Bekkenløsning

Lillegutt2015

Betatt av forumet
Januarskatter 2015
Andre med bekkenløsning her? Jeg sliter veldig med bekkenet, vondt heletiden. Er sykemeldt fra jobb 100%. Går til fysio en gang i uken.
Fysio mener jeg ikke kommer til å komme tilbake på jobb, men jeg syns dette høres veldig lenge ut? Andre som er blitt bedre med sykemelding og behandling? Jobber i barnehage, så det blir mye opp og ned fra gulvet.
 
Andre med bekkenløsning her? Jeg sliter veldig med bekkenet, vondt heletiden. Er sykemeldt fra jobb 100%. Går til fysio en gang i uken.
Fysio mener jeg ikke kommer til å komme tilbake på jobb, men jeg syns dette høres veldig lenge ut? Andre som er blitt bedre med sykemelding og behandling? Jobber i barnehage, så det blir mye opp og ned fra gulvet.
Har greid å holde smertene i sjakk denne gangen. Men sist gang var jeg ikke forsiktig nok, og ble plaget ut svangerskapet og også flere år etterpå. Ét løft gjør at jeg får vondt resten av dagen, og påfølgende dag dersom løftet er mer enn ca 5-10 kg eller lavt fra bakken. En bærepose med varer gjør at jeg får vondt, hvis jeg må hente/legge det fra gulvet. Må også passe på npr jeg tsr ut av oppvaskmaskinens nederste skuff. Så lenge jeg er restriktiv med slike ting, og passer på teknikk, høyde osv så greier jeg å holde ok gang funksjon uten for mye smerter.
 
Jeg har hatt bekkenløsning med begge de to forrige. Kom 1-2 mnd før termin, 2-3 mnd før termin og nå rundt 3-4 mnd gravid… jeg blir skikkelig dårlig av å sitte, så når jeg har lengre avtaler på 1,5 til 2+ timer og ikke får anledning til å reise meg ila avtalen, blir jeg skikkelig dårlig i flere dager etterpå. Jeg har fått låne noen krykker som jeg bruker de dagene. For når det er vondt halter jeg fra det ene til det andre beinet. Sist uke fikk jeg anledning til å gjøre en arbeidsoppgave som innebar å gå rundt i byen i 20 mIn. Da ble jeg mye bedre og klarte å holde meg ut uken. Helgene går helt fint, for ingen av ungene lar meg sitte… Ny uke nå, og jeg kjenner det er vondt igjen med en gang.

Jeg forventer å bli sykemeldt rundt november ut fra sånn ting kjennes, men kan fort bli det før. Jeg prøver derfor å bruke krykkene så jeg kan strekke det så langt det er forsvarlig.

Bekkenløsning er ikke ensbetydende med sykemelding, tenker jeg. Det er hvordan den slår ut og hva som funker og ikke for å forebygge eller forbedre formen som har mer å si for den enkelte.

Det fine med enhver sykemelding, også 100%, er at man kan gå på jobb noen timer eller dager, hvis man kjenner at det går fint. Det er slik jeg har gjort det tidligere. Klokka inn en time her og der, eller deltatt på en fagdag eller lignende og ligget på madrass hele dagen. Når hver enkelt sykemeldingsperiode er over, melder man inn hvilke dager man har jobbet og hvor mange timer. Så løser det seg. Du går i null, arbeidsgiver betaler litt lønn, og NAV (les skattepengene) får mindre byrde. - NÅR DET ER MULIG. Ikke alle kan, men fint med mulighet for å jobbe det man kan.
 
Jeg har hatt bekkenløsning med begge de to forrige. Kom 1-2 mnd før termin, 2-3 mnd før termin og nå rundt 3-4 mnd gravid… jeg blir skikkelig dårlig av å sitte, så når jeg har lengre avtaler på 1,5 til 2+ timer og ikke får anledning til å reise meg ila avtalen, blir jeg skikkelig dårlig i flere dager etterpå. Jeg har fått låne noen krykker som jeg bruker de dagene. For når det er vondt halter jeg fra det ene til det andre beinet. Sist uke fikk jeg anledning til å gjøre en arbeidsoppgave som innebar å gå rundt i byen i 20 mIn. Da ble jeg mye bedre og klarte å holde meg ut uken. Helgene går helt fint, for ingen av ungene lar meg sitte… Ny uke nå, og jeg kjenner det er vondt igjen med en gang.

