Bekymringer og tanker før fødsel, hva bør man vite?

[Starflower]

Hei

Som førstegangsfødende så har jeg utrolig mange tanker i hodet om det med fødsel. Man hører jo ofte fra venner med barn om ting som gikk bra og dårlig og hva de skulle ønske hadde vært annerledes.

1. En ting som skremmer meg spesielt er det med mangel på kontroll under en fødsel. Det at noen skal «bestemme» over meg og min kropp uten at jeg selv skal kunne få ta en del av beslutningen. De fleste fødehistorier jeg har hørt innebærer somregel at leger og sykepleiere ikke tar hensyn og at de bare kjører på. Jeg er en person som blir fort ukomfortabel rundt fremmede, spesielt hvis det blir for mange på en gang, så jeg vil ikke det skal være for mange i rommet under fødsel. Jeg har hørt at man ikke får lov til å bestemme dette og at folk kommer og går uten å ta hensyn til dette. Jeg får også litt angst med tanken på at man ikke kan velge å få en kvinnelig lege under fødsel. Altså jeg forstår jo hvorfor, det er jo jobben dems, men likevel er ikke jeg komfortabel med en mannlig lege. Jeg har alltid hatt både kvinnelig lege og gynekolog. Har jeg noen som helst rettigheter i form av hva jeg kan bestemme under fødselen. Hvor mange mennesker som kan være der hvis fødselen går helt som normalt? (Jeg forstår at man ikke kan velge dersom det oppstår komplikasjoner)

En annen historie jeg har fått høre var at sykepleierne bare rev opp «klærne» til fødende da ungen kom ut og skulle på brystet. Jeg hadde seriøst besvimt eller fått panikkanfall om dette hadde skjedd meg. Det syntes jeg ikke er ok, i det heletatt. Folk er forskjellige når det kommer til nakenhet. For dem er det kanskje helt normalt, men det betyr ikke at det er normalt eller komfortabelt for meg.

2. Dersom ungen ikke vil ut og de sier de må bruke vakum/tang. Finnes det alternativer? Kan man bruke keisersnitt istedenfor? Jeg vil ikke risikere hodet til barnet mitt fordi det er en «enkel» løsning for sykehuset. Høres kanskje kynisk ut, må jeg så må jeg, det viktigste er jo at barnet kommer ut og er friskt, men om jeg kan motvirke noen form for skader så vil jeg jo det, selv om det bare er kosmetisk.

3. Jeg er overvektig og er ikke i noen spesielt god form. Jeg hadde planer om å veie mindre og være i bedre form når jeg først skulle få barn, men det er ikke alltid ting skjer på rett tidspunkt. Jeg skal begynne å trene nå for å forberede meg til fødsel, men jeg vet ikke hvor god form jeg kan klare å oppnå innen den tid. Derfor lurer jeg på om noen har erfaring med hvordan det er å føde som overvektig? De sammenligner jo det å føde som å løpe maraton, og at det krever ekstremt mye energi og styrke. Hva om jeg blir så sliten at det bare ikke går? Jeg vil helst unngå keisersnitt. Selv om det høres mye bedre/enklere ut så har jeg hørt fra folk med erfaring at det er mye vanskeligere og at man har mye mer smerter etter fødsel og det tar lenger tid å komme seg. Derfor vil jeg jo helst få det til selv, men jeg er så redd at kroppen kommer til å svikte meg.

4. Er det virkelig vanlig å bæsje på seg under fødsel? Det høres jo helt forskrekkelig ut å gjøre det under fødsel uansett hvor normalt noen sier at det er, så kjenner jeg at jeg får angst bare av tanken. Hvor vanlig er det liksom?

