Belønninssystem?

hemmelignå

hemmelignå

Glad i forumet
Fant denne artikkelen på dagbladet der det blir skrevet litt om belønningssystem av Jesper Juul.
 
http://www.dagbladet.no/2009/10/13/magasinet/jesper_juul/samliv/relasjoner/familie/8550172/
 
 
Hva synes dere om belønningssystem? Og hva tenker dere i forhold til hva han skriver?
 
Jeg har egentlig vært positiv til det, men ble litt usikker etter å ha lest dette. [8|] Gjelder dette i hjemmet også? Er det virkelig en billig og kortsiktig løsning?
 
Jeg syns belønnings system er mildt sagt no forbanna tull!!! Hvordan skal det gå med de barna når de vokser opp og forventer å få belønning for alt mulig!??!! Tullball!! [:)] mener nå jeg da...
 
ORIGINAL: Refleksheks

Det jeg tenker om det og min egen datter - er at jeg ønsker at det å glede andre med sin oppførsel skal være belønning nok [;)] 
Altså - at hun ser og hører hvor stolte vi blir når hun f.eks sitter pent og spiser og ved andre "gjøremål"/ting hun gjør på flotte måter.
Jeg er litt skeptisk til hvordan fremtiden til barn som hele tiden skal HA noe for hver minste ting de gjør.
(Selvsagt, det samme kan en jo si om overdreven bruk av ros kanskje)

 
Nå mener jeg ikke at de skal få noe ved å oppføre seg, men litt a là det Nanny 911 driver med. De gjør seg fortjent til f.eks tv-tid, data-tid, gå på kino, gå i lekeland e.l ved å hjelpe til.
 
Så dette i praksis på en skole i England mens jeg studerte, der fikk elevene en klinkekule dersom de gjorde noe positivt (åpna døren for lærer, huska å rekke opp hånda, hjalp en annen elev.. var i småskolen). Da glasset med klinkekuler var fullt fikk elevene 15 minutt til fri disposisjon. De kunne også samle, slik at de fikk sett en tegnefilm, leke e.l.
 
Syntes i utg.punktet dette virka positiv jeg, men det er jo akkurat det Jesper Juul mener er kortsiktig [8|]
 
 
syns det er forferdelig at samfunnet har utviklet seg slik at man må gi belønning hver gang man gjør noe "riktig". Det er en selvfølge og man burde få skryt som "belønning".

Jeg er fra byen de skriver om og håper for guds skyld ikke det er slik her når sønnen min begynner på skolen!
 
jeg har aldri syntes noe om å belønne det jeg anser som "forventet oppførsel" - hverken for min egen del eller for mitt barn sin del..
gjør barnet derimot ting man ikke kan forvente, eller man pålegger det oppgaver som er "utenfor normalen" - så syns jeg belønning kan være på sin plass.. det være seg penger til eldre barn, eller "ting og opplevelser" til yngre barn..
 
I helgen var tobias kjøpesenterunge hele lørdagen, og forventet oppførsel var hyl og skrik hele dagen lang..
han oppførte seg derimot eksemplarisk - så vi avsluttet dagen med vaffel og is på kafe, og jeg fortalte han hvor fint det hadde vært å gå med han i dag fordi han hadde vært så grei [:)]
(en treåring har en viss begrensning i tålmodighet på kjøpesenter nemlig.. iallefall min treåring [8D])
 
jeg er heller ikke tilhenger av "hvis du gjør sånn og sånn så skal du få det og det" - selv om det er vanskelig å overholde i praksis.. Det er veldig lett som en enkel utvei hvis man gjerne skal ha ting gjort, men man biter seg selv i rumpa fordi ungene ofte vil forvente det samme neste gang..
Men det vet jeg jo.. så da er det jo bare meg selv jeg har å takke [:D]
 
ORIGINAL: catgun

syns det er forferdelig at samfunnet har utviklet seg slik at man må gi belønning hver gang man gjør noe "riktig". Det er en selvfølge og man burde få skryt som "belønning".

Jeg er fra byen de skriver om og håper for guds skyld ikke det er slik her når sønnen min begynner på skolen!