Jeg forventer å bli sykemeldt rundt november ut fra sånn ting kjennes, men kan fort bli det før. Jeg prøver derfor å bruke krykkene så jeg kan strekke det så langt det er forsvarlig.

Bekkenløsning er ikke ensbetydende med sykemelding, tenker jeg. Det er hvordan den slår ut og hva som funker og ikke for å forebygge eller forbedre formen som har mer å si for den enkelte.

Det fine med enhver sykemelding, også 100%, er at man kan gå på jobb noen timer eller dager, hvis man kjenner at det går fint. Det er slik jeg har gjort det tidligere. Klokka inn en time her og der, eller deltatt på en fagdag eller lignende og ligget på madrass hele dagen. Når hver enkelt sykemeldingsperiode er over, melder man inn hvilke dager man har jobbet og hvor mange timer. Så løser det seg. Du går i null, arbeidsgiver betaler litt lønn, og NAV (les skattepengene) får mindre byrde. - NÅR DET ER MULIG. Ikke alle kan, men fint med mulighet for å jobbe det man kan.
Arbeidsgiver har også plikt til å tilrettelegge på arbeidsplassen. Men er jo stor variasjon mellom arbeidsplasser, hvor stor muligheten for å tilrettelegge er. Jeg får også sikkelig vondt av å sitte for mye. Men også av å gå for mye. Tåler mer om jeg varierer mellom aktivitet og hvile. Feks istedenfor å gå en tur på 40 minutt. Så tåler jeg bedre å gå to turer på 20 minutt, med hvile i mellom.
 
Jeg har kjent at bekkenet har skranglet siden uke 13, men ble omsider sykmeldt 100% i dag. Nå var det blitt så ille at jeg må hjelpe til med hendene for å løfte høyre fot, det river til i lysken, og jeg har vondt i korsryggen.. så dette har ballet på seg. Jeg jobber i fabrikk, der jeg går og står på betonggulv hele dagen. Jeg har hatt i gjennomsnitt 10.000 skritt hvert skift frem til nå, så det har nok ikke bidratt til at jeg kan jobbe lengst mulig.. så nå skal jeg bruke sykmeldingen til å gjøre øvelsene jeg har fått av fysio, og kanskje investere i bekkenbelte. Noen som har erfaringer med det?
 
Jeg har fått låne ett bekkenbelte, spurte fysio om jeg burde bruke det framover. Men hun mente at det var bedre å trene opp musklene, at bekjennelser ville hjelpe litt her og nå, men at det ikke var noe langsiktig hjelp i å bruke det. Så hun mente det ikke var vits.. heller lytte til kroppen og hvile masse
 
Ble 100% sykmeldt for noen dager siden pga smerter ved bekkenløsning og blir bare liggende og hvile etter jobb for å klare neste dag. Jobber som trafikklærer, så sitter mye i bil og kan ikke sitte i alle mulige stillinger da jeg må være forberedt på å gripe inn, så kiropraktor og lege var enige om at det er best å holde seg hjemme fremover. Er også små mikrobevegelser når man sitter i bil som ikke trenger å gjøre smertene noe bedre. Har vært hos kiropraktor 2 ganger og fikk akupunktur den ene. Ikke kjent noe forbedring enda, snarere tvert i mot, men jeg må bare prøve det jeg kan, for akkurat nå er livskvaliteten liten. Går mye i hvile med bbhugme mellom beina og opp og gå innimellom for litt variasjon… er 22+6 og legen mente jeg må være mentalt forberedt på at jeg ikke kommer tilbake før etter jeg er ferdig med mammaperm - hva skal man finne på for å få dagene til å gå???
 
Ble 100% sykmeldt for noen dager siden pga smerter ved bekkenløsning og blir bare liggende og hvile etter jobb for å klare neste dag. Jobber som trafikklærer, så sitter mye i bil og kan ikke sitte i alle mulige stillinger da jeg må være forberedt på å gripe inn, så kiropraktor og lege var enige om at det er best å holde seg hjemme fremover. Er også små mikrobevegelser når man sitter i bil som ikke trenger å gjøre smertene noe bedre. Har vært hos kiropraktor 2 ganger og fikk akupunktur den ene. Ikke kjent noe forbedring enda, snarere tvert i mot, men jeg må bare prøve det jeg kan, for akkurat nå er livskvaliteten liten. Går mye i hvile med bbhugme mellom beina og opp og gå innimellom for litt variasjon… er 22+6 og legen mente jeg må være mentalt forberedt på at jeg ikke kommer tilbake før etter jeg er ferdig med mammaperm - hva skal man finne på for å få dagene til å gå???
Har vært sykemeldt i 4 uker nå, ikke pga. bekkenløsning.

