Bekymringer

Heiheihå

Andre møte med forumet
Heisann!
Er 6+0 uker på vei i dag og jeg merker at tiden har gått veldig sakte til nå... Jeg bekymrer meg hver eneste dag for at jeg skal miste dette barnet og jeg klarer nesten ikke å vente til 12 uker har gått. Jeg synes det er veldig synd at jeg ikke klarer å nyte tiden jeg har nå og være glad for at jeg har blitt gravid, har ikke helt klart å glede meg særlig over denne graviditeten enda. Når jeg har fått utelukket blødning etter hvert dobesøk, går jeg over til å tenke at fosteret har stoppet å utvikle seg. Det er nesten sånn at jeg håper at jeg skal bli ferdig med det nå slik at jeg slipper å få denne nyheten lenger ut i svangerskapet.. Har første tidlige ultralyd neste uke og gruer meg skikkelig til å få høre hvordan det går, men samtidig gleder jeg meg på svar. Men så er det jo slik at jeg blir nødt til å ta ultralyd hver uke hvis jeg ikke skal bekymre meg, siden ting kan skje hele tiden (og det er jo ikke aktuelt). Føler at dette kan bli noen lange uker…

Beklager for langt innlegg, men trengte å lette litt på tankene her nå kjente jeg:rolleyes: Kom gjerne med gode tips til hvordan jeg kan håndtere disse bekymringene fremover. Kan nevne at dette er første graviditet og alt er ganske nytt for meg!
 
Heisann!
Er 6+0 uker på vei i dag og jeg merker at tiden har gått veldig sakte til nå... Jeg bekymrer meg hver eneste dag for at jeg skal miste dette barnet og jeg klarer nesten ikke å vente til 12 uker har gått. Jeg synes det er veldig synd at jeg ikke klarer å nyte tiden jeg har nå og være glad for at jeg har blitt gravid, har ikke helt klart å glede meg særlig over denne graviditeten enda. Når jeg har fått utelukket blødning etter hvert dobesøk, går jeg over til å tenke at fosteret har stoppet å utvikle seg. Det er nesten sånn at jeg håper at jeg skal bli ferdig med det nå slik at jeg slipper å få denne nyheten lenger ut i svangerskapet.. Har første tidlige ultralyd neste uke og gruer meg skikkelig til å få høre hvordan det går, men samtidig gleder jeg meg på svar. Men så er det jo slik at jeg blir nødt til å ta ultralyd hver uke hvis jeg ikke skal bekymre meg, siden ting kan skje hele tiden (og det er jo ikke aktuelt). Føler at dette kan bli noen lange uker…

Beklager for langt innlegg, men trengte å lette litt på tankene her nå kjente jeg:rolleyes: Kom gjerne med gode tips til hvordan jeg kan håndtere disse bekymringene fremover. Kan nevne at dette er første graviditet og alt er ganske nytt for meg!
Er i akkurat samme båt som deg å synes dette er veldig tøft.. jeg prøver å holde meg opptatt men ikke alltid like lett ❤️
 
Jeg er også konstant bekymret! Jeg er 5+6 idag.. men skal prøve å få til en privat time hos en jordmor om 2 uker. Inntil da bare nyter jeg at jeg har symptomer og håper at det ikke går over.
 
Jeg er også konstant bekymret! Jeg er 5+6 idag.. men skal prøve å få til en privat time hos en jordmor om 2 uker. Inntil da bare nyter jeg at jeg har symptomer og håper at det ikke går over.
Jeg er 6+6 Idag og skal til jordmor og på priv UL på tirsdag ❤️
 
Jeg føler på akkurat det samme og er 6+1. Har prøvd i 12 måneder og dette er første gang det «klaffer». Orker ikke tanken på at dette ikke går og at vi må prøve ytterligere 12 mnd.. MEN! Jeg har bestemt meg for å dele nyheten med mine nærmeste og glede meg over nyheten sammen med dem. For meg hjelper det å snakke med flere om graviditeten og bekymringene, jeg syns det ufarliggjør det hele. Jeg tenker også at skulle det ikke gå veien, så trenger jeg deres støtte og forståelse. (Men må innrømme at jeg er redd for at jeg «jinxer» det ved å fortelle om det, men det gir likevel mer lykke enn bekymring å dele)
 
Litt godt å høre at jeg ikke er den eneste som går med disse bekymringene, selv om det også er vondt å høre at flere har det sånn. Har også vurdert selv å fortelle om graviditeten til de nærmeste.