5. Jeg vil helst ha en så smertefri fødsel som mulig, så jeg tenker å be om Epidural dersom det er mulig i forhold til fødselens progresjon. Er det noen som har erfaring med det? Hjelper det? Er det vondt? Kan det være skadelig? Jeg har også vært litt nyskjerrig på det med badekar. Jeg har ikke lyst til å føde i badekar fordi jeg ikke takler tanken en gang på å ligge i et badekar med blod og diverse kroppsvæsker og tilslutt morkake (uansett hvor naturlig disse tingene er), men jeg har lyst til å prøve badekar før fødselen setter i gang for fullt som smertelindring dersom ikke epidural går eller ikke funker. Har noen erfaring med det? Kan man velge andre måter å føde på? Sittende på knærne for eksempel?

Er det noe annet dere skulle ønske dere visste før fødsel?

Beklager veldig lang post!

 

[Namia]

Hei

Som førstegangsfødende så har jeg utrolig mange tanker i hodet om det med fødsel. Man hører jo ofte fra venner med barn om ting som gikk bra og dårlig og hva de skulle ønske hadde vært annerledes.

1. En ting som skremmer meg spesielt er det med mangel på kontroll under en fødsel. Det at noen skal «bestemme» over meg og min kropp uten at jeg selv skal kunne få ta en del av beslutningen. De fleste fødehistorier jeg har hørt innebærer somregel at leger og sykepleiere ikke tar hensyn og at de bare kjører på. Jeg er en person som blir fort ukomfortabel rundt fremmede, spesielt hvis det blir for mange på en gang, så jeg vil ikke det skal være for mange i rommet under fødsel. Jeg har hørt at man ikke får lov til å bestemme dette og at folk kommer og går uten å ta hensyn til dette. Jeg får også litt angst med tanken på at man ikke kan velge å få en kvinnelig lege under fødsel. Altså jeg forstår jo hvorfor, det er jo jobben dems, men likevel er ikke jeg komfortabel med en mannlig lege. Jeg har alltid hatt både kvinnelig lege og gynekolog. Har jeg noen som helst rettigheter i form av hva jeg kan bestemme under fødselen. Hvor mange mennesker som kan være der hvis fødselen går helt som normalt? (Jeg forstår at man ikke kan velge dersom det oppstår komplikasjoner)

En annen historie jeg har fått høre var at sykepleierne bare rev opp «klærne» til fødende da ungen kom ut og skulle på brystet. Jeg hadde seriøst besvimt eller fått panikkanfall om dette hadde skjedd meg. Det syntes jeg ikke er ok, i det heletatt. Folk er forskjellige når det kommer til nakenhet. For dem er det kanskje helt normalt, men det betyr ikke at det er normalt eller komfortabelt for meg.

2. Dersom ungen ikke vil ut og de sier de må bruke vakum/tang. Finnes det alternativer? Kan man bruke keisersnitt istedenfor? Jeg vil ikke risikere hodet til barnet mitt fordi det er en «enkel» løsning for sykehuset. Høres kanskje kynisk ut, må jeg så må jeg, det viktigste er jo at barnet kommer ut og er friskt, men om jeg kan motvirke noen form for skader så vil jeg jo det, selv om det bare er kosmetisk.

3. Jeg er overvektig og er ikke i noen spesielt god form. Jeg hadde planer om å veie mindre og være i bedre form når jeg først skulle få barn, men det er ikke alltid ting skjer på rett tidspunkt. Jeg skal begynne å trene nå for å forberede meg til fødsel, men jeg vet ikke hvor god form jeg kan klare å oppnå innen den tid. Derfor lurer jeg på om noen har erfaring med hvordan det er å føde som overvektig? De sammenligner jo det å føde som å løpe maraton, og at det krever ekstremt mye energi og styrke. Hva om jeg blir så sliten at det bare ikke går? Jeg vil helst unngå keisersnitt. Selv om det høres mye bedre/enklere ut så har jeg hørt fra folk med erfaring at det er mye vanskeligere og at man har mye mer smerter etter fødsel og det tar lenger tid å komme seg. Derfor vil jeg jo helst få det til selv, men jeg er så redd at kroppen kommer til å svikte meg.

4. Er det virkelig vanlig å bæsje på seg under fødsel? Det høres jo helt forskrekkelig ut å gjøre det under fødsel uansett hvor normalt noen sier at det er, så kjenner jeg at jeg får angst bare av tanken. Hvor vanlig er det liksom?

