Besøk etter fødsel

Enitsirhc

Forelsket i forumet
Hvordan kommer dere til å organisere besøkene fra familie og venner etter fødselen?? Jeg lurer på om jeg skal si til broren min at vi kan treffes hos mamma og pappa den dagen vi kommer ut fra sykehuset,siden de bor i Skien de også. Er jo litt dumt at vi drar til Sandefjord fra Skien,og så må de dra dit for å besøke oss og se ungen for første gang. Og vi har jo litt ting hos mamma og pappa,hvis vi skal overnatte der etter nyttår. Men jeg vet ikke om svigerfamilien min blir litt fornærmet for dette,er så typisk om de blir det også. Er jo kun min samboer og våre foreldre som får komme på sykehuset og se,så jeg tenkte det var greiest å bli ferdig med Skien med en gang vi er der. Ellers har jeg kjøpt inn litt bolle-,muffins- og vaffelmiks så jeg har noe enkelt å lage til vi får besøk.Tenkte å bake bollene nå før jul,så bare fryser jeg de ned og er ferdig med de til gjestene kommer.Regner egentlig med at det blir fullt hus her til tider,men skal nå prøve å be om litt alene tid også.Som regel skal vel det gå greit også:)
 
Her er det enkelt og greit!!! Ingen besøk på sykehuset, de får pent vente til vi er hjemme!
 
Foreldrene mine er mest sannsynlig på besøk hos oss når lillebror kommer (de bor på en annen kant av landet), så de skal få komme på besøk :-)
Men den første som får komme er storebror :-)

Venner får pent vente til vi er hjemme igjen :-)
 
Vet ikke helt faktisk! Kommer nok anpå hvordan jeg føler meg vil jeg tro..sist kom gud og hvermannsen innom- det ble litt i overkant og på kveldene var jeg utkjørt men de næreste i familien kan sikkert komme innom.Besøkene blir jo akkurat så lange jeg ønsker- ikke akkurat vanskelig å fnne på en liten unnskyldning for å måtte si adjø til besøket om en må:)
Er formen god er det kke sikkert vi blir så lenge heller!
 
Tar det som det kommer. Storebrødrene er uansett de som skal få oppmerksomhet når lillesøster kommer. ellers vil nok besteforeldre komme å se på lillevenn På sykehuset. Besøk utover det får vi se på. Hvordan formen er og sånn. Er slitsomt med besøk, og enda mer slitsomt når en har barn fra før..
 
Her tror jeg vi drar hjem og at de får komme på besøk de som vil. sist ble vi på sykehuset 16 dager og hadde ikke seng hjemme i huset vårt, da bodde vi hos foreldrene mine. Greit å ha husmorvikar, men savnet det å slappe av i huset mitt og ta i mot besøk slik jeg hadde sett for meg...

Bakte masse til besøkene som skulle komme, men siden de fleste kom da vi bodde hos foreldrene mine endte det meste opp i min mage... Har begynt litt på bollebakst og frysing, men tar det litt mer med ro denne gang;)

Nå gleder jeg meg sånn til hun kommer!
 
Kommer ikke til å bake noe som helst til ev besøkende- i min familie er det visst normalt med sengamat- sist fikk vi faktisk en svær kjele grøt (!?) og masse kaker..Kjempediett!
 
Jeg håper å få unnagjort det meste av besøket på sykehuset. Der er det fast visittid på to timer, og hvis ikke folk forlater blir de mint på det av de som jobber der. Jeg synes det er helt supert, for det er virkelig ikke alle som har vett til å komme seg hjem igjen.. Sist gang hadde "alle" vært på sykehuset, så da slapp vi det rennet når vi kom hjem, kunne bare slappe av og bli enda bedre kjent med den lille. Og ikke minst, alle er litt mer på tå hev når de er på sykehuset, de roer ned og snakker stille, og ingen reagerer på at de må gå når den lille skal spise. Når man er kommet hjem sitter de nesten oppi puppene og skal se... Ikke kult.
 
Har bestemt meg for å reise hjem så fort som mulig, så her blir det bare storesøsken på besøk på sykehuset.
 
