Pingo87
Betatt av forumet
Har ligget våken siden kl 2 i natt og burde vel egentlig ikke skrive noe, Men kjenner at jeg trenger å lurte tankene litt..
Har blitt så bekymra i det siste med tanke på fremtiden og hvordan alt vil bli. Ikke så mye i forhold til baby, det blir nok utfordrende nok det, men det skal gå!
"Kort" fortalt-Han jeg er sammen med er veldig snill, Men han klarer å rote det til for seg selv på et vis.. Har kjent han lenge og vi var også sammen for ti år siden- riktignok var det da mye av og på, pga studier og reising. Har visst nå når vi ble sammen igjen at det er ting som ikke er helt på stell økonomisk , men han har full jobb og jobber i tillegg mye ekstra. jeg eier selv huset mitt(vil ikke gå inn på noe lån sammen før han har ordnet opp i sitt), bil etc. Likevel er det stadig mye surr- vet ikke hvor detaljert jeg skal være, men jeg kjenner at det stresser meg. Graviditeten var ikke planlagt, men den lille er veldig etterlengtet nå når han er på vei. Vet han vil få en kjærlig og god far, men usikker på om vi klarer å holde sammen. Jrg har sånn sett tenkt på dette fra starten av, og vet at om ikke det fungerer mellom oss så skal jeg klare det alene. Har også et stort og godt nettverk rundt meg, så blir sånn sett ikke alene heller.
Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, følte bare for å klarne hodet.
Er det noen andre som har vært usikre på forholdet eller er det bare meg?
Har blitt så bekymra i det siste med tanke på fremtiden og hvordan alt vil bli. Ikke så mye i forhold til baby, det blir nok utfordrende nok det, men det skal gå!
"Kort" fortalt-Han jeg er sammen med er veldig snill, Men han klarer å rote det til for seg selv på et vis.. Har kjent han lenge og vi var også sammen for ti år siden- riktignok var det da mye av og på, pga studier og reising. Har visst nå når vi ble sammen igjen at det er ting som ikke er helt på stell økonomisk , men han har full jobb og jobber i tillegg mye ekstra. jeg eier selv huset mitt(vil ikke gå inn på noe lån sammen før han har ordnet opp i sitt), bil etc. Likevel er det stadig mye surr- vet ikke hvor detaljert jeg skal være, men jeg kjenner at det stresser meg. Graviditeten var ikke planlagt, men den lille er veldig etterlengtet nå når han er på vei. Vet han vil få en kjærlig og god far, men usikker på om vi klarer å holde sammen. Jrg har sånn sett tenkt på dette fra starten av, og vet at om ikke det fungerer mellom oss så skal jeg klare det alene. Har også et stort og godt nettverk rundt meg, så blir sånn sett ikke alene heller.
Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, følte bare for å klarne hodet.
Er det noen andre som har vært usikre på forholdet eller er det bare meg?
Og skjønner at det kan oppleves stressende... Mange tanker som svirrer i hodet og man vil bare det beste for den lille i magen