Men har strikket et par babyplagg. Brukt utallige timer på brukt sider på facebook og handlet babyutstyr brukt. Vært på pintrest og planlagt barnerommet. Farge, gardiner osv.

Samt lest småbarnsboken som jeg fikk bestilt fra siden her og positiv fødsel boken.

Mulige forslag for å få noen av dagene til å gå? :confused005

Ihvertfall masse gode ønsker om at du kommer deg igjennom dette :Heartred
 
Vært 10% sykemeldt i en uke og vil være det kommende uke, skal til fysio på tirsdag, mistenker bekkenlåsning… legen mente jeg ikke kommer tilbake før etter perm. Strikker mye, gjør gravidyoga og hviler før jeg henter ettåringen i bhg❤️
 
Ble 100% sykmeldt for noen dager siden pga smerter ved bekkenløsning og blir bare liggende og hvile etter jobb for å klare neste dag. Jobber som trafikklærer, så sitter mye i bil og kan ikke sitte i alle mulige stillinger da jeg må være forberedt på å gripe inn, så kiropraktor og lege var enige om at det er best å holde seg hjemme fremover. Er også små mikrobevegelser når man sitter i bil som ikke trenger å gjøre smertene noe bedre. Har vært hos kiropraktor 2 ganger og fikk akupunktur den ene. Ikke kjent noe forbedring enda, snarere tvert i mot, men jeg må bare prøve det jeg kan, for akkurat nå er livskvaliteten liten. Går mye i hvile med bbhugme mellom beina og opp og gå innimellom for litt variasjon… er 22+6 og legen mente jeg må være mentalt forberedt på at jeg ikke kommer tilbake før etter jeg er ferdig med mammaperm - hva skal man finne på for å få dagene til å gå???
Kan godt være legen ser noe ved deg som hen kjenner igjen fra lignende tilfeller, men mine bekkenløsninger har gitt seg når ungene kom ut. Gjorde vondt å gå, sitte, stå og ligge (men ikke løpe) frem til fødsel. Så vipps var det over.

Personlig har jeg vært 100% sykemeldt (som nevnt over her) og jobbet de timene/dagene jeg var i bedre form. Det gjaldt veken mange dagene eller timene, men fleksibiliteten var god å ha. Du får prøve å ha et åpent sinn. Kanskje du får gode dager i sykemeldingstiden og kan jobbe litt, eller i det minste gjøre nyttige ting hjemme? Kanskje du blir helt bra når du føder? Ikke sikkert det blir sånn, men kan fort bli både kjedelig og en ond sirkel om man f.eks. får påpekt at ingenting vil hjelpe og det bare er å «vente det ut» nærmest.

Tips til hva man kan gjøre er jo mange og vil være avhengig av dine interesser. For meg er det stillesitting som gjør det verre, så aktivitet er topp.
- En liten kjøkkenhage er anlagt i hagen. På høsten nå gjør jeg pallekarmene klare for vinteren, har plantet settehvitløk, hentet organiske materialer i skogen, skal på stranda og hente tang (til gjødsel), lagt ut masse flis fra hogst i alle bedene for å spare meg for en del luking med baby neste år.
- Pusse ned sparkel og male gangen står på lista mi
- Rydde i alle rom, kvitte meg med ting vi ikke bruker eller jentungen har vokst ut av, organisere det som er igjen
- Lage middager til fryseboksen til hektiske hverdager. Har kjøpt flere ildfaste former slik at jeg lager 2-3 store former med middager av hver type og fryser ned.
- Trene og gå tur
- Strikke (men ikke for mye siden sitting gjør det verre. Tar i så fall kortere økter med det)
- Lese bøker (samme som med strikking)
- Samle sammen mose, blader, kongler og lignende både til ungene og til en høstkrans til døra
- Handle julegaver på tilbud
- Klargjøre hagen/uteplassen for vinteren
- Reparere tøy, feste tråder på uferdige strikkaplagg
- Kvitte oss med plastleker og dra i bruktbutikk for å finne treleker til å erstatte dem med (som te-sett til ungene og rangler til babyen) står også på min to-do-liste
- Vaske bilen
- Skifte dekk på bilen nærmer seg gjerne
- Vaske gulv, vinduer osv.
- Vi har fliser halvveis opp på veggen og tapet over som er malt. Male den i en annen farge står også på vår liste
- Fargelegge i «voksen-fargebøker» er deilig syssel syns jeg (men også stillesittende)
- Lage surdeigsstarter og begynne med surdeigsbrød/bakst
- Lage hjemmelagde tacolefser mm.
 