5. Jeg vil helst ha en så smertefri fødsel som mulig, så jeg tenker å be om Epidural dersom det er mulig i forhold til fødselens progresjon. Er det noen som har erfaring med det? Hjelper det? Er det vondt? Kan det være skadelig? Jeg har også vært litt nyskjerrig på det med badekar. Jeg har ikke lyst til å føde i badekar fordi jeg ikke takler tanken en gang på å ligge i et badekar med blod og diverse kroppsvæsker og tilslutt morkake (uansett hvor naturlig disse tingene er), men jeg har lyst til å prøve badekar før fødselen setter i gang for fullt som smertelindring dersom ikke epidural går eller ikke funker. Har noen erfaring med det? Kan man velge andre måter å føde på? Sittende på knærne for eksempel?

Er det noe annet dere skulle ønske dere visste før fødsel?

Beklager veldig lang post!

Hei skal forsøke å svare deg så godt jeg kan, på det jeg tenker noe om selv

1. Jeg er sykt kontrollfrik. Så dette var veldig vanskelig under første fødsel. Det å gi slipp på kontrollen var uutholdelig, men helt nødvendig. I etterkant lærte jeg meg at jeg skulle bruke kreftene på å kontrollere det jeg faktisk kan kontrollere: pust, ro, tilstedeværelse, styrke osv.

2. De tar en avgjørelse på om man må klippes, vakum eller tang underveis i en fødsel. De gjør det som er medisinsk nødvendig for at ditt barn skal komme til verden i god behold. De innvilger nok ikke et keisersnitt av kosmetiske grunner knyttet til tang/vakum osv. Det er MANGE risikofaktorer ved ett keisersnitt som er mye værre en ved bruk av evt vakum eller tang.

3. Her kan jeg ikke svare. Men lærte selv at vi kvinner har uante krefter man ikke en gang ville trodd at man hadde

4. Ja man kan bæsje når barnets hode kommer nedover i bekkenet og tarmen presses flat. Etter den er presset flat tror jeg det er liten sannsynlighet for at noe kommer forbi. Man får som oftest tilbud om klyster el. I starten på fødsel . Men dette takket jeg nei til og har ALDRI angret på det valget heller. Aaaner ikke om jeg har bæsjet under fødsel, i så fall har ingen sagt Noe til meg. Min mann har heller ikke fått det med seg om det har skjedd. Hadde ikke stresset med dette

5. Finnes sikkert noen som får til å føde tilnærmet smertefritt, men den pilen kunne jeg se langt etter hvertfall. Det var nok der det største sjokket var for meg. Hvor vondt det var.
Men det er utrolig hvordan kroppen jobber og fungerer, smerten er (ofte) effektiv og man har fremdrit. Personlig likte jeg lystgassen, mest fordi da fikk jeg fokuset over på pusten.

Jeg fikk epidural under første fødsel. Hadde liten til null effekt på meg. Men har hørt andre med både positiv og negativ erfaring. Så her kan man heller begge veier hadde sikkert vært en fantastisk løsning om det virket for meg også.
Eneste effekten det fikk hos meg var at rier stoppet opp (fra jeg var i aktiv fødsel til han kom ut tok det 30 timer). Så denne gang kjører jeg uten.

Ellers er mitt råd å ikke planlegg for mye. For det blir sjelden som forventet har jeg fått inntrykk av. Tenk gjerne gjennom og formidle dine ønsker i ett fødebrev el. Men ikke legg listen din før høyt for deg selv. Dette kommer du til å klare helt fint skal du se!

 

[Mor2barn]

Snakk med din jordmor. Ta med det du har skrivd her. Ang bæsj, så skjedde det meg med første barnet, eg fikk ikkje klyster. Det skjer når man presser, for det er samme muskler som brukes. Med nr 2 fikk eg klyster og det skjedde ikkje såvidt eg veit. Med første så sa jordmor at eg bæsja, det var ikkje kjekt, så til neste fødsel sa eg at dei ikkje skulle sei det. Dermed sa dei ingenting.

