Bekymra...

Fargeklatten

Gift med forumet
Det varierer veldig fra dag til dag hvor nervøs jeg er, men det ligger der hele døgnet... I dag er jeg litt urolig i kroppen, er så redd dette fantastiske underet plutselig skal være over igjen :( trodde jeg syntes jeg så rosa på papiret i morres og jeg blir så redd... Ikke sett noe mer etterpå, heldigvis. Men løper og sjekker på do ofte .

Vet ikke hva jeg vil med innlegget, måtte bare lufte det litt...
 
Du er ikke alene om dette. Går også med en indre uro, og har ikke sluttet å sjekke papiret når jeg er på do...
Blir vel slik når man har mistet en eller flere ganger tidligere.
Klem
 
selv om det ikke er noen trøst tror jeg det er vanlig å føle det sånn
 
Du er ikke alene om dette. Går også med en indre uro, og har ikke sluttet å sjekke papiret når jeg er på do...
Blir vel slik når man har mistet en eller flere ganger tidligere.
Klem
Ja, man vet jo hvor fælt det dr og vil jo ikke oppleve det igjen :( tøft å vente på tolv uker... Har du mistet mange ganger? Synd flere er redde og, skulle ønske vi slapp! Har ul på onsdag da, blir godt å få se igjen <3
 
Ja, man vet jo hvor fælt det dr og vil jo ikke oppleve det igjen :( tøft å vente på tolv uker... Har du mistet mange ganger? Synd flere er redde og, skulle ønske vi slapp! Har ul på onsdag da, blir godt å få se igjen <3

Jeg er gravid for 6. gang, med 7. barnet....
Unner ingen å ha det slik..
 
Ja, man vet jo hvor fælt det dr og vil jo ikke oppleve det igjen :( tøft å vente på tolv uker... Har du mistet mange ganger? Synd flere er redde og, skulle ønske vi slapp! Har ul på onsdag da, blir godt å få se igjen <3


Har du tatt det opp med lege eller jordmor? Det gjorde jeg i forrige svangerskap da jeg følte at mye av tiden gikk med på å grue seg og ikke glede meg over å endelig være gravid igjen?
Jeg fikk veldig tidlig jordmor samtale i forrige svangerskap nettopp for å ha noen å dele mine bekymringer med. Det hun også sa til meg var at til mer jeg stressa og bekymra meg til større sjanse var det for at jeg ville oppleve ufarlige blødninger eller andre tegn på at noe var galt. Jeg var på do å sjekket for blødninger utallige ganger i løpet av dagen og jeg syntes også jeg søtt og stadig hadde smerter jeg forbandt med sa/ex u. Jeg måtte også kutte ut nettfora det første trimesteret sist da det støtt og stadig var noen som mista eller fortalte dramatiske historier om når de hadde mista tidligere.

Det er ufattelig sårt å miste, men det er nesten enda tristere når vi bruker tid vi kan bruke på å glede oss på å bekymre oss. Man skal være realistiske, men man skal ikke glemme at det å bli gravid i første omgang er ganske fantastisk i seg sjøl ;)

Sender deg en god klem og håper du klarer å glede deg også :D
 
Har du tatt det opp med lege eller jordmor? Det gjorde jeg i forrige svangerskap da jeg følte at mye av tiden gikk med på å grue seg og ikke glede meg over å endelig være gravid igjen?
Jeg fikk veldig tidlig jordmor samtale i forrige svangerskap nettopp for å ha noen å dele mine bekymringer med. Det hun også sa til meg var at til mer jeg stressa og bekymra meg til større sjanse var det for at jeg ville oppleve ufarlige blødninger eller andre tegn på at noe var galt. Jeg var på do å sjekket for blødninger utallige ganger i løpet av dagen og jeg syntes også jeg søtt og stadig hadde smerter jeg forbandt med sa/ex u. Jeg måtte også kutte ut nettfora det første trimesteret sist da det støtt og stadig var noen som mista eller fortalte dramatiske historier om når de hadde mista tidligere.