Last edited:
Jeg har vært sykmeldt 40 % siden september nå, jobber i barnehage som pedagogisk leder. Jobber 3 dager i uka. Bekkenløsningen har blitt noe bedre. Men tenker det kan ha en sammenheng med at jeg har hatt en del fri siste uka nå da det var høstferie for sønnen min og jeg jobbet bare 2 dager forrige uke. Kom tilbake på jobb i går etter å hatt fri siden onsdag og ble møtt med kjeft fra en kollega som er medeier i barnehagen. Hun kjeftet meg opp og ned fordi jeg hadde vært i Trondheim med sønnen min. Og mente det ikke tok seg bra ut når jeg var sykmeldt. Hvis jeg var frisk nok til å vandre rundt der så var jeg frisk nok til å jobbe også. Jeg dro dit for å levere sønnen min til far som skulle dit på høstferie. Vi dro en dag tidligere slik at sønnen min skulle slippe å komme frem til far sent på fredagskvelden da det er 3 timer reisevei en vei. Da fikk jeg levert sønnen min til han på ettermiddagen når han var ferdig på jobb istedenfor at det skulle bli sent på kvelden. Jeg prøvde forklare dette til kollegaen min men hun bare avfeide det og ble møtt med når andre på jobb har fått en alvorlig sykdom og blir borte en lang stund fremover da måtte vi andre trå til fikk jeg beskjed om. Da var bekkenløsning og forkjølelser bare en bagatell! Fikk inntrykk av at sykmeldingen min ikke var så viktig lenger og at jeg kunne komme tilbake i 100 % stilling. Jeg begynte gråte etterpå, og prøvde alt jeg kunne for å skjule det for henne og barna som ble levert. Mistet motivasjonen helt for å i det hele tatt jobbe der. Jeg har slitt med motivasjonen fra før og føler tiden snart er moden for en ny jobb. Men dette hjalp virkelig ikke på motivasjonen. Nå gruer jeg meg ekstremt mye til å jobbe med henne i morgen og får lyst å bare gråte samtidig som jeg er fly forbanna over å bli behandlet sånn. Hun mente det ikke tok seg ut å være sosial og vandre rundt når man er sykmeldt. Som jeg prøvde fortelle henne så vandret vi ikke mye rundt, var på et museum og på en restaurant før vi slappet av på hotellet. Vi måtte jo slå ihjel litt tid før sønnen min skulle til far på ettermiddagen.. Hvis hun tror dette er måten å beholde kollegaer på så tar hun grundig feil ihvertfall...
 
