Er 22+2 nå og i går gikk jeg på en skikkelig smell. Har vært i 100% jobb frem til nå, dog med 80-90% hjemmekontor.
Hadde to dager på kontoret tirsdag og onsdag. Tirsdag ble en lang dag. 10 t arbeidsdag. Dro hjemmefra kl 07 og var hjemme kl 21. (Levering i bhg, buss for tog etc...) I går var jeg i parken med en gjeng fra bhg etter jobb og henting og ble sittende to timer på teppe i gresset. Da jeg kom hjem i går gikk jeg fullstendig ned for telling.
Alt av krefter var fullstendig borte og hele korsryggen verket og var nummen. Jeg ble sittende å gråte etter at datteren min hadde lagt seg pga fortvilelse. Fortvilelse over at det er så lenge igjen, over at jeg ikke strekker til som mor og arbeidstager (er eneste med min stilling, og myyye som haster på jobb.)
La meg kl 20.30 og håpte det skulle bli bedre, men knakk fullstendig sammen igjen på badet i dagtidlig. Jeg har rett og slett gått på en kjempesmell, både psykisk og fysisk. Prøvde å jobbe litt, og svare på litt e-post, men hodet var helt tomt. Måtte bare kaste inn håndkleet, avlyse møter og ta en sykedag.
Nå venter jeg på at helsestasjonen skal åpne for å høre om jeg får time med JM. Jeg må vel evt. innom legen for å få sykemelding, og det vegrer jeg meg for. Har plutselig fått ny fastlege som jeg ikke har møtt enda. En «mann» som er fire år yngre enn meg! Uff...
Dette ble et lang og klagete innlegg, men jeg er så fortvilet. Heldigvis har jeg samboer hjemme med meg, han har også hjemmekontor...
Hadde to dager på kontoret tirsdag og onsdag. Tirsdag ble en lang dag. 10 t arbeidsdag. Dro hjemmefra kl 07 og var hjemme kl 21. (Levering i bhg, buss for tog etc...) I går var jeg i parken med en gjeng fra bhg etter jobb og henting og ble sittende to timer på teppe i gresset. Da jeg kom hjem i går gikk jeg fullstendig ned for telling.
Alt av krefter var fullstendig borte og hele korsryggen verket og var nummen. Jeg ble sittende å gråte etter at datteren min hadde lagt seg pga fortvilelse. Fortvilelse over at det er så lenge igjen, over at jeg ikke strekker til som mor og arbeidstager (er eneste med min stilling, og myyye som haster på jobb.)
La meg kl 20.30 og håpte det skulle bli bedre, men knakk fullstendig sammen igjen på badet i dagtidlig. Jeg har rett og slett gått på en kjempesmell, både psykisk og fysisk. Prøvde å jobbe litt, og svare på litt e-post, men hodet var helt tomt. Måtte bare kaste inn håndkleet, avlyse møter og ta en sykedag.
Nå venter jeg på at helsestasjonen skal åpne for å høre om jeg får time med JM. Jeg må vel evt. innom legen for å få sykemelding, og det vegrer jeg meg for. Har plutselig fått ny fastlege som jeg ikke har møtt enda. En «mann» som er fire år yngre enn meg! Uff...
Dette ble et lang og klagete innlegg, men jeg er så fortvilet. Heldigvis har jeg samboer hjemme med meg, han har også hjemmekontor...