 

[Namia]

Snakk med din jordmor. Ta med det du har skrivd her. Ang bæsj, så skjedde det meg med første barnet, eg fikk ikkje klyster. Det skjer når man presser, for det er samme muskler som brukes. Med nr 2 fikk eg klyster og det skjedde ikkje såvidt eg veit. Med første så sa jordmor at eg bæsja, det var ikkje kjekt, så til neste fødsel sa eg at dei ikkje skulle sei det. Dermed sa dei ingenting.

Sa hun at du bæsjet faktisk? Hadde aldri falt meg inn å informert om det om jeg var JM under ett slikt tilfelle. Hadde bare ryddet bort og holdt munn. Med mindre man måtte vasket personen på en slik måte at det var nødvendig å informere el.

 

[Mor2barn]

Sa hun at du bæsjet faktisk? Hadde aldri falt meg inn å informert om det om jeg var JM under ett slikt tilfelle. Hadde bare ryddet bort og holdt munn. Med mindre man måtte vasket personen på en slik måte at det var nødvendig å informere el.

Ja hun sa det, jordmorstudent men likevel. Hun skulle bare vaska det ja, eg merka da ikkje og merka ingen lukt heller.

 

[Veslejenta88]

Hadde nok bedt folk om å ikke fortelle mer. Føler mange er alt for flinke til å fortelle skrekkhistorier og skremmer vettet av folk. Min mann er tatt med sugekopp fordi svigermor har trangt bekken og han satt fast. Jeg har født 3 barn uten smertestillende, Uten noen komplikasjoner, ikke sydd og 3 friske fantastiske barn. De prøvde å hjelpe meg( maste ikke) gjennom fødslene. Med nr 2 og nr 3 hjalp de mindre forsi jeg hadde gjort det en gang. De var me rpå med nr 1. Aldri opplevd å ha mannlig jordmor eller barnepleier. Kun mannlig lege fordi nr 1 satt fast siden Hu lå med ansiktet til siden og ikke ned. Men hu snudde seg så da gikk legen igjen. Jordmor har sjekket babyen innimellom men ellers latt meg styre. Siden jeg ikke fikk smertestillende så var det også mer fritt. Jeg var ikke koplet til noe så jeg gikk rundt og tok en dusj osv under fødselen.

 

[HildeFraNordSør]

Vil anbefale ekstra samtale på sykehuset, du kan oppgi årsak fødselsangst. Jeg var på 3-4 samtaler med ei snill jordmor sist, og hun skrev et fødselsbrev på mine vegne som ble lagret inni systemet slik at alle involverte leste det. Jeg blir redd, engstelig og overveldet av slike situasjoner, og liker ikke å være hovedperson eller hovedrett i en setting der det er jeg som vet minst.

I mitt brev stod det at jeg ikke skulle bli sendt hjem (lang reisevei), at ingen skulle kle av meg, at jeg skulle bli informert om ting underveis, at jeg skulle ha epidural hele aktive fødsel, at jeg skulle ha "pudendal" (staves sikkert ikke slik) dvs lokalbedøvelse i underlivet i siste fase, at det ikke skulle være unødvendige folk til stede, at ikke folk bare skulle brase inn, at jeg ville ha en empatisk jordmor og ikke en militærjordmor, osv.

Jeg hadde ikke trengt så detaljert fødselsbrev, var hun som kom på mesteparten. Jeg fikk klyster før det hele startet.

Til slutt ble det mange folk til stede, det ble vakuum og det ble klipp, og jeg var redd og overveldet. Men jeg følte de gjorde det de kunne for at jeg skulle ha det greit. Jeg hadde lite smerter under fødsel, men fy pokker så sliten etter å ha sovet nesten ingenting fra torsdag morgen til kjære lille gutten min var ute søndag morgen.

