Bekymret

5+2 i dag. Jeg tar privat TUL 6+0 og 9+0, orker ikke å vente lenger av gangen. Likevel har jeg en god følelse, og det hjelper å trives godt med familielivet! Vi kommer gjennom denne gangen også. Hvor langt er du på vei i dag?

Ikke lenge igjen til ultralyd da! Hva kan man se så tidlig som 6+0? Tidligste jeg har vært er 7+3. Jeg er 4+6 i dag, så det går jo framover :)
 
De må jo uansett prioritere deg slik at du får tul innen 13+6! :)
Godt å høre :)
Sist jeg var gravid fikk jeg ikke offentlig tul, og pga covid ble oul også ganske sent (uke 21 tror jeg), og det kjentes veldig lenge å vente :p
Litt derfor vi endte på noen private også...
 
Ikke lenge igjen til ultralyd da! Hva kan man se så tidlig som 6+0? Tidligste jeg har vært er 7+3. Jeg er 4+6 i dag, så det går jo framover :)
Hjerteaktivitet, plassering i livmoren, antall foster og dets lengde (alder). Jeg husker ikke mer. Det viktigste for meg er å få se hjerteaktivitet. Da er det visst veldig liten sjanse for at det ikke går bra :) Jeg gleder meg veldig. Så godt å få bekreftet at alt er i orden ved jevne mellomrom.
 
Hjerteaktivitet, plassering i livmoren, antall foster og dets lengde (alder). Jeg husker ikke mer. Det viktigste for meg er å få se hjerteaktivitet. Da er det visst veldig liten sjanse for at det ikke går bra :) Jeg gleder meg veldig. Så godt å få bekreftet at alt er i orden ved jevne mellomrom.

Så bra :) trodde det var litt tidlig for hjerteslag 6+0, at man lett kan risikere at man ikke ser det enda. Men veldig betryggende å få se det!❤️ håper jeg får en time til tul jeg også. Synd at det er så dårlig tilgang på det her ute på landet!
 
Så bra :) trodde det var litt tidlig for hjerteslag 6+0, at man lett kan risikere at man ikke ser det enda. Men veldig betryggende å få se det!❤️ håper jeg får en time til tul jeg også. Synd at det er så dårlig tilgang på det her ute på landet!
Ja det er synd at det er så ulike tilbud. Det er vel vanskelig å drifte med få brukere. Så rart, når de små endelig kommer har det gått så fort likevel, både prøvetid og graviditet. Men TUL uke 11-14 er på plass over hele landet, ikke sant?
 
Ja det er synd at det er så ulike tilbud. Det er vel vanskelig å drifte med få brukere. Så rart, når de små endelig kommer har det gått så fort likevel, både prøvetid og graviditet. Men TUL uke 11-14 er på plass over hele landet, ikke sant?

Ja, tror det er det nå! Første trimester håper jeg går fort, for da føler jeg meg tryggere. Men så håper jeg tiden går litt sakte så jeg får nyte tiden med hun jeg har før babyen kommer❤️
 
Ja, tror det er det nå! Første trimester håper jeg går fort, for da føler jeg meg tryggere. Men så håper jeg tiden går litt sakte så jeg får nyte tiden med hun jeg har før babyen kommer❤️
Å jeg vet! Det er ekstra sterkt å være sammen med henne nå. Veldig spent på å ha to, men jeg prøver å minne meg selv på at det ikke var noen av bekymringene fra sist som viste seg å stemme. Men tenker sånn «å nei nå får jeg ikke gitt henne det hun trenger og hun kommer til å føle seg avvist og tilsidesatt og jeg har ødelagt alt for alltid» :nailbiting: Også blir det sikkert bare sykt fint denne gangen også. Håper jeg.:shy:
 
Å jeg vet! Det er ekstra sterkt å være sammen med henne nå. Veldig spent på å ha to, men jeg prøver å minne meg selv på at det ikke var noen av bekymringene fra sist som viste seg å stemme. Men tenker sånn «å nei nå får jeg ikke gitt henne det hun trenger og hun kommer til å føle seg avvist og tilsidesatt og jeg har ødelagt alt for alltid» :nailbiting: Også blir det sikkert bare sykt fint denne gangen også. Håper jeg.:shy:

