Takk for at du sier det
![Heart Red :Heartred :Heartred](/styles/default/xenforo/Heart_red.jpg)
Jeg endte med å si ifra at jeg følte meg engstelig og rastløs, og han tok initiativ til å gå ut og ta litt luft.
Han lyttet hele tiden mens jeg luftet alle tanker. Om frykten å miste, ubehag med en endeløs kvalme og hvordan det er vanskelig å akseptere at kroppen vil endre seg drastisk. Økonomi, bryllup og framtid - alle bekymringer kom på én gang.
Han aksepterte alle følelser og bekreftet dem, og sa samtidig at vi skulle klare dette sammen. Han er bare en utrolig god støttespiller; han har omfavnet både tanken på å bli far og å stille opp for meg i svangerskapet.
Når det kommer til frykten for å miste, så forsikret han meg om at det ikke var min feil forrige gang - selv om jeg vet dette, er det godt å høre. Ting er annerledes nå: vi er på et tryggere sted økonomisk og emosjonelt, symptomer/tester er sterkere og vi har kommet enda nærmere "takket være" SA i februar.
Føler meg 20 kilo lettere. Fått spist mer for å motvirke kvalmen (kald agurk er min greie for øyeblikket).
Jeg føler meg veldig heldig som har han