Har du tatt det opp med lege eller jordmor? Det gjorde jeg i forrige svangerskap da jeg følte at mye av tiden gikk med på å grue seg og ikke glede meg over å endelig være gravid igjen?
Jeg fikk veldig tidlig jordmor samtale i forrige svangerskap nettopp for å ha noen å dele mine bekymringer med. Det hun også sa til meg var at til mer jeg stressa og bekymra meg til større sjanse var det for at jeg ville oppleve ufarlige blødninger eller andre tegn på at noe var galt. Jeg var på do å sjekket for blødninger utallige ganger i løpet av dagen og jeg syntes også jeg søtt og stadig hadde smerter jeg forbandt med sa/ex u. Jeg måtte også kutte ut nettfora det første trimesteret sist da det støtt og stadig var noen som mista eller fortalte dramatiske historier om når de hadde mista tidligere.
Det er ufattelig sårt å miste, men det er nesten enda tristere når vi bruker tid vi kan bruke på å glede oss på å bekymre oss. Man skal være realistiske, men man skal ikke glemme at det å bli gravid i første omgang er ganske fantastisk i seg sjøl
Sender deg en god klem og håper du klarer å glede deg også