Nei, da er det jo mye bedre at han går i en klasse med 29 umotiverte og bråkete unger og får ikke noe som helst ut av skolehverdagen sin! Det er jo flott at elevene lærer å se sammenhenge mellom god atferd og konsekvens, at det de gjør bra faktisk blir sett!
Før i tiden kunne lærerne disiplinere elevene på en helt annen måte en hva de kan i dag, da måtte elevene følge med og sitte rolig for å unngå straff. Nå forventes det bare at de oppfører seg pent helt av seg selv og det er det mange som ikke klarer! Mange har 0 motivasjon for å gå på skolen, de driter rett og slett i det. Hvis det at de får en liten belønningen for innsatsen sin gjør at de faktisk yter noe synes jeg det er fantastisk! Hadde du gått på jobb uten lønn?
 
Hentet fra Dabladet onsdag 09.08.2006
Underlig kritikk av Djupedal

Det er en myte at man ikke skal gi ros og belønning for normal folkeskikk i skolen. Kunnskapsministerens
satsing på forskningsbaserte programmer for disiplin er intet enkeltinitiativ tatt av en sosial- demokratisk
inspirert SV'er.

Willy-Tore Mørch Professor i psykologi

DEN 9 JULI I ÅR gikk kunnskapsminister Øystein Djupedal ut med hvordan
skolemyndighetene vil skape ro i norske klasserom slik at elevene i større grad kommer i
læreposisjon i forhold til skolefagene. Bakgrunnen er at det har vært en økende tendens til
atferdsproblemer og mobbing i norske skoler. Norske elever har også oppgitt at 40% av dem
blir plaget av støy og uro i klasserommet (OECD). Kunnskapsministeren forteller at han vil
innføre forskningsbaserte programmer med påvist effekt i skolen og han nevner PALS
(Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen) som et eksempel.
Kunnskapsministerens satsing på forskningsbaserte programmer er intet enkeltinitiativ tatt av
en sosialdemokratisk inspirert SV,er som det antydes i noen av leserinnleggende i kjølvannet
av Djupedals utspill. Myndighetene har lenge bekymret seg over den behandling som barn og
unge med atferdsproblemer har fått både innen psykisk helsevern, barnevern og skole. Det
kan være hensiktsmessig å se litt på den kontekst som Djupedals offentliggjøring den 9 juni
må sees i.

18-19 SEPTEMBER 1997 arrangerte Norges Forskningsråd (NFR) etter initiativ fra
daværende Sosial-og Helsedepartementet og Barne-og familiedepartementet en
ekspertkonferanse om effektive behandlingsmetoder ved alvorlige atferdsforstyrrelser.
Departementene etterlyste spesielt systematisert og anvendelig kunnskap om årsaksforhold,
forebygging og effektivitet av ulike behandlingsmetoder. Under ekspertkonferansen ble det
nedsatt en ekspertgruppe med følgende mandat: «På grunnlag av den kunnskap som
fremkommer på ekspertkonferansen, skal den nedsatte ekspertgruppen fremlegge en skriftlig
redegjørelse om hvilke tilnærminger som anbefales om forebygging og behandling i arbeidet
med barn og unge med atferdsvansker.» Rapporten forelå i august 1998 i NFR's
publikasjonsserie med tittelsen «Barn og unge med alvorlige atferdsvansker - hva kan nyere
viten fortelle oss? - hva slags hjelp trenger de?» I etterkant av dette har Atferdssenteret i Oslo og et samarbeidsprosjekt mellom
Regionssentrene for barn og unges psykiske helse (RBUP) ved Universitetene i Tromsø og
Trondheim (NTNU) arbeidet med å importere, evaluere og implementere tre anbefalte
programmer for forebygging og behandling av atferdsvansker hos barn og unge: «De utrolige
årene», Multisystemisk Terapi (MST) og Parent Management Training Oregonmodellen
(PMTO). PALS er skoleversjonen av PMTO mens «De utrolige årene» har en egen
barnehage- og skoleversjon basert på lignende prinsipper som PALS og som nå evalueres i
norske skoler. I tillegg har Universitetet i Bergen utviklet et veldokumentert program mot
mobbing i skolen (Olweusprogrammet) gjennom mange år.