Hvor mange tidlige ultralyder tenker dere å ta?
 
Føler veldig med deg!! Første graviditeten her også, og jeg syns dagene går kjempesakte fordi jeg bruker mye tid på å bekymre meg. Jeg har bestemt meg for at jeg skal prøve å slappe av hvis de finner hjertelyd neste uke, har lest at sannsynligheten for at det går dårlig hvis hjertet/fosteret ser bra ut da er under 5% :) Ser fram til å endelig dele det med noen av de nærmeste etter det! Har holdt igjen fordi jeg har vært så sikker på å miste og ikke vil «skuffe» noen :sorry:
 
Litt godt å høre at jeg ikke er den eneste som går med disse bekymringene, selv om det også er vondt å høre at flere har det sånn. Har også vurdert selv å fortelle om graviditeten til de nærmeste.

Hvor mange tidlige ultralyder tenker dere å ta?
Jeg tenker i hvert fall 2, en ca 7+0 (neste uke) og en rundt 12 uker! Men mulig det blir en i mellom der også :happy8
 
Føler veldig med deg!! Første graviditeten her også, og jeg syns dagene går kjempesakte fordi jeg bruker mye tid på å bekymre meg. Jeg har bestemt meg for at jeg skal prøve å slappe av hvis de finner hjertelyd neste uke, har lest at sannsynligheten for at det går dårlig hvis hjertet/fosteret ser bra ut da er under 5% :) Ser fram til å endelig dele det med noen av de nærmeste etter det! Har holdt igjen fordi jeg har vært så sikker på å miste og ikke vil «skuffe» noen :sorry:
Syns det er så vondt å lese at man er redd for å skuffe noen! Kjenner meg igjen, men er nok ingen som vil ha dette barnet mer enn deg og alle rundt vil bare føle meg deg, og det er noe helt annet enn skuffelse❤️

Jeg skal ta en ultralyd litt ut i uke 7, men har ikke tenkt lengre enn det!
 
Vet godt hvordan du har det!! Syns disse første ukene er helt grusomme:rolleyes:med symptomer som er av og på, og et par dårlige erfaringer fra før, så syns jeg det er helt jævlig egentlig....venter på ul som er om 6 dager, føles sykt lenge til :meh:

Godt vi kan støtte hverandre syns jeg :Heartred
 
Føler veldig med deg!! Første graviditeten her også, og jeg syns dagene går kjempesakte fordi jeg bruker mye tid på å bekymre meg. Jeg har bestemt meg for at jeg skal prøve å slappe av hvis de finner hjertelyd neste uke, har lest at sannsynligheten for at det går dårlig hvis hjertet/fosteret ser bra ut da er under 5% :) Ser fram til å endelig dele det med noen av de nærmeste etter det! Har holdt igjen fordi jeg har vært så sikker på å miste og ikke vil «skuffe» noen :sorry:
Det høres ut som en god plan, går min ultralyd bra neste uke skal jeg prøve å slappe av litt mer fremover jeg også. Føler samtidig at jeg hører om så mange som har mistet etter en vellykket ultralyd også… :( Men sånn bør jeg slutte å tenke, 5% er jo ikke like vanlig.

Tror jeg også må ha en ekstra ultralyd før uke 12, altså en i uke 7(neste uke) og en i uke 10 kanskje. Tror ikke jeg klarer så mange uker i uvitenhet.
 
Hadde det på akkurat samme måte, spesielt de 12 første ukene. Nå har jeg kommet så langt at jeg kjenner masse liv og da synes jeg det er lettere. Jeg var konstant redd for blod ved hvert toalettbesøk, eller som du nevner at fosteret bare har sluttet å utvikle seg uten at kroppen ordner opp selv. Jeg var på tidlig UL privat, fikk da se at alt var bra, men ble kun beroliget noen dager. Fordi alt kan jo liksom skje når som helst. Jeg synes dagene gikk supersakte, men etterhvert som jeg kom lenger i svangerskapet klarte jeg å roe meg litt og litt. Nå ser jeg tilbake og synes egentlig tiden har gått fort. Rare greier. Har egentlig ingen tips til deg, bekymringene vil nok være der uansett. Bare ta en dag av gangen, så går tiden. det blir bedre:) lykke til!
 