 

[Eliz92]

Det var altfor mye her å svare på. Jeg anbefaler deg til å snakke med jordmor om alle disse tingene, ellers så er det greit å lese på gode fødselopplevelser. Her på forumet er det mange fine fødsel historier.
Når det kommer til nakenhet så er det naturlig å ha sine egne grenser, utover fødsel så endrer ofte tankene seg og man gjør gjerne ting som man vanligvis ikke ville. Det er ikke nødvendigvis at man opplever dette som negativt, men skulle du ha noen spesielle behov så bør du si ifra til jordmor. Ellers er det mulig å skrive et fødebrev med alle tankene dine. Da vil jordmor prøve å ta hensyn og legge til rette for at du får en fin opplevelse

 

[Miss_30]

Jeg tenker det beste er å få en samtale med en jordmor der du skal føde. Jeg fikk det da jeg grudde meg så sykt mye at jeg ikke klarte å tenke på noe annet enn alt som kunne gå galt under fødsel.

 

[Høstbaby19]

Jeg fødte i oktober i 2019. Overvektig, har ME så formen ligger der etter. Men ble en god del bedre i svangerskapet og gikk turer hver dag + svømte en del på sommeren. Jeg hadde en drømmefødsel selv om jeg lå i «risiko» gruppe. Ble satt i gang på overtid. Jordmor spurte meg om det var noe jeg ville eller ikke ville på fødestua så hun visste det. Ellers hadde vi veldig bra samarbeid. Jeg fikk stormrier og da stresser ofte babyen. Så det var brått 3 leger der inne, men jeg var ikke usikker en eneste gang. Brukte kun lystgass
Kroppen din vet nøyaktig hva som skal skje, så bare stol på den.
Anbefaler å følge fodebaggen på Instagram og kjøpe de heftene hennes, dem hjalp meg masse!

Da jeg fikk mini ut spurte jordmor om jeg ville ta hun. Var ikke noe press fra dems side.
Bæsjet ikke under fødselen, men var oooofte på do i forveien. Så var tomt.
Badekar får man ikke om man er overvektig.

 

[dagosi]

Mye jeg ikke kan svare på. Men kan si at jeg var selv veldig bekymret for at det skulle bli folksomt under fødsel, ville ikke ha masse smertestillende pga jeg ikke ville miste kontrollen, livredd keisersnitt og ville helst ha på meg mest mulig klær. Dette kvernet i hode mitt fra jeg fant ut at jeg var gravid å egentlig frem til at vannet hadde gått.

Da glemte jeg egentlig alt annet enn babyen som skulle ut. For ut måtte han, og jeg skulle ha han ut sprell levende! Aner ikke når å hvor klærne mine forsvant, men vet de ble borte. Å jeg kunne ikke brydd meg mindre, som sagt husker jeg ikke når å hvor de ble av. Vet at jeg ikke hadde dem på meg når vi kom opp på operasjonssalen. For han måtte ut på keiserlig vis. Han ville ikke trolig ikke tåle fødselen, og jeg var veldig enig om at vi ikke skulle risikere noe! Var helt klart ennå veldig redd for keisersnitt, men rakk egentlig ikke tenke så mye på min frykt. Nå surret tankene mine rundt om gutten i magen. Vet jeg fikk epidural, det var noe jeg ikke ville ha selv under normal fødsel om det så kostet meg livet. Det hørtes så skummelt å vondt ut når folk snakket om det. Husker jeg ble veldig varm da de satte den, litt sånn feber følelse eller at jeg hadde lagt meg oppå en veldig varm ovn. Men igjen så var det slett ikke så ille som jeg hadde trodd. Fikk litt sjokk over hvor mange mennesker som var på operasjonssalen da vi kom inn der. Tror jeg tok minst 10 folk i hånda. Men vet ikke i dag om det var så mange, telte dem jo ikke. Men føltes veldig mange ut. Men var ei som på en måte hadde noe med meg å gjøre, resten snakket litt over hode på meg og var opptatt med å kutte meg opp som en kalkun på nyttårsaften. Å derfor holdt de seg på andre siden av det grønne teppet som jeg lå å kikka inn i. Og tenkte egentlig ikke på synet de måtte hatt før jeg nå når jeg sitter å skriver til deg. Noe jeg helt klart hadde gruet meg til når jeg tenkte på keisersnitt før han kom til verden.

