Bekkenløsning, ønsker erfaringer
- Trådstarter Cosacita
- Opprettet
Følger! Skal til manuellterapaut og lege neste uke og håper på sykemelding, for jeg sliter nå med å gå og stå og har blitt markant værre av to dager stående i resepsjonen på jobb, selv om det bare har vært 3 timer hver dag + bussturen til jobb. Er så sabla vondt når jeg går, så halter og sliter med å reise meg fra bussetet og å gå o trapper. Håper det er vondt nok for sykemelding men har hørt noen leger er veldig lite sympatiske og jeg har for øyeblikket ny vikar som jeg ikke kjenner.
Karokake
Blir kjent med forumet
Jeg har bekkenløsning nå, merket godt at det kom når jeg var 10 uker, kjente det godt i halebeinet. Da var jeg fortsatt i foreldrepermisjon. Ble sykemeldt i uke 12, etter bare 1 dag på jobb. Kjente jeg hadde litt vondt når jeg kom inn på jobb, og tenkte jeg skulle prøve å se hvordan det gikk. Det eskalerte gjevnt for hver time som gikk. Hadde snakket med sjefen min tidligere om det, så hun var orientert om det. Heldighvis har hun vært i samme situasjon selv, og er veldig forståelsesfull. Hun ville ikke at jeg skulle presse meg til å jobbe, siden hun vet om og kjenner fler som sliter med senskader lenge etter fødsel, etter bekkenløsning. Forrige svangerskap ble jeg sykemeldt rundt uke 24. Merket det smått i halebeinet her og der gjennom hele svangerskapet - som om halebeinet var litt forslått. Da pressa jeg meg så langt jeg klarte i jobb, og en dag så klarte jeg rett og slett ikke å stå oppreist lenger, etter 2 timer på jobb. Har også relativt lang reisevei, så jeg hadde så vondt, at jeg nesten ikke klarte å sitte. Resten av svangerskapet, så var det veldig begrenset hva jeg klarte å gjøre. Klarte nesten ikke å dra i butikken og handle mat. Er veldig forskjell fra lege til lege hvor lett de skriver sykemelding. Legen min spør nesten ved førsre andledning som byr seg (jeg nekter som regel), legen til sjefen min nekter nesten å skrive sykemelding. Om du føler at du trenger sykemedling, så må du stå på ditt og forlange, om legen ikke vil.
Personlig vil jeg anbefale å ikke presse seg med bekkenløsning, med tanke på at man kan slite med det lenge etter fødsel. Stemoren til samboeren sliter fortsatt med bekkenet, og det er over 20 år siden hun fikk sitt siste barn.
Personlig vil jeg anbefale å ikke presse seg med bekkenløsning, med tanke på at man kan slite med det lenge etter fødsel. Stemoren til samboeren sliter fortsatt med bekkenet, og det er over 20 år siden hun fikk sitt siste barn.
Har selv en mor som fortsatt sliter med sitt bekken
Og her stod min gamle sjef mens jeg ventet min første og sa svangerskap ikke er en sykdom og at i Canada er det ikke noe som heter bekkenløsning...
Sa det ikke til meg, altså, men vi kom i snakk om temaet. Har hatt to veldig slitsomme dager på jobb. De prøver å tilrettelegge, men når vi har 8-9 barn på 1-3 år og pedagogen er på plantid eller alle skal skiftes på og legges mens oppvasken må tas innen en viss tid, så kan ikke jeg akkurat bare sitte der... Så da presser man seg litt da... Er helt gåen i bekkenet hele veien rundt idag. Vagger som en gås
Det lurer jeg også på! 
Har hatt ubehag i bekken siden uke 10-11.
Har to store hunder som jeg absolutt ikke kan overlate til sambo, og det er medisin å gå i skogen med dem. Er veldig bekymret over at jeg ikke skal klare det så lenge
Har kontorjobb (hjemmekontor) og skal starte med fysio neste uke, håper det vil hjelpe.
Har mest plager i symfysen, og det er der smertene er lokalisert.
Har hatt ubehag i bekken siden uke 10-11.
Har to store hunder som jeg absolutt ikke kan overlate til sambo, og det er medisin å gå i skogen med dem. Er veldig bekymret over at jeg ikke skal klare det så lenge
Har kontorjobb (hjemmekontor) og skal starte med fysio neste uke, håper det vil hjelpe.
Har mest plager i symfysen, og det er der smertene er lokalisert.
Har hatt bekkenløsning i alle mine svangerskap (dette er nr 4). Har vel blitt sykemeldt rundt halvveis i svangerskapet med alle. Er nå akkurat 22 uker idag, og ble sykemeldt idag 50%. Jobber som sykepleier så hektiske dager, vondt å gå, stå, sitte, ja alt. Så bekkenet får virkelig kjørt seg på jobb i tillegg til å ha 3 små hjemme på 2, 4.