Jeg bekymrer meg også for det, og hadde helt samme opplevelsen sist! Det gikk jo myyye bedre enn forventet. Jeg trøster meg med at et søsken vil gi veldig mye også, selv om det betyr at det blir delt oppmerksomhet osv ❤️
 
Merker jeg er ordentlig engstelig i kveld. Tror det bare er hormoner som tar meg på en snurr. Jeg er engstelig for om det går bra med spira, selv om symptomene og testene er klare. TUL virker kjempelangt unna, selv om det bare er 2 uker. Jeg har en tendens til å tenke i en spiral, så alt mulig rart hekter seg sammen og blir en kjempestor, mørk sky i hodet.
Jeg vet jeg burde være takknemlig for å være gravid, men jeg er livredd for å miste igjen...
 
Merker jeg er ordentlig engstelig i kveld. Tror det bare er hormoner som tar meg på en snurr. Jeg er engstelig for om det går bra med spira, selv om symptomene og testene er klare. TUL virker kjempelangt unna, selv om det bare er 2 uker. Jeg har en tendens til å tenke i en spiral, så alt mulig rart hekter seg sammen og blir en kjempestor, mørk sky i hodet.
Jeg vet jeg burde være takknemlig for å være gravid, men jeg er livredd for å miste igjen...
Det er helt naturlige tanker :Heartred
Hva sier den vordende faren? Får du god støtte i han eller noen andre rundt deg?
 
Det er helt naturlige tanker :Heartred
Hva sier den vordende faren? Får du god støtte i han eller noen andre rundt deg?
Takk for at du sier det :Heartred
Jeg endte med å si ifra at jeg følte meg engstelig og rastløs, og han tok initiativ til å gå ut og ta litt luft.
Han lyttet hele tiden mens jeg luftet alle tanker. Om frykten å miste, ubehag med en endeløs kvalme og hvordan det er vanskelig å akseptere at kroppen vil endre seg drastisk. Økonomi, bryllup og framtid - alle bekymringer kom på én gang.
Han aksepterte alle følelser og bekreftet dem, og sa samtidig at vi skulle klare dette sammen. Han er bare en utrolig god støttespiller; han har omfavnet både tanken på å bli far og å stille opp for meg i svangerskapet.
Når det kommer til frykten for å miste, så forsikret han meg om at det ikke var min feil forrige gang - selv om jeg vet dette, er det godt å høre. Ting er annerledes nå: vi er på et tryggere sted økonomisk og emosjonelt, symptomer/tester er sterkere og vi har kommet enda nærmere "takket være" SA i februar.
Føler meg 20 kilo lettere. Fått spist mer for å motvirke kvalmen (kald agurk er min greie for øyeblikket).
Jeg føler meg veldig heldig som har han :Heartred
 
Takk for at du sier det :Heartred
Jeg endte med å si ifra at jeg følte meg engstelig og rastløs, og han tok initiativ til å gå ut og ta litt luft.
Han lyttet hele tiden mens jeg luftet alle tanker. Om frykten å miste, ubehag med en endeløs kvalme og hvordan det er vanskelig å akseptere at kroppen vil endre seg drastisk. Økonomi, bryllup og framtid - alle bekymringer kom på én gang.
Han aksepterte alle følelser og bekreftet dem, og sa samtidig at vi skulle klare dette sammen. Han er bare en utrolig god støttespiller; han har omfavnet både tanken på å bli far og å stille opp for meg i svangerskapet.
Når det kommer til frykten for å miste, så forsikret han meg om at det ikke var min feil forrige gang - selv om jeg vet dette, er det godt å høre. Ting er annerledes nå: vi er på et tryggere sted økonomisk og emosjonelt, symptomer/tester er sterkere og vi har kommet enda nærmere "takket være" SA i februar.
Føler meg 20 kilo lettere. Fått spist mer for å motvirke kvalmen (kald agurk er min greie for øyeblikket).
Jeg føler meg veldig heldig som har han :Heartred
Høres ut som en flott støttespiller! Godt å høre du fikk luftet tankene dine.

P.S. Kald agurk hørtes digg ut :happy:
 
Back
Topp