Så min opplevelse av å få barn, selv om at jeg bare har erfaring med keisersnittet på snipp er at man ofte overtenker ting. Når fødselen starter så har man nok med å tenke på det som er viktig å glemmer litt alle disse små fobiene man har før man faktisk ligger der.

Men vil som flere over her, snakket med jordmor om disse tingene du bekymrer deg for. Er du tidlig ute så kanskje dere kan få en time på sykehuset å virkelig få snakket ut om disse tingene. Jeg ble satt opp på en slik time, dessverre rakk jeg ikke å få timen før babyen kom så jeg var å snakket med ei om det etter at han var ute å når jeg hadde oppdaget at de fleste bekymringene mine hadde vært forgjeves.

Ps jeg var redd folk skulle se puppene mine før jeg fikk gutten min, etter at han kom så brydde jeg meg nada om hvem som så noe som helst. Viktigste var at jeg fikk hjelp til å legge han til puppen så han fikk mat.

 

[onskedrom]

Jeg er overvektig og brukte badekar som smertelindring fra 4-7cm med førstemann. Får ikke føde i vann overvektig, men som smertelindring var det helt ok her. Nå har mine fødsler vært korte og ukompliserte, og det var vel 2 stk inne akkurat da babyene kom, men ellers kom og gikk jordmor og lot meg jobbe med kroppen og hjalp meg med pusten. Var sliten etterpå, men gikk selv over til barsel som visstnok ikke var helt vanlig. Kroppen er så sykt full av adrenalin og smerter og alt, så jeg enset mindre og mindre av omverdenen. Kunne godt født igjen, jeg, selv om det var vondt og slitsomt var det 2 fantastiske opplevelser, men ikke søren om jeg går gravid en gang til

Jeg kjenner fler som har hatt angst for å føde og god nytte av samtaler med jordmor på sykehuset, utover den som tilbys her. Be om det, men start med å snakk med jordmor du går til. Be om dobbeltime neste gang

Lykke til!

 

[FruFrøken1991]

Snakk med jm.

personlig; min største skrekk var at jeg måtte ha epidural eller at det ble ks. Det slapp jeg, og jeg slapp annen smertelindring også to ukompliserte fødsler, ingen som maste på meg, ingen rev av meg klær.

 

[My heart]

Skjønner godt alle tankene og bekymringene dine. Jeg var også ganske bekymret med førstefødte, men det gikk veldig fint. Når fødselen er i gang så har du så nok med deg selv at du ikke merker alt som skjer rundt deg. Jeg aner ikke om jeg bæsja på meg eller ikke. Der og da har du nok med deg selv. Jordmødrene er utrolig flinke og du får alt du trenger av trygghet og støtte

 

[Kaffebønna]

Det er veldig lett å snakke om det som kan virke skremmende i ettertid, akkurat som man var tøff som gikk gjennom det. Det er mange fine fødsler også!

Jeg var alene med mannen og jordmor. Ikke befolket i det hele tatt. I starten var vi mye alene også. Når du skal presse tilkalles det en barnepleier. Det var maks folk inne hos meg. Etterpå kom en lege for å sy. Alle var kvinner. Hadde ikke brydd med etter fødselen.

Jeg kan forstå mange av tankene dine. Kjenner meg igjen i mye. Jeg synes det er vanskelig med nakenhet, og stod i dusjen med klær. Etter et par timer, en undersøkelse på åpning gikk jeg rundt naken. Jordmor kledde på meg en sykehusskjorte og truse. Alt forandret seg underveis i fødselen. Det er veldig lett å si og vanskelig å se for seg, men prøv å ha åpent sinn

Jeg bæsjet på meg rett før trykkefasen. Jordmor var veldig diskret, og tok det raskt unna og vasket meg. Hadde ikke enset det en tanke før etterpå! Hadde det ikke vært for at jeg plukket opp lukten hadde jeg ikke visst at jeg bæsjet på meg engang. Det er nok veeeeldig vanlig. Og det forundrer meg ikke om noen av de somsier de ikke gjorde det, gjorde det, men fikk det ikke med seg.

Hørt så mye om badekar og at det er fantastisk! Du kan bruke det som smertelindring og gå opp for å presse ut barnet. Har spurt en venninne om dette med blod og sånn i vannet, siden jeg er litt skeptisk til det. Ifølge henne byttet de ut vannet og det gikk så fint. Hun fikk også tilbud om å gå ut etter barnet var født og fø morkaka i senga.

Men obs, hvis du går for epidural så lenkes du til senga, da kan du ikke i badekar eller vandre så fritt.. jeg hadde ikke epidural. Blant annet fordi det øker risiko for komplikasjoner og bruk av tang/vakum. Det gikk fint det, men man bør være.åpen for hva som helst under en fødsel. Igjen, ting kan virkelig endre seg underveis!

Du får nok ikke ks dersom det ligger an til tang/vakum. De vil nok prøve det først. Nå hadde ikke jeg noe av dette, men i min fødsel ble jeg aldri overkjørt av jordmor. Eneste hun bad meg om var å sjekke åpning innimellom. Vet en venninne nektet det, da hun synes det var vondt. Det var ubehagelig første gangen, men når.åpningen var blitt stor merket jeg det ikke lenger. Jeg hadde risikofødsel så måtte ha elektrode på baby etterhvert. Så det måtte jeg akseptere, men følte det var rom for å forhandle. Fikk ligge litt i badekar først, siden jeg ikke kunne det etterpå.

 

[2 søte små]

Vil anbefale deg en samtale med jordmor om tankene dine rundt fødsel.

Er selv overvektig - fikk både bruke badekar pg føde i badekar med siste - helt fantastisk. Har kun hatt jordmor og barnepleier inne under fødsel. Med eldste var også lege innom i 2 min men det pga svangerskapsforgiftning og legen trengte å høre om det ble keisersnitt eller ikke. Lege er uansett ikke tilstede under fødsel med mindre det er medisinsk behov for det (keisersnitt, flerlingfødsel, bruk av sugekopp osv). Og du har lov å be om å bytte jordmor om du ikke du føler dere har godt samarbeid.

Følte selv at jeg mistet kontrollen da jeg fikk første rett og slett fordi jeg ikke visste hva jeg skulle forvente. Men jordmor og barnepleier vil bare det beste for deg og barnet - hentes det inn flere så er det for en grunn. Helt normalt å bæsje under fødsel men du kan be om å få klyx før pressrier slik at du får tømt deg best mulig.

Ang gang, sugekopp osv vil nok lege prøve dette først men igjen prat med jordmor om mulighetene

 

[Starflower]

Vil anbefale deg en samtale med jordmor om tankene dine rundt fødsel.

Er selv overvektig - fikk både bruke badekar pg føde i badekar med siste - helt fantastisk. Har kun hatt jordmor og barnepleier inne under fødsel. Med eldste var også lege innom i 2 min men det pga svangerskapsforgiftning og legen trengte å høre om det ble keisersnitt eller ikke. Lege er uansett ikke tilstede under fødsel med mindre det er medisinsk behov for det (keisersnitt, flerlingfødsel, bruk av sugekopp osv). Og du har lov å be om å bytte jordmor om du ikke du føler dere har godt samarbeid.

Følte selv at jeg mistet kontrollen da jeg fikk første rett og slett fordi jeg ikke visste hva jeg skulle forvente. Men jordmor og barnepleier vil bare det beste for deg og barnet - hentes det inn flere så er det for en grunn. Helt normalt å bæsje under fødsel men du kan be om å få klyx før pressrier slik at du får tømt deg best mulig.