SIDEN 1999 HAR DISSE programmene vært utprøvd i Norge og siden 2003 har det foregått
en landsomfattende spredning av dem, både innen psykiske helsevern, kommunale helse-og
sosialtjenester, statlig barnevern (Bufetat) og skoleverket. Mandatene for denne spredningen
finner man i St.meld. nr. 16, 2002-2003 (Folkehelsemeldinga Kap. 10.3.3. Psykisk Helse),
Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse (2004) og St. prop. Nr 1, 2003
(Statsbudsjettet), (se avsnitt: Utdanning og forskning om atferdsproblemer, s. 173).
I skolesektoren finner man tilsvarende mandater i Stortingsmelding nr. 30, «Kultur for
læring» hvor det settes fokus på behovet for en kvalitetsheving i skolen, og høsten 2006 skal
«Kunnskapsløftet» iverksettes. Visjonen både i St.meld. nr. 30 og i «Kunnskapsløftet» er å
skape en bedre kultur for læring i skolen.

NORSKE SKOLER HAR IKKE, inntil disse nye programmene ble tilgjengelige, maktet å
forebygge økende uro, atferdsproblemer og mobbing i skolen. Oppfinnsomme lærere har
forsøkt hjemmesnekrede tiltak (ekstaoppgaver, gjensitting), konsulentfirmaer har tilbudt
skolene udokumenterte programmer (prikkbelastning for regelbrudd) og skoleverket har
forsøkt å løse problemene med administrative tiltak som assistentstillinger knyttet til
enkeltelever (ofte ufaglærte) eller spesialpedagogiske tiltak rettet mot enkeltelever i klassen
(ta den urolige eleven ut av klasserommet og gitt vedkommende et spesialtilbud alene med en
pedagog). Ingen av forsøkene har vært evaluert og ingen av tiltakene har virket.
Det er derfor underlig å lese noen av kommentarene fra fagfolk om Djupedals
offentliggjøring. Professor Einar Skaalvik har «ingen tro på belønningssystemet til Djupedal»
(Dagbladet 10.7). Han sier videre at «Problemet er at det (belønningssystemet) signaliserer at
man ikke forventer ordentlig oppførsel uten belønning.» Pedagog Birgitte J. Lisland mener at
«Å premiere vanlig folkeskikk og forventet oppførsel i skolen på vanlige barn kan ha negative
konsekvenser for oppdragelsen» (Dagbladet 2.8). Lisland mener også at PALS er et
spesialpedagogisk tiltak og må ikke brukes overfor alle elevene, bare på enkeltelever med
store problemer med foreldrenes samtykke.

SKÅLVIKS PÅSTAND om de manglende forventninger er ikke dokumentert noen steder og
er en teoretisk påstand som fremmes av pedagoger over alt hvor vi møter dem. Man kan
undres hvor de har det fra. Faktum er tvert i mot. Forskning viser at barn utvikler
forventninger gjennom ros og belønning og de gjør seg ikke avhengig av dem. Faren ved
Skaalviks påstand er at den styrer lærere til ikke å gi ros og belønning på bra atferd og i stedet
gi reprimande på gal atferd. Forskning viser at denne strategien skaper mer uro. Lisland er
inne på noe av det samme. Det er en myte at man ikke skal gi ros og belønning for normal
folkeskikk. Det er gjennom ros og belønning at voksensamfunnet forteller barna hva som er
normalt og det er dermed absolutt bra for oppdragelsen. Lislands påstand om at PALS er et
spesialpedagogisk tiltak som bare kan brukes på de vanskeligste barna, er feil. PALS og de
andre forskningsbaserte programmene hjelper læreren til å bli god i klasseledelse.
Klasseledelse er å lede elevene til å komme i læringsposisjon slik at de kan lære innholdet i
skolefagene, altså å være rolige, oppmerksomme og få positive relasjoner til læreren. Derfor
er disse programmene skoleomfattende (involverer alle lærere og elever). Forskning viser at
skoleomfattende programmer er det mest virkningsfulle. De skaper felles holdninger og
utvikler felles kunnskap i lærerstaben som fremmer samarbeid og forebygger konflikter.

