Noen som har noen gode råd på hvordan en kommer seg gjennom disse første 12 ukene uten å pådra seg magesår av bekymringer? Kjenner jeg blir sprø av å gå rundt kjenne etter om symptomene har blitt mindre, bekymre meg for at noe skal gå galt osv :-/
Bekymringer
- Trådstarter Ønskebarn87
- Opprettet
Er litt i samme båt. Sist fant vi ikke hvor langt jeg var på vei før i uke 11, så da slapp jeg liksom å stresse så mye. Men denne gangen føler jeg at tiden går kjempeseint. Blir nesten glad når kvalmen kommer, og bekymret når den forsvinner. Har vel ikke så mange råd å gi egentlig, annet enn å smøre seg med tålmodighet. Og så var det jo noen her som la ut en oversikt over statistikk prosentvis i forhold til uker og spontanabort osv. Og den kan jo forsåvidt være oppmuntrende? Det blir jo bedre og bedre sjanser for hver uke. 
Ville kanskje ikke lest så mye om der det går galt, fokuser heller på noe positivt. Vi må jo bare vente, og håpe på det beste
Ville kanskje ikke lest så mye om der det går galt, fokuser heller på noe positivt. Vi må jo bare vente, og håpe på det beste Tiden går uuuutrolig sakte når man uroer seg . Som regel går det bra prøv å tenke positivt, steng ut negative tanker..
prøv å tenke positivt, steng ut negative tanker.. Lettere sagt enn gjort men mitt beste råd er å prøve å slappe av og tenke at dette går bra. Ikke alle som har symptomer i det hele tatt heller. Prøv å fyll dagene med mye å gjøre. Det gjør iallefall jeg. Har en på 1 1/2 år så har en del å gjøre uansett men prøver også å fylle dagene med trening, husarbeid, hekling og venninnebesøk Går også på babysvømming med gutten min og det får også timene og dagene til å fyke avgårde:-D
Går også på babysvømming med gutten min og det får også timene og dagene til å fyke avgårde:-D
Sykepleiermamma
Ny på forumet
Jeg kan og fort grave meg ned i bekymringer. "shit hva var den smerten for noe" "nå kjennes det ut som om jeg blør(løper på do), "er symptomene like sterke (kjenner på puppene)". Men jeg har nå bestemt meg for å prøve å nyte de små tingene nå, at jeg faktisk er blitt gravid og at jeg hoppa av gleda da krysset ble synlig.(det er ikke alle som en gang får oppleve den positive testen, og de første følelsene, tankene og symptomene), jeg prøver å nyte at magen enda ikke er stor, at jeg fortsatt kan gjøre som før, og at jeg har en stor hemmelighet som er fantastisk å bære. Jeg prøver å fylle dagene med positive ting og gjøre ting som kanskje senere blir vanskelig pga magen, og ny baby. Jeg tenker som så, det som skjer, det skjer, kroppen er fantastisk og gjør det den må Lykke til, og husk kos deg og nyt dagene En ting er sikkert, og det er at tiden den går, uansett!
Lykke til, og husk kos deg og nyt dagene En ting er sikkert, og det er at tiden den går, uansett! 
Etter 1 uke med litt mindre hysteri, fikk jeg helt noia i dag (uten noe annen grunn enn at puppene har vært mindre ømme de siste dagene), så nå har jeg bestilt meg en time til tidlig ultralyd i morgen, grugleder meg kjenner jeg bare trenger en bekreftelse på at dette faktisk er sant og at ingenting er galt
kjenner jeg bare trenger en bekreftelse på at dette faktisk er sant og at ingenting er galt Jeg har gitt meg selv en regel: og det er at jeg ikke skal gå inn på gravid appen jeg har hver dag. Har en som viser hvor mange prosent av svangerskapet som er gjennomført, hvor mange dager som er igjen osv osv.
Nå går jeg inn og kikker ca. 2 ganger i uka og da er det mye mer motiverende fordi prosentene har steget mye mer og ukene blir litt kortere
Prøver også å ta minipauser fra forumet fordi jeg har merket at andres bekymringer kan smitte litt over på meg når jeg er så full av hormoner som jeg er nå
Nå går jeg inn og kikker ca. 2 ganger i uka og da er det mye mer motiverende fordi prosentene har steget mye mer og ukene blir litt kortere
Prøver også å ta minipauser fra forumet fordi jeg har merket at andres bekymringer kan smitte litt over på meg når jeg er så full av hormoner som jeg er nå