bekymringsmelding?

NøtteKnøttet

Elsker forumet
Hva skal til for at DU ringer inn en bekymringsmelding til barnevernet?


Mini er på en fritidsaktivitet hvor en forelder kjefter (etter min mening) helt ekstremt mye på barna sine, hyler og skriker... Barna får ingen muligheter til å oppføre seg bra, hvis dere skjønner? For de vet jo egentlig aldri hva som er forventet. Ingen forvarsler eller klare beskjeder i forkant (av det vi kan se). Tenker litt sånn at hvis hun ikke klarer å styre sinnet sitt blandt ukjente mennesker på den måten, hva "tillater" hun seg å gjøre når de er hjemme uten andre mennesker...?[&o]
Er det bare jeg som mener dette er overgrep? Ikke fysisk overgrep, men det er jo en form for overgrep?

Første gangen tenkte jeg litt sånn "hun kan jo ha en ekstremt dårlig dag/være sliten", men nå har det vært sånn hver gang vi har vært der. Er dette noe barnevernet kan ta tak i og hjelpe familien? (aner ikke om det er to foreldere i bildet eller bare en og vet egentlig bare fornavnet på barnet)
 
hadde latt det ligge jeg... spesielt med tanke på at du ikke kjenner vedkommende, eller barnet i heletatt. Du vet ikke noe om hvordan barnet oppfører seg om forelderen ikke hadde sagt ifra til barnet.
 
Eg syns at i sånne tvilstilfeller skal ein alltid tenke HVA HVIS?! Og faktisk heller gi beskjed enn at det kanskje er barn som går å har det vondt...
Kanskje undersøke og høyre litt rundt med andre om dei har sett/høyrt noko?... Nevne det til bgh så dei kan holde utkikk..?
 
Enig med innlegget over her! Bedre å bry seg litt for mye!
 
ORIGINAL: vetlemeg

Eg syns at i sånne tvilstilfeller skal ein alltid tenke HVA HVIS?! Og faktisk heller gi beskjed enn at det kanskje er barn som går å har det vondt...
Kanskje undersøke og høyre litt rundt med andre om dei har sett/høyrt noko?... Nevne det til bgh så dei kan holde utkikk..?


Er akkurat det jeg tenker også.

Vi vet egentlig ikke så mye mer om de enn det vi ser når vi treffes på den aktiviteten vi har til felles, så aner ikke hvor de bor og hvilken barnehage barna går i.
 
ORIGINAL: *yummymummy*

hadde latt det ligge jeg... spesielt med tanke på at du ikke kjenner vedkommende, eller barnet i heletatt. Du vet ikke noe om hvordan barnet oppfører seg om forelderen ikke hadde sagt ifra til barnet.


Ja, er jo pga dette jeg er usikker på hva jeg burde gjøre...
Men i mine øyne kan man fint si i fra til et barn uten å glefse (hver gang)! Og hører ikke barnet når de har fått en beskjed/advarsel så ja, men det er aldri snakk om noe advarsel.
Det er alltid lett å se og mene noe utenifra når man ikke er i situasjonen selv, men i mine øyne virker det som om denne forelderen kan trenge litt hjelp/veiledning.
 
ORIGINAL: Fru Lettrørt

ORIGINAL: vetlemeg

Eg syns at i sånne tvilstilfeller skal ein alltid tenke HVA HVIS?! Og faktisk heller gi beskjed enn at det kanskje er barn som går å har det vondt...
Kanskje undersøke og høyre litt rundt med andre om dei har sett/høyrt noko?... Nevne det til bgh så dei kan holde utkikk..?


Er akkurat det jeg tenker også.

Vi vet egentlig ikke så mye mer om de enn det vi ser når vi treffes på den aktiviteten vi har til felles, så aner ikke hvor de bor og hvilken barnehage barna går i.


Da veit eg egentlig ikkje altså.. [&:]
Eg kjem fra ein liten plass så her hadde saken sikkert blitt heilt anleis...
 
Hvis det er "alt" kommer ikke barnevernet til å gjøre noen ting. Men mulig mor hadde fått seg en støkk og sett på seg selv med andre øyne...( men neppe), for de er jo pliktig til å innkalle til en samtale.
Jeg hadde trolig lakt saken ligge[:)]
 
Er det vanlig kjeft eller er det hyling og skriking som gjentar seg? Er stor forskjell på det.
 