Det er ufattelig sårt å miste, men det er nesten enda tristere når vi bruker tid vi kan bruke på å glede oss på å bekymre oss. Man skal være realistiske, men man skal ikke glemme at det å bli gravid i første omgang er ganske fantastisk i seg sjøl ;)

Sender deg en god klem og håper du klarer å glede deg også :D
Snakket med lege om dette og fikk sykemlding ei uke, men lite forståelse ellers...har ikke gått til jm enda, men kanskje jeg bør stikke hodet innom på mandag, for dette er slitsomt. Klarer ikke slappe av i kveld! Hvordan klarte du å slutte å kjenne etter dårlige tegn? Hvordan takler du det denne gangen?

Ja, veldig trist :( man kaster jo bort masse energi...

Var litt "godt" å lese det du har skrevet for er ikke ofte man føler at noen virkelig forstår hva man går igjennom... Så takk for det <3 selv om jeg hadde sett at du ikke visste ;) Men jeg er jo heldig som har et sv.skap å bekymre meg over :)
 
Snakk med jordmor om disse tingene og få høre om det er mulighet for å få en Sjekk tidlig om du er urolig. Det er ikke meningen vi skal gå å uroe oss unødig når det finnes folk som kan hjelpe deg å forsikre deg at alt er vel :)


Gravid mens termin 15.11.13
Jentegull 10.10.09
 
Så grusomt! :( hvor langt har du kommet før? Har de funnet noen grunn til at du mister? Ååå, håper og krysser alt jeg har for at dette er din tur <3

Tvillingene i 2005: Nr 1 i uke 8, Nr 2 ble det utskraping i uke 13 (aner ikke når den sluttet å utvikle seg, for alt så bra ut i uke 8)
Exu i 2005: Uke 5+ et eller annet
og i 2007 tok jeg en selv abort i uke 8+ noe, for da var jeg så syk at jeg hadde problemer med å ta vare på de jeg hadde fra før

Da jeg fikk Christel hadde jeg bare problemer stort sett hele sv.skapet, uten at de kunne finne noen grunn til det heller...
 
Tvillingene i 2005: Nr 1 i uke 8, Nr 2 ble det utskraping i uke 13 (aner ikke når den sluttet å utvikle seg, for alt så bra ut i uke 8)
Exu i 2005: Uke 5+ et eller annet
og i 2007 tok jeg en selv abort i uke 8+ noe, for da var jeg så syk at jeg hadde problemer med å ta vare på de jeg hadde fra før

Da jeg fikk Christel hadde jeg bare problemer stort sett hele sv.skapet, uten at de kunne finne noen grunn til det heller...
Off, verden er så urettferdig når noen må igjennom så mye :( hvor langt er du nå? (er på appen) hvordan takler du dette sv.skapet så langt?
 
Off, verden er så urettferdig når noen må igjennom så mye :( hvor langt er du nå? (er på appen) hvordan takler du dette sv.skapet så langt?

13 uker nå. Har egentlig ikke orket glede meg over noe, eller tort å tenke tanken på at man kanskje skal bli mor igjen. Heller tenkt at enten blir det noe, eller så blir det ikke noe. Siden man tross alt har gjennomgått så mye dritt gjennom hele liver... Men nå som man kjenner antydning til liv og har hørt at den er der, så begynner til og med mannen å glede seg, utrolig nok
 
13 uker nå. Har egentlig ikke orket glede meg over noe, eller tort å tenke tanken på at man kanskje skal bli mor igjen. Heller tenkt at enten blir det noe, eller så blir det ikke noe. Siden man tross alt har gjennomgått så mye dritt gjennom hele liver... Men nå som man kjenner antydning til liv og har hørt at den er der, så begynner til og med mannen å glede seg, utrolig nok
Håper virkelig dette er din tur! For det er dritt å gå igjennom dette om og om igjen... Godt du har begynt å kjenne at det går rette veien og håper du får til å glede deg over sv.skapet etter hvert <3
 
Håper virkelig dette er din tur! For det er dritt å gå igjennom dette om og om igjen... Godt du har begynt å kjenne at det går rette veien og håper du får til å glede deg over sv.skapet etter hvert <3

Vi får krysse fingrene for hverandre, og håpe på det aller aller beste ;)
Klem
 
Back
Topp