Jeg har vært sykmeldt 40 % siden september nå, jobber i barnehage som pedagogisk leder. Jobber 3 dager i uka. Bekkenløsningen har blitt noe bedre. Men tenker det kan ha en sammenheng med at jeg har hatt en del fri siste uka nå da det var høstferie for sønnen min og jeg jobbet bare 2 dager forrige uke. Kom tilbake på jobb i går etter å hatt fri siden onsdag og ble møtt med kjeft fra en kollega som er medeier i barnehagen. Hun kjeftet meg opp og ned fordi jeg hadde vært i Trondheim med sønnen min. Og mente det ikke tok seg bra ut når jeg var sykmeldt. Hvis jeg var frisk nok til å vandre rundt der så var jeg frisk nok til å jobbe også. Jeg dro dit for å levere sønnen min til far som skulle dit på høstferie. Vi dro en dag tidligere slik at sønnen min skulle slippe å komme frem til far sent på fredagskvelden da det er 3 timer reisevei en vei. Da fikk jeg levert sønnen min til han på ettermiddagen når han var ferdig på jobb istedenfor at det skulle bli sent på kvelden. Jeg prøvde forklare dette til kollegaen min men hun bare avfeide det og ble møtt med når andre på jobb har fått en alvorlig sykdom og blir borte en lang stund fremover da måtte vi andre trå til fikk jeg beskjed om. Da var bekkenløsning og forkjølelser bare en bagatell! Fikk inntrykk av at sykmeldingen min ikke var så viktig lenger og at jeg kunne komme tilbake i 100 % stilling. Jeg begynte gråte etterpå, og prøvde alt jeg kunne for å skjule det for henne og barna som ble levert. Mistet motivasjonen helt for å i det hele tatt jobbe der. Jeg har slitt med motivasjonen fra før og føler tiden snart er moden for en ny jobb. Men dette hjalp virkelig ikke på motivasjonen. Nå gruer jeg meg ekstremt mye til å jobbe med henne i morgen og får lyst å bare gråte samtidig som jeg er fly forbanna over å bli behandlet sånn. Hun mente det ikke tok seg ut å være sosial og vandre rundt når man er sykmeldt. Som jeg prøvde fortelle henne så vandret vi ikke mye rundt, var på et museum og på en restaurant før vi slappet av på hotellet. Vi måtte jo slå ihjel litt tid før sønnen min skulle til far på ettermiddagen.. Hvis hun tror dette er måten å beholde kollegaer på så tar hun grundig feil ihvertfall...
Dette er jo helt sinnsyk oppførsel og virkelig ikke sånn du skal bli møtt. Skjønner det er vanskelig å ikke ta seg nær av dette men jeg har vært hos fysio (med spesialisering på bekken) og lege med også god erfaring. Begge har sagt til meg "gå tur om du klarer" - beveg deg så mye du kan men stopp når det gjør vondt. Jeg har mye låsninger i bekkenet som gjør at jeg ikke kan bøye meg, ellers er jeg helt fin i formen. Men å jobbe i hjemmesykepleien uten å kunne bøye seg er uforenlig så jeg har vært 100% sykemeldt i 4 uker nå og kommer trolig til å være det til jeg går ut i perm. Jeg prøvde meg én dag på jobb (kunne gå helt fint inn på avdelingen osv) men ved vaktslutt måtte jeg hentes av samboeren min og bæres ut. Det var forferdelig vondt, kroppen svikter fullstendig. Jeg brukte 7 dager på å komme meg etter én dag på jobb, bekkenet låste seg konstant og ved hver eneste vending mens jeg f eks sov. Våknet til skrik av meg selv fordi det var så vondt. Jeg er av dem som aldri helt har trodd på bekkensmerter men OM jeg har lært nå. Jeg tror ikke din kollega vet hvor smertefullt dette kan være, og hvor ille det kan bli av å belaste feil. Jeg håper du finner trøst i at det ikke er farlig, skadelig men samtidig ser deg etter ny jobb. Du fortjener å bli behandlet med omsorg og troverdighet. Du lager et menneske for fanken, heia deg mamma. Ikke la deg tråkke ned :Heartred
 
Jeg har vært sykmeldt 40 % siden september nå, jobber i barnehage som pedagogisk leder. Jobber 3 dager i uka. Bekkenløsningen har blitt noe bedre. Men tenker det kan ha en sammenheng med at jeg har hatt en del fri siste uka nå da det var høstferie for sønnen min og jeg jobbet bare 2 dager forrige uke. Kom tilbake på jobb i går etter å hatt fri siden onsdag og ble møtt med kjeft fra en kollega som er medeier i barnehagen. Hun kjeftet meg opp og ned fordi jeg hadde vært i Trondheim med sønnen min. Og mente det ikke tok seg bra ut når jeg var sykmeldt. Hvis jeg var frisk nok til å vandre rundt der så var jeg frisk nok til å jobbe også. Jeg dro dit for å levere sønnen min til far som skulle dit på høstferie. Vi dro en dag tidligere slik at sønnen min skulle slippe å komme frem til far sent på fredagskvelden da det er 3 timer reisevei en vei. Da fikk jeg levert sønnen min til han på ettermiddagen når han var ferdig på jobb istedenfor at det skulle bli sent på kvelden. Jeg prøvde forklare dette til kollegaen min men hun bare avfeide det og ble møtt med når andre på jobb har fått en alvorlig sykdom og blir borte en lang stund fremover da måtte vi andre trå til fikk jeg beskjed om. Da var bekkenløsning og forkjølelser bare en bagatell! Fikk inntrykk av at sykmeldingen min ikke var så viktig lenger og at jeg kunne komme tilbake i 100 % stilling. Jeg begynte gråte etterpå, og prøvde alt jeg kunne for å skjule det for henne og barna som ble levert. Mistet motivasjonen helt for å i det hele tatt jobbe der. Jeg har slitt med motivasjonen fra før og føler tiden snart er moden for en ny jobb. Men dette hjalp virkelig ikke på motivasjonen. Nå gruer jeg meg ekstremt mye til å jobbe med henne i morgen og får lyst å bare gråte samtidig som jeg er fly forbanna over å bli behandlet sånn. Hun mente det ikke tok seg ut å være sosial og vandre rundt når man er sykmeldt. Som jeg prøvde fortelle henne så vandret vi ikke mye rundt, var på et museum og på en restaurant før vi slappet av på hotellet. Vi måtte jo slå ihjel litt tid før sønnen min skulle til far på ettermiddagen.. Hvis hun tror dette er måten å beholde kollegaer på så tar hun grundig feil ihvertfall...
Jeg håper du tar opp igjen denne samtalen igjen med henne. For det der er ikke greit, overhodet! Evnt gå til din leder. Hva faen vet hun om hvordan din situasjon er?! Du må stå opp for deg selv :Heartred Blir så sint av å høre om slike hendelser.
 
Jeg håper du tar opp igjen denne samtalen igjen med henne. For det der er ikke greit, overhodet! Evnt gå til din leder. Hva faen vet hun om hvordan din situasjon er?! Du må stå opp for deg selv :Heartred Blir så sint av å høre om slike hendelser.
I en barnehage kan man ikke bare sette/legge seg ned når man ønsker. Da man har ansvar for små barn. Man kan ikke be et barn med skitten bleie, eller våt bukse om å «bare vent i 15 minutter», jeg må hvile først?! I en slik jobb er man nødt til å være på og med hele tiden, å man kan ikke ta 5 minutter når man trenger det. Ikke la deg tråkke på:Heartred
 
Jeg har vært sykmeldt 40 % siden september nå, jobber i barnehage som pedagogisk leder. Jobber 3 dager i uka. Bekkenløsningen har blitt noe bedre. Men tenker det kan ha en sammenheng med at jeg har hatt en del fri siste uka nå da det var høstferie for sønnen min og jeg jobbet bare 2 dager forrige uke. Kom tilbake på jobb i går etter å hatt fri siden onsdag og ble møtt med kjeft fra en kollega som er medeier i barnehagen. Hun kjeftet meg opp og ned fordi jeg hadde vært i Trondheim med sønnen min. Og mente det ikke tok seg bra ut når jeg var sykmeldt. Hvis jeg var frisk nok til å vandre rundt der så var jeg frisk nok til å jobbe også. Jeg dro dit for å levere sønnen min til far som skulle dit på høstferie. Vi dro en dag tidligere slik at sønnen min skulle slippe å komme frem til far sent på fredagskvelden da det er 3 timer reisevei en vei. Da fikk jeg levert sønnen min til han på ettermiddagen når han var ferdig på jobb istedenfor at det skulle bli sent på kvelden. Jeg prøvde forklare dette til kollegaen min men hun bare avfeide det og ble møtt med når andre på jobb har fått en alvorlig sykdom og blir borte en lang stund fremover da måtte vi andre trå til fikk jeg beskjed om. Da var bekkenløsning og forkjølelser bare en bagatell! Fikk inntrykk av at sykmeldingen min ikke var så viktig lenger og at jeg kunne komme tilbake i 100 % stilling. Jeg begynte gråte etterpå, og prøvde alt jeg kunne for å skjule det for henne og barna som ble levert. Mistet motivasjonen helt for å i det hele tatt jobbe der. Jeg har slitt med motivasjonen fra før og føler tiden snart er moden for en ny jobb. Men dette hjalp virkelig ikke på motivasjonen. Nå gruer jeg meg ekstremt mye til å jobbe med henne i morgen og får lyst å bare gråte samtidig som jeg er fly forbanna over å bli behandlet sånn. Hun mente det ikke tok seg ut å være sosial og vandre rundt når man er sykmeldt. Som jeg prøvde fortelle henne så vandret vi ikke mye rundt, var på et museum og på en restaurant før vi slappet av på hotellet. Vi måtte jo slå ihjel litt tid før sønnen min skulle til far på ettermiddagen.. Hvis hun tror dette er måten å beholde kollegaer på så tar hun grundig feil ihvertfall...
Utrolig kjipt at du har måtte oppleve noe slikt.
Vet om flere som har søkt seg ny jobb etter endt mammaperm.

