Bekymringer

Hørte nettopp på babyforum sin podcast, ble nevnt noe der om at spontanabort er vanlig i uke 8/9? Er det ikke slik at sjansene minsker for hver uke? Leser og hører så mye forskjellig at jeg blir helt forvirrao_O
Du har sikkert googla deg frem til det selv, men FHI sier følgende: «Hvis et levende foster er til stede ved uke 8, er risikoen for fostertap de neste 20 ukene på 3 prosent. For mødre under 30 år er tallet under 2 prosent. For mødre over 40 år er tallet mellom 5-10 prosent. Mors alder er svært avgjørende for forekomsten av spontanabort.» https://nhi.no/graviditetsoraklet/mor/svangerskapsuke-7/
 
Skikkelig beskymret for at lille fortsetter å utvikle seg. En uke siden sist ultralyd hvor jeg så hjerteaktivitet. Må prøve å få til ny ultralyd så raskt som mulig..
 
Litt utenfor dette med selve graviditeten, men:
Jeg har en jobb der det må mye tilrettelegging til når man blir gravid. Jeg elsker jobben, og gleder meg veldig til å bli mor.
Likevel får jeg en slags fomo der jeg er redd for å gå glipp av muligheter når jeg er gravid/skal i permisjon. Jeg har mål og ønsker når det gjelder jobb, men kan ikke utsette familie for alltid pga jobb.
Man skal jo ha de samme rettighetene som gravid, som når man ikke er det. Men føler meg likevel som en belastning og redd for ikke å bli prioritert fordi det var «mitt valg» å bli gravid nå.
Kanskje teit å bekymre seg for, men det skurrer litt bak i hodet likevel.
 
Litt utenfor dette med selve graviditeten, men:
Jeg har en jobb der det må mye tilrettelegging til når man blir gravid. Jeg elsker jobben, og gleder meg veldig til å bli mor.
Likevel får jeg en slags fomo der jeg er redd for å gå glipp av muligheter når jeg er gravid/skal i permisjon. Jeg har mål og ønsker når det gjelder jobb, men kan ikke utsette familie for alltid pga jobb.
Man skal jo ha de samme rettighetene som gravid, som når man ikke er det. Men føler meg likevel som en belastning og redd for ikke å bli prioritert fordi det var «mitt valg» å bli gravid nå.
Kanskje teit å bekymre seg for, men det skurrer litt bak i hodet likevel.
Kjenner meg veldig igjen!! Tror det skal bli godt å bare få sagt i fra til jobben. Husk at menn også må i fødselsperm, selv om det som regel er litt kortere :) Og som du sier, man kan ikke utsette barn for alltid om man vil ha det! Så det får jobben bare finne seg i :)
 
Og tror mange blir «nedprioritert» på jobb fordi de selv ønsker det, mange vil ha mer tid til barn (deltid) etter perm og mer stabile arbeidstider, og gjerne mindre ansvar. Kanskje ikke alle steder, men i hvert fall der jeg jobber. Jeg har inntrykk av at de som ønsker en karriere klarer det, om det så blir pushet noen år pga barn :)
 
Back
Topp