da nabofrua ramlet utenfor postkassestativet, sist vinter, og brakk beinet - så tør jeg ikke mer. Hun måtte slepe seg av gårde i en halvtime, før hun fikk hjelp - i dyp snø.
Da forstod jeg at jeg hadde et stort ansvar som mor (tenk-om, tenk-om). Så jeg sluttet helt å gå i fra min sønn. Nå går jeg aldri noen steder uten mobilen heller, eller så ligger den lett tilgjengelig slik at min sønn klarer å hente den for meg.
 
Nei, det er for langt.

Vi har tomannsbolig og kan sitte på verandaen til naboen med babycallen. Men da hører vi ungene hvis de våkner uten babycall også. (stoler ikke på callen alltid)
 
I 2-mannsbolig eller 2 hus med felles hage o.l. ja. Men et par hus ned i gata, aldri i verden.
Vi går ut her vi bor på plassen her og sånn. Men virkelig ikke langt unna... Kunne kanskje funnet på å LØPT i søppelkassa.. men det er fordi den er bare 30-50 meter unna og vi bor in the middle of nowhere... og ingen finner frem hit om de ikke vet hvor det er.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp