Jeg har en bestemor på 90 år. Alderen setter henne i en risikogruppe for viruset, selv om hun ellers er helt frisk.
Hun bor hjemme og ordner alt selv -ingen behov for hjemmetjeneste etc. Hun er vant til besøk fra familien hver dag, det er alltids noen innom. Det eneste hun egentlig har trengt hjelp til er handling, pga hun bor langt unna butikken. Ellers hadde hun sikkert fiksa det helt selv også.
Nå er det ikke hun selv som har satt seg i karantene sånn egentlig, men alle rundt henne. Ingen er innom, hun kan ringe selvfølgelig men sier selv det ikke blir det samme. Hun sier hun er ensom og blir rastløs, det er lite vits i å styre og ordne i huset når det bare er henne der. Og jeg får så vondt i meg.
Jeg er redd hun fort skal bli "gammel" av dette. At hun får så lite å bry seg med at hun blir tafatt og ender med å bare sitte der. At hun blir deprimert, og dør fortere av den grunn. Jeg synes det hadde vært like leit som at hun evnt skulle dødd av coronaen for å være helt ærlig, men så er jo ikke jeg noen ekspert heller. Hadde vi visst at dette skulle vare i så så mange måneder hadde det vært lettere, men det kan jo ende med veldig lang tid.
Hva ville du gjort?