bekymret

[Songbird]

Dette kan høres merkelig ut, for meg er det veldig bekymringsverdig. Jeg er gravid i uke20 og hadde nylig et massivt raseriutbrudd (for bagateller) som resulterte i mye roping og høye høye skrik fra meg.. Total mangel på fatning. Stakkars lille barn i magen. Hvordan kan hun ha tatt skade av dette? Når mammaen skriker sånn når det kanskje inn til henne på en annen måte enn hvis lyden er ekstern? Dessuten fikk jeg vel en noe forhøyet puls. Det hele endte i gråt, strigråt faktisk. Finnes det undersøkelser på dette, kan jeg ha skadet hørselen hennes, kanskje permanent? Gjort henne nervøs, redd, usikker? Hva kan jeg evt gjøre nå i ettertid for å lindre denne fæle episoden for henne.. Nå måtte den stakkars pappaen prøve roe meg ned men i en periode skrek vi begge to.. Håper jeg kan få saklige tilbakemeldinger uten fordømmelse. Jeg vet ikke hvor det raseriet kom fra, men er generellt en engstelig person som lett reagerer med sinne, men aldri foran barn (har jobbet i barnehage i sju år og passet barn (både nær slekt og andre) hjemme siden jeg var pur ung)).

 

[Tipsy34]

jeg ser at du er i uke 20 og da kan ikke babyene hørre..så det går fint det:)
stress og slikt bør man helst unngå får det går over i ungen og det kan gjør at ungen kan bli veldig stresset og grinette når den vokser til. men det kommer jo selfølgeligt ann på om det er ofte eller sjeldent;)
jeg og søskenbarnet mitt var gravide på likkt og hun stresset veldigt med jobb og slikt..la ikke på seg ett gram i de 5 første mnd.. mens jeg slappte bevisst av og stresset aldri..hun har nå en veldig umulig unge som griner hele tiden og ingenting er godt for henne..jeg har en unge som er så snill at jeg lurer på noen ganger om hun kan ver sur,ha dårlige dager eller grine..vist hun begynner å grine så blir jeg helt stresset siå jeg ikke er vande med.:P

 

[Songbird]

Tusen takk for alle svarene:) Setter veldig pris på det

 

[Skytten81]

Jeg har også hatt noen skikkelige raseri-utbrudd etter at jeg ble gravid. Til tider kjenner jeg meg ikke selv igjen! Jeg har da aldri reagert så sterkt før!  Jeg har fått veldig dårlig samvittighet etterpå. For det første så har babyen helt sikkert hørt at jeg har snakka med høy, sint stemme. Og for det andre, så overfører jeg jo alle mine stresshormoner over til henne! Da har jeg blitt skikkelig fortvila, og fått utrolig dårlig samvittighet. Og så har det endt med at jeg har vært lei meg for dette og bare grått.. Og da tenker jeg at jeg overfører stresshormoner til henne da også!
 
Jeg tror det er mange som overfører stresshormoner, enten ved raseriutbrudd eller ved at de stresser med jobb og andre forpliktelser. Jeg tror ikke vi skal klandre oss selv for dette, men heller tenke på hva godt vi kan gjøre for oss selv og bebisene. Gjør ting som du liker å holde på med og som gjør deg avslappet. For eksempel så skiller vi jo ut endorfiner (kroppens eget rusmiddel ) når vi er i fysisk aktivitet eller gjør andre ting som får oss glade. Ikke tenk så mye på de raseri-utbruddene, for det høres ikke ut som den meste av tiden din går med til å frike helt ut. Jeg tror nok bebisen din har det fint der inne i magen din