ORIGINAL: jinta85

Er det vanlig kjeft eller er det hyling og skriking som gjentar seg? Er stor forskjell på det.


Det er mye hyling og skriking.
Ingen av barna er i trassalderen, så går ikke på det...
 
ORIGINAL: Fru Lettrørt

ORIGINAL: jinta85

Er det vanlig kjeft eller er det hyling og skriking som gjentar seg? Er stor forskjell på det.


Det er mye hyling og skriking.
Ingen av barna er i trassalderen, så går ikke på det...


Hva sier magefølelsen at du bør gjøre da?
 
La det være, gå å snakk med henne heller å bli kjent med dem før du kanskje begynner å blande BV inn..
 
Kanskje du kunne hilse på og prøve å prate med/bli kjent med vedkommande?

Om ho bruker kjeft, kjem jo litt an på kva som blir sagt og, dersom det er tydeleg nedsettande, ydmjukande eller liknande er det jo faktisk ikkje lov. Men "vanleg" ordbruk kan jo rett og slepp ha blitt ein vane å bruke mykje stemme. Både for mor og barn..?
 
ORIGINAL: Enaj

Bekymringsmelding fordi noen kjefter på barna sine, jaja... nå har jeg hørt det også [:-]

La det for gudskyld ligge!



sign!

OMG[:-]
 
Hvis noen står og hyler og skriker til barna sine hver gang man ser dem ser jeg det absolutt som en grunn til å bry seg ja!
Da er det snakk om mer enn normal kjefting! Første steget trenger ikke være å ringe BV, men det går ann å vise at en bryr seg, enten ved å ta kontakt med mor eller andre som har bedre grunnlag å ta en avgjørelse på enn det en har selv.
 
Jeg sier følg magefølelsen. Konstant kjeft, spesielt ute blant folk, er krenkende for barnet og da er det ulovlig. Dere som sier at bv ikke gjør noe med det; er ikke det opp til dem å avgjøre? Kan ligge mye annet bak. Det er jo ikke sånn at de kommer og fjerner barna helt uten videre. Kanskje moren er sliten og bare trenger litt avlastning? Kanskje hun ikke har tenkt over oppførselen sin og forandrer på det etter en samtale? Eller kanskje de trenger mer omfattende hjelp? Jeg hadde ringt. Er det ikke nokk historier i media om barn som går gjennom ufattelige lidelser fordi ingen melder/melder for sent? Jeg tenker litt som deg HI. Når oppførselen er slik ute blant folk, hvem aner hva som skjer innenfor husets fire vegger.. [&:]
 
ORIGINAL: Enaj

Bekymringsmelding fordi noen kjefter på barna sine, jaja... nå har jeg hørt det også [:-]

La det for gudskyld ligge!



SIGN!
 
ORIGINAL: vetlemeg

Eg syns at i sånne tvilstilfeller skal ein alltid tenke HVA HVIS?! Og faktisk heller gi beskjed enn at det kanskje er barn som går å har det vondt...
Kanskje undersøke og høyre litt rundt med andre om dei har sett/høyrt noko?... Nevne det til bgh så dei kan holde utkikk..?
 
Hørte nettopp på radioen om at nabovarsling til BV har gått ned og de ønsket at mennesker skulle bry seg mer om hva som skjedde hjemme hos andre...
 
ORIGINAL: Sicily

Jeg sier følg magefølelsen. Konstant kjeft, spesielt ute blant folk, er krenkende for barnet og da er det ulovlig. Dere som sier at bv ikke gjør noe med det; er ikke det opp til dem å avgjøre? Kan ligge mye annet bak. Det er jo ikke sånn at de kommer og fjerner barna helt uten videre. Kanskje moren er sliten og bare trenger litt avlastning? Kanskje hun ikke har tenkt over oppførselen sin og forandrer på det etter en samtale? Eller kanskje de trenger mer omfattende hjelp? Jeg hadde ringt. Er det ikke nokk historier i media om barn som går gjennom ufattelige lidelser fordi ingen melder/melder for sent? Jeg tenker litt som deg HI. Når oppførselen er slik ute blant folk, hvem aner hva som skjer innenfor husets fire vegger.. [&:]

Høres fornuftig ut[:D] Å prøve å ta kontakt og bli litt kjent med mora først syns jeg også er en god idè[;)]
 
Back
Topp