Sist jeg lå på føden fikk jeg besøk av kun min familie, mens denne gangen tror jeg samboerens familie også kommer. Altså, svigerforeldre og foreldre. Og dagen jeg skulle hjem kom både tanter, onkler, besteforeldre, oldeforeldre og mine tanter og onkler på besøk med kaker og blomster og alt som var. Veldig koselig, men samtidig ganske slitsomt. Regner igrunn med at de gjør det denne gangen også.

Jeg hadde også venninner som kom innom så fort jeg hadde stått opp om morgenen, og som gjerne kom på besøk HVER dag. Må innrømme å si at jeg syns det var litt slitsomt. Det tok vel 1 mnd's tid før ting begynte å roe seg.. Jeg orker ikke det denne gangen, og tror nok jeg må si ifra. Men hvordan sier man ifra at man trenger litt alenetid liksom?!
 
I Skien så får ikke andre enn far,søsken og besteforeldre komme på besøk på sykehuset(hvertfall det vi fikk beskjed om),og det syns jeg er helt i orden egentlig.Er mulig bestevenninna mi får sniki seg til en titt,da hun jobber på sykehuset og jeg har gitt henne klar beskjed om at i januar skal hun jobbe mye :P Men siden broren min har 3 unger,og det er opp til 1 time å komme seg til Sandefjord på vinteren, så er det lettest at vi bare tilbringer noen timer sammen hos mamma og pappa før vi drar hjem til oss. Så kan samboer sin familie komme hjem til oss,når det passer for oss. Kommer nok til å gi beskjed om at jeg gjerne vil de skal høre om det er greit de kommer på besøk,og ikke bare møter opp med forventning om å se henne.
 
JEg regner med at vi får besøk av pappan og søsken (helst) daglig. Men må se det an litt siden vi har en times kjøring hver vei. Ellers får vi vel tradisjon tro besøk av besteforeldre og tanter og onkler. Synes det er koselig med besøk på sykehuset. Dagene brukes jo til avslapping og å bli kjent med babyen, så når kvelden kommer kan det være koselig med litt voksenbesøk.

Venner og kjente får komme på besøk etter at vi er hjemme og veletablert der. Jeg kjenner jeg er mer restriktiv på besøk etter at vi har kommet hjem, for det er da vi trenger tid for oss selv til å komme inn i nye rutiner og bli kjent med babyen.
 
Me tar det litt som det kjem, men ingen får lov å komme på lange overnattingsbesøk før me seier me er klare for det. Heilt uaktuelt å avtale det på forhånd, slik me gjorde sist. Da hadde me folk buande hos oss i 3 veker i strekk, og det var superslitsomt (spesielt svigermor i 14 dagar....).
På sjukehuset så kjem det an på kor lenge me blir der. Forrige gang spurte me etter å få besøk, hadde så lyst å vise han fram, me var innlagt i 5 dagar, og hadde familierom så me kunne ta imot alt det besøket me ville. Hadde besøk av to venninner og mamma og sambo var der tre ganger :)
Denne gangen er det viktigaste at storebror får komme på besøk, og eg håpar at me kan reise heim fort :)
 
Her kommer kun storesøsken til sykehuset, resten må vente til vi har vært hjemme et par dager. Venner må vente enda lenger. Det er ingen servering her og fokuset ligger på ro og mak for storesøster som skal finne sin nye rolle med en baby i hus. Man får aldri de første dagene tilbake, verden kan vente.
 
Forrige gang var "alle" innom, og det var folk der fra tidlig til sent. Vi var rett og slett helt utslitt, så når ammeutfordringene og babygråt kom på natterstid var mamma'n helt på "felgen". Denne gangen skal vi begrense besøkene noe... Folk må jo ikke være så lenge for å komme å se på det lille vidunderet :) Man er sliten nok etter svangerskap og fødsel (jeg, i alle fall), så viktig å være flink til å begrense besøk så det bare blir kos :)
 
Her tar vi det litt som det kommer. Siden jeg hadde en dramatisk fødsel sist, og da var det veldig naturlig å la de som ville komme å se gutten våres i tilfelle han faktisk aldri fikk bli med oss hjem:( noe han heldigvis gjorde:) MEN...først og fremst er det far som skal hente storebror og ta han med seg. Så får vi se hvor mange dager jeg blir på sykehuset med tanke på hva vi rekker av besøk rett og slett. Men det som er greit er jo at på sykehuset er det besøktid. Det har man jo ikke akkurat hjemme. Litt vanskeligere å "hive" folk ut hjemme:p men på sykehsuet veit de når de må dra;) så, så lenge jeg er i fin form vil jeg nok bli ferdig med mye av besøket på sykehuset:) koselig det da, så går dagene der sikkert fort og raskt:)
 
I Skien så får ikke andre enn far,søsken og besteforeldre komme på besøk på sykehuset(hvertfall det vi fikk beskjed om),og det syns jeg er helt i orden egentlig.Er mulig bestevenninna mi får sniki seg til en titt,da hun jobber på sykehuset og jeg har gitt henne klar beskjed om at i januar skal hun jobbe mye :p Men siden broren min har 3 unger,og det er opp til 1 time å komme seg til Sandefjord på vinteren, så er det lettest at vi bare tilbringer noen timer sammen hos mamma og pappa før vi drar hjem til oss. Så kan samboer sin familie komme hjem til oss,når det passer for oss. Kommer nok til å gi beskjed om at jeg gjerne vil de skal høre om det er greit de kommer på besøk,og ikke bare møter opp med forventning om å se henne.
Det samme fikk jeg beskjed om da jeg fødte i skien sist, og det gjelder nok enda:) Svigermor jobber på barsel og føden, så hun ser jeg nok til uansett! Har litt småpanikk for at hun jobber på føden den dagen babyen bestemmer seg for å komme, hun har nemlig vakt den dagen jeg har termin... Skjønner godt at du velger å reise innom familien når du først er i området, litt stress å måtte reise frem og tilbake:)
 
Har jeg ikke tenkt så mye på. Har ikke så mye familie her at jeg ser at det kan bli en utfordring. Hans familie bor langt oppe i nord og min familie bor også en dagsreise unna. Om formen er som etter de to andre fødslene kan det nok bli greit med litt besøk. Pappaen kan jo være der på dagtid og storebrødrene kan komme innom på ettermiddagene, men tror ikke de synes det er stas å være der i timesvis. Blir nok bare innom å kikke og kose litt så er nok de klar for å dra hjem.
 
I utganspunktet så vil jeg ikke ha så mye besøk på sykehuset, men det kommer jo og an på formen min og hvilket rom vi får... ellers så er det liksom ikke så mange som har mulighet til å komme, pga min mor bor på andre siden av landet, samme gjør den ene broren min, andre broren min bor nermere men har ikk peiling på om han vil komme å se eller ikke men om han vil så skal han få komme å se en time eller to... samme gjelder min far. Ellers så er det svigers som er nermest å da er det sikkert min svigersøster som kommer oftest pga hun bor i byen jeg skal føde i, ellers så håper jeg de andre kan komme siste dagen slik at vi kan kjøre hjem i lag alle sammen. Det er godt mulig at vi bor hjemme til svigermor ette fødsel, er ikk sikkert vi finner vårt eget sted før den tid... Ellers har jeg 1 bestevennine(som sikkert og blir gumor) som kommer på sykehuse hvis hun er i nerhetn. Ellers når vi er kommen hjem så har jeg ikk peiling på hvem som kommer på besøk-kommer jo og an på hvor vi bor.... men håper at familie og nære venner har alle fått hilst på småen innen 1 mnd da...
 
Kommer nok veldig ann phvordan fødselen går, men er veldig opptatt at dette er en tid for meg,barnefaren og den lille. En dyrebar tid. Kjenner jeg meg selv rett så er jeg nok så stolt at jeg sprekker og vil at alle skal komme. Er ikke så veldig flink til å lytte til kroppen om jeg er sliten og er nok litt redd for at jeg skal pushe meg selv litt langt når det gjelder besøk. Heldigvis er samboeren god og ser når nok er nok;)
 
Back
Topp