Håper virkelig situasjonen på jobb og helsen din bedrer seg :Heartred
 
Jeg har vært sykmeldt 40 % siden september nå, jobber i barnehage som pedagogisk leder. Jobber 3 dager i uka. Bekkenløsningen har blitt noe bedre. Men tenker det kan ha en sammenheng med at jeg har hatt en del fri siste uka nå da det var høstferie for sønnen min og jeg jobbet bare 2 dager forrige uke. Kom tilbake på jobb i går etter å hatt fri siden onsdag og ble møtt med kjeft fra en kollega som er medeier i barnehagen. Hun kjeftet meg opp og ned fordi jeg hadde vært i Trondheim med sønnen min. Og mente det ikke tok seg bra ut når jeg var sykmeldt. Hvis jeg var frisk nok til å vandre rundt der så var jeg frisk nok til å jobbe også. Jeg dro dit for å levere sønnen min til far som skulle dit på høstferie. Vi dro en dag tidligere slik at sønnen min skulle slippe å komme frem til far sent på fredagskvelden da det er 3 timer reisevei en vei. Da fikk jeg levert sønnen min til han på ettermiddagen når han var ferdig på jobb istedenfor at det skulle bli sent på kvelden. Jeg prøvde forklare dette til kollegaen min men hun bare avfeide det og ble møtt med når andre på jobb har fått en alvorlig sykdom og blir borte en lang stund fremover da måtte vi andre trå til fikk jeg beskjed om. Da var bekkenløsning og forkjølelser bare en bagatell! Fikk inntrykk av at sykmeldingen min ikke var så viktig lenger og at jeg kunne komme tilbake i 100 % stilling. Jeg begynte gråte etterpå, og prøvde alt jeg kunne for å skjule det for henne og barna som ble levert. Mistet motivasjonen helt for å i det hele tatt jobbe der. Jeg har slitt med motivasjonen fra før og føler tiden snart er moden for en ny jobb. Men dette hjalp virkelig ikke på motivasjonen. Nå gruer jeg meg ekstremt mye til å jobbe med henne i morgen og får lyst å bare gråte samtidig som jeg er fly forbanna over å bli behandlet sånn. Hun mente det ikke tok seg ut å være sosial og vandre rundt når man er sykmeldt. Som jeg prøvde fortelle henne så vandret vi ikke mye rundt, var på et museum og på en restaurant før vi slappet av på hotellet. Vi måtte jo slå ihjel litt tid før sønnen min skulle til far på ettermiddagen.. Hvis hun tror dette er måten å beholde kollegaer på så tar hun grundig feil ihvertfall...
Kunnskapsløst av kollegaen din. Folk er sykemeldt av forskjellige årsaker. Å gå og bevege seg er helsefremmende, og gjør bare at folk kommer raskere tilbake til jobben. Det er ingen som blir frisk av total immobilisering og sosial isolering. - heller tvert imot.

Ville tatt dette opp med din leder. For dette mener jeg kan klassifiseres som trakassering på arbeidsplassen i tillegg til diskriminering fordi du er gravid. Om du er organisert kan du ta kontakt med tillitsvalgt. Kanskje dere har verneombud også som du kan forhøre deg med? Jeg har vært verneombud, og slikt skal bli tatt på alvor.
 
Begynt å kjenne på vond og stiv rygg nå. Slitt med bekkenløsning i kombinasjon med låsning i tidligere svangerskap. Er i full jobb per nå, men vurderer å be om en gradert sykemelding for å ikke gå på en smell
 
Begynt å kjenne på vond og stiv rygg nå. Slitt med bekkenløsning i kombinasjon med låsning i tidligere svangerskap. Er i full jobb per nå, men vurderer å be om en gradert sykemelding for å ikke gå på en smell
Lytt til kroppen!:Heartred Du kommer ikke til å få noen klapp på skuldra for å «holde ut». Snarere tvert imot leser man kommentarer på gravide som presser seg i arbeid :bored:
 
Back
Topp