Hei,
Da vi hentet 1 åring i barnehagen i går spurte en av de ansatte på avdelingen om han hadde fått testet hørselen sin noen gang. Det har han ikke - med unntak fra da han ble født.
Årsaken til at de spør er at han lager lyder med munnen hele tiden: når han spiser, leker, krabber, sitter stille. De lurer på om han hører de lydene selv eller ikke.
Samtidig så reagerer han lite på å bli snakket til. Jeg vet han hører - han blir f.eks oppgitt hvis jeg sier «nei», og han reagerer hvis jeg synger favoritt sangen hans.
Han har «alltid» vært en gutt med mye energi. Samtidig har han liten konsentrasjonsevne. Han viser f.eks. liten interesse for å lære ord og han reagerer sjeldent på navnet sitt. Helsesøster har påpekt at han virker urolig flere ganger, allerede fra han var 6 uker. Han ligger ikke etter motorisk, men har ikke vært kjapt ute med noe heller.
Jeg sendte en melding til hs i går og ba om en time. Men bekymringen sitter som en stein i magen.. spesielt siden flere påpeker at det kanskje er noe med jevne mellomrom.. Noen som har noen tanker om dette? Eller opplevd noe liknende?
Jeg har til og med vært inne på tanken om autisme..
Da vi hentet 1 åring i barnehagen i går spurte en av de ansatte på avdelingen om han hadde fått testet hørselen sin noen gang. Det har han ikke - med unntak fra da han ble født.
Årsaken til at de spør er at han lager lyder med munnen hele tiden: når han spiser, leker, krabber, sitter stille. De lurer på om han hører de lydene selv eller ikke.
Samtidig så reagerer han lite på å bli snakket til. Jeg vet han hører - han blir f.eks oppgitt hvis jeg sier «nei», og han reagerer hvis jeg synger favoritt sangen hans.
Han har «alltid» vært en gutt med mye energi. Samtidig har han liten konsentrasjonsevne. Han viser f.eks. liten interesse for å lære ord og han reagerer sjeldent på navnet sitt. Helsesøster har påpekt at han virker urolig flere ganger, allerede fra han var 6 uker. Han ligger ikke etter motorisk, men har ikke vært kjapt ute med noe heller.
Jeg sendte en melding til hs i går og ba om en time. Men bekymringen sitter som en stein i magen.. spesielt siden flere påpeker at det kanskje er noe med jevne mellomrom.. Noen som har noen tanker om dette? Eller opplevd noe liknende?
Jeg har til og med vært inne på tanken om autisme..