Føler jeg som oftest går med murringer, spesielt når jeg skal legge meg. Ligger her uten murringer, og ble med ett svært bekymret for at fosteret ikke vokser mer. To uker til tul. Noen som går og ikke har murringer, men som vet alt er bra?
 
Føler jeg som oftest går med murringer, spesielt når jeg skal legge meg. Ligger her uten murringer, og ble med ett svært bekymret for at fosteret ikke vokser mer. To uker til tul. Noen som går og ikke har murringer, men som vet alt er bra?
Jeg er 7+5 og har null murring. UL forrige uke viste et bankende hjerte. Kjenner bare de typiske strekksmertene i lysken nå og da, så tydelig at livmoren vokser ☺️
 
Heisann!
Er 6+0 uker på vei i dag og jeg merker at tiden har gått veldig sakte til nå... Jeg bekymrer meg hver eneste dag for at jeg skal miste dette barnet og jeg klarer nesten ikke å vente til 12 uker har gått. Jeg synes det er veldig synd at jeg ikke klarer å nyte tiden jeg har nå og være glad for at jeg har blitt gravid, har ikke helt klart å glede meg særlig over denne graviditeten enda. Når jeg har fått utelukket blødning etter hvert dobesøk, går jeg over til å tenke at fosteret har stoppet å utvikle seg. Det er nesten sånn at jeg håper at jeg skal bli ferdig med det nå slik at jeg slipper å få denne nyheten lenger ut i svangerskapet.. Har første tidlige ultralyd neste uke og gruer meg skikkelig til å få høre hvordan det går, men samtidig gleder jeg meg på svar. Men så er det jo slik at jeg blir nødt til å ta ultralyd hver uke hvis jeg ikke skal bekymre meg, siden ting kan skje hele tiden (og det er jo ikke aktuelt). Føler at dette kan bli noen lange uker…

Beklager for langt innlegg, men trengte å lette litt på tankene her nå kjente jeg:rolleyes: Kom gjerne med gode tips til hvordan jeg kan håndtere disse bekymringene fremover. Kan nevne at dette er første graviditet og alt er ganske nytt for meg!
Veldig gjenkjennbart :Heartred
Jeg er også 6+0 og skal på ul neste uke.
Har også tenkt at om alt ser fint ut da, er jeg sikkert like bekymret igjen to dager senere uansett. Tenker nå at det som kommer til å roe meg er når jeg kommer så langt at jeg kjenner bevegelser hver dag. Men da er det sikkert noe nytt å være redd for :bag:

Aner ikke hvordan man bedre skal takle det.
Jeg var ikke sånn her bekymret da jeg var gravid med datteren min.
 
Veldig gjenkjennbart :Heartred
Jeg er også 6+0 og skal på ul neste uke.
Har også tenkt at om alt ser fint ut da, er jeg sikkert like bekymret igjen to dager senere uansett. Tenker nå at det som kommer til å roe meg er når jeg kommer så langt at jeg kjenner bevegelser hver dag. Men da er det sikkert noe nytt å være redd for :bag:

Aner ikke hvordan man bedre skal takle det.
Jeg var ikke sånn her bekymret da jeg var gravid med datteren min.
Det er jo som du sier, vil nok alltid være noe nytt å bekymre seg over :rolleyes: Uansett veldig godt å være her i forumet og støtte hverandre:HeartredGodt å ikke kjenne seg så alene!
 
Hørte nettopp på babyforum sin podcast, ble nevnt noe der om at spontanabort er vanlig i uke 8/9? Er det ikke slik at sjansene minsker for hver uke? Leser og hører så mye forskjellig at jeg blir helt forvirrao_O
 
Jeg er også veldig bekymret! :arghh: har innimellom stikkinger i livmor, spesielt på kveld og natt (må da kjenne etter hvor stikkingen kommer fra i tilfelle det er for langt ned, som ved forrige SA:confused:) er 6+3 og gleder meg til TUL om en uke. Har lite symptomer ellers, og stikkingen har tatt seg opp siste døgn
 
Hørte nettopp på babyforum sin podcast, ble nevnt noe der om at spontanabort er vanlig i uke 8/9? Er det ikke slik at sjansene minsker for hver uke? Leser og hører så mye forskjellig at jeg blir helt forvirrao_O
Ifølge den spontanabortkalkulatoren er det 96 % sjanse for at det skal gå bra i dag 9+0. Men er jo livredd for det du skriver. At fosteret har sluttet å utvikle seg :( ...
 
Back
Topp