Ang gang, sugekopp osv vil nok lege prøve dette først men igjen prat med jordmor om mulighetene

Kan jeg spør hvor du fødte? Og er det grei størrelse på badekarene liksom? Jeg ser for meg smale badebaljer Jeg er stor liksom, men ikke super svær, meste av vekta ligger på rumpe og lår, men når magen kommer vil det jo bare være stort over alt. Så jeg tørr ikke spør om badekar dersom det vil se ut som en hval i en strandbøtte

Jeg har blitt henvist til overvektsklinikken på sykehuset for tettere oppfølging. Jeg ba selv om det fordi jeg har vært så bekymret i forhold til komplikasjoner og kosthold og at jeg skal gjøre noe feil. Så tenker jeg kan snakke om litt der.

 

[Starflower]

Tusen takk for mange gode svar

Jeg var absolutt ikke klar over at man blir koblet til ting med epidural, så da tror jeg heller jeg vil prøve meg uten. Tror det hadde blitt verre å måtte ligge stille å vente enn å kunne vandre rundt selv med smerter. Jeg viste heller ikke hva klyster var, så det kommer jeg til å spør om å få. Trodde nesten det var snakk om at de teipa igjen før jeg googla hva det var

Jeg får snakke med jordmor og skrive fødebrev. Ender jeg opp med noen som ikke hører på meg eller respekterer mine ønsker så vet jeg nå at det er greit å si du vil ha noen andre.

 

[Starflower]

Jeg er overvektig og brukte badekar som smertelindring fra 4-7cm med førstemann. Får ikke føde i vann overvektig, men som smertelindring var det helt ok her. Nå har mine fødsler vært korte og ukompliserte, og det var vel 2 stk inne akkurat da babyene kom, men ellers kom og gikk jordmor og lot meg jobbe med kroppen og hjalp meg med pusten. Var sliten etterpå, men gikk selv over til barsel som visstnok ikke var helt vanlig. Kroppen er så sykt full av adrenalin og smerter og alt, så jeg enset mindre og mindre av omverdenen. Kunne godt født igjen, jeg, selv om det var vondt og slitsomt var det 2 fantastiske opplevelser, men ikke søren om jeg går gravid en gang til

Jeg kjenner fler som har hatt angst for å føde og god nytte av samtaler med jordmor på sykehuset, utover den som tilbys her. Be om det, men start med å snakk med jordmor du går til. Be om dobbeltime neste gang

Lykke til!

Kan jeg spør hvor du fødte? Jeg har fått fødeplass på Ahus, hadde vært greit med noen som har erfaring der fra

 

[Zephyra]

Kan jeg spør hvor du fødte? Og er det grei størrelse på badekarene liksom? Jeg ser for meg smale badebaljer Jeg er stor liksom, men ikke super svær, meste av vekta ligger på rumpe og lår, men når magen kommer vil det jo bare være stort over alt. Så jeg tørr ikke spør om badekar dersom det vil se ut som en hval i en strandbøtte

Jeg har blitt henvist til overvektsklinikken på sykehuset for tettere oppfølging. Jeg ba selv om det fordi jeg har vært så bekymret i forhold til komplikasjoner og kosthold og at jeg skal gjøre noe feil. Så tenker jeg kan snakke om litt der.

Kan nesten si, uansett hvor du skal føde, så er badekaret stor nok og vel så det! Der jeg fødte var det en oval type med høy kant, ganske romslig for å si det sånn. Jeg var så varm at jeg bare ville ha rygg og mage i vannet mens jeg lufta armer og bein, så jeg lå på tvers av karet for å nå kantene Dette badekaret kunne faktisk både jeg og mannen sittet i sammen med god plass, hadde vært sykt luksus å hatt et slikt hjemme

Er du veldig sår angående størrelsen din? Jeg er også overvektig og har flere i barselgruppe min som nok er i klassen fedme og kanskje sykelig fedme. Alle de ville også uten problem hatt et behagelig badekaropphold. Jeg har ikke hørt om noen fødeavdeling med så små badekar at det er et problem