BELØNNINGSSYSTEMER er bare et lite element i disse programmene. Alle programmene
har strategier for forebygging av atferdsproblemer, positiv relasjonsbygging mellom lærer og
elev, hjem og skole, motivasjonssystemer, metoder for utvikling av sosial kompetanse hos
elevene, konsekvensstrategier for atferdsproblemer og evalueringsrutiner. Det er gjennom
dyktig forvaltning av disse pedagogiske metodene vi skaper bedre kultur for læring slik at de
kan lære matematikk, lesning og skrivning. Med Skaalviks og Lislands holdninger får vi
urolige elever. Det vet vi fordi de har fått praktisere sine strategier i årtier og OECD
rapportene viser oss resultatet.


Det må være innmari lettvint å være Juul å sitte å kritisere, men alikevel ikke måtte komme med ett eneste konkret tiltak mot atferdsvansker i skolen! Klart han blir populær av å skrive at motivasjonen skal komme av seg selv og man skal ikke måtte belønne god atferd, men nå er jo dette prøvd i skolen i mange år uten at det har hjulpet noe som helst! Kanskje på tide å prøve noe nytt?
 
ORIGINAL: jinta85

Hentet fra Dabladet onsdag 09.08.2006

Det må være innmari lettvint å være Juul å sitte å kritisere, men alikevel ikke måtte komme med ett eneste konkret tiltak mot atferdsvansker i skolen! Klart han blir populær av å skrive at motivasjonen skal komme av seg selv og man skal ikke måtte belønne god atferd, men nå er jo dette prøvd i skolen i mange år uten at det har hjulpet noe som helst! Kanskje på tide å prøve noe nytt?

 
Var det jeg også tenkte da jeg var å besøkte den skolen i England. At dette kanskje var noe å prøve for oss i Norge [:)]
 
Greit å få litt flere sider av en sak [:)] Takk for info!
 
Jeg syns belønningssystemer kan være et godt SUPPLEMENT til andre tilnærminger. Så lenge det ikke overskygger SAMTALEN og dialogen ellers, så kan det være et nyttig verktøy.
 
Belønningssystemer er jo en gammelt, kjent verktøy i arbeid med psykisk utviklingshemmede. Har sett noen skrekkeksempler oppigjennom der fokuset på dette har tatt helt av, der den atferdsanalytiske tilnærmingen mer hemmer utvikling og vekst, heller enn å fremme. Men også her har det skjedd mye, man legger i større grad vekt på den medmenneskelige dialogen og hverdagssamtalen, som igjen har vist seg å blant annet fremme språkutviklingen, redusere utfordrende atferd, og som på alle måter har høynet livskvaliteten deres. Men altså, som et supplement....
 
nå orker ikke jeg å lese den artikkelen nå, men min mening om belønning er ikke at det er tull.. Altså her i gården tjener hun seg opp klistermerker.. det er kjempe stas for feks å rydde, hjelpe til, +++ ol. når hun blir større så vil hun få et samme skjema der det eks står:
Rydde leker 5 kr (pr dag)
gå ut med søpla 5 kr
rydde ut og inn av oppvaskmaskin
rydde rommet
osv og da tjener hun sine ukepenger.
samme som oss voksene gjør vi ne jobb så får vi penger for det...
 
vil bruke det samme på minste jenta også..
Vet i barnehagen til venninnen min sin datter får dem klistermerker når dem klarer å tisse på doen ( vet ikke om det er alle men hvertfall dem som trener med å slutte med bleie)
 
Syns Juul er veldig krass og lite reflektert i dette innlegget. Er det ikke flott at barna lærer at god oppførsel gir goder og fordeler?? Er det ikke sånn i det voksne livet også da? Selv om god oppførsel ikke gir "pogs" for oss voksne så gir det jo sosiale fordeler, men dette er kanskje litt vanskelig for barn å se, de trenger ofte å se mer konkrete reultater.
Hadde vært enig at det var bekjyrmringsfullt hvis det var materielle belønninger i ett sett, men belønning som tid med læreren, hyggelige aktiviteter må da bare være flott.

Er VELDIG for bruk av skryt, oppmuntring og belønning, fremfor straff og negativitet.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp