Beroligende medikamenter og graviditet

Lysets Måne

Glad i forumet
Hei!

Jeg prøver å bli gravid for første gang, og har slitt med angst/panikkanfall i mange år. Prøver å slutte med Sobril, siden dette kan skade et eventuelt foster, men sliter veldig. Skal gå i kognitiv terapi... Har noen tips som kanskje har erfart lignende selv? Og, kommet bort fra avhengighet for å holde panikkanfall i sjakk?

Takknemlig for tips!!!![;)]
 
Hei!
 
Vet ikke om min situasjon kan sammenliknes helt med din. Men jeg har gått på cipralex i noen år, for behandling av panikkanfall og noe tvangstanker. Det er jo mer forebyggende enn sobril (som tas for å roe ned situasjonen når du er midt oppi d, hvis jeg ikke har tatt feil??) Jeg sluttet med cipralex noen uker før jeg sluttet på p-piller, og jeg har kanskje hatt ti yunge dager tilsammen hele svangerskapet. Så det har gått over all forventing! Men litt mer usikker og engstelig har jeg vært, men det er absolutt verdt det. Og så har jeg hele tida hatt familien min rundt meg, det har vært veldig viktig, de er der med en gang jeg trenger støtte. I tillegg har jeg gått til psykolog, noe som hjelper meg i tunge perioder. Har du lange perioder der du har det bra uten medisin, eller er d noenlunde konstante anfall du får?
 
 
 
Hei hei!

Takk for oppløftende svar[;)] Da er det håp!!! Jeg har mer konstante panikkanfall, som også virker irrasjonelle, siden jeg ikke har noen fobi. "Hverdagsangst" kanskje, for mye forskjellig ting jeg egentlig ikke er klar over, eller vil innrømme.
 
Håp er det:-) sikker på at d kommer til å gå veldig bra med deg. Og så hjelper det jo alltid litt å tenke på at angstanfall aldri er farlig, det er bare fryktelig ubehagelig!! Lykke til!
 
hei....jeg har gått på antidepressiva siden jeg var 17, (er nå 27), men i begge mine svangerskap måtte jeg slutte, jeg gikk på xanor, efexor og orfiril samtidig, og jeg var livredd for hva som kom til å skje uten de....'

men, det skjedde ingenting, jeg fikk beskjed av legen min at hormonforandringen i kroppen min kunne hjelpe til med å stabilisere depresjonene, og jaggu fikk han rett!! jeg levde et helt annet liv da jeg var gravid:)

men han advarte meg oxo om at etter endt svangerskap, kunne det komme tilbake igjen. og det gjorde det, 3 mnd etter fødselen av min første sønn...:(

samme opplegg med svangerskap nr 2, jeg kuttet ut medisinene, og har siden vært medisinfri:-)
min andre sønn er nå 8 mnd, og det har ikke kommet tilbake enda...(bank i bordet!)

må legge til at jeg har atypisk bipolar lidelse...men dette er det lengste jeg har vært stabil noengang siden jeg ble diagnostert:)

så det er håp å kutte medisinene under grav, ingen tvil om at det iallefall er til barnets beste, så om du kan få en så positiv respons av hormonene som jeg, så bare prøv det ut!

masse lykke til:)
 
Ja,der er håp!
Jeg gikk på sobril,og måtte slutte pga svangerskapet med min 1 fødte.
Og det gikk helt fint..var litt nervøs i begynelsen.. men så jo etterhvert at det gikk fint.
 
Måtte desverre begyne igjen etter noen mnder.
Sluttet etter et år igjen,og har nå vært uten angst/depresjon eller medesiner i snart 5 år!
 
Det er alltid håp[:D][;)]
 
Tusen hjertlig takk Ienis og Tova!!! [;)] For det første, oppløftende å høre om positive svangerskap! Angsten kan virkelig henge i, uff.... Jeg har trappet ned på Sobril nå, og det har vært tøft, men er på rett vei. Utrolig flott å høre at det går bedre med dere på sikt, selv om angsten kom tilbake kort etter fødsel. Det betyr mye for meg å høre at andre har greid å komme seg gjennom faktisk. Det gjør noe med innstillingen Ha snart en god helg!

Stor klem fra meg!
 
ORIGINAL: Lysets Måne

Hei!

Jeg prøver å bli gravid for første gang, og har slitt med angst/panikkanfall i mange år. Prøver å slutte med Sobril, siden dette kan skade et eventuelt foster, men sliter veldig. Skal gå i kognitiv terapi... Har noen tips som kanskje har erfart lignende selv? Og, kommet bort fra avhengighet for å holde panikkanfall i sjakk?

Takknemlig for tips!!!![;)]

 
heisann!
Jeg gikk på medisiner da jeg blei gravid å måtte slutte dette såg jeg veeeeeldig svart på, men pga hormoner som kommer under svangerskapet så gikk d så utroli fint aldri vært så stabil i mitt liv jeg:D så du må bare holde motet oppe å prøv å bli gravid å nyte d,eneste rådet jeg kan gi er å ikke gi opp samme hvor harde dager du kanskje får, der kjem noe positivt utav d:D
 
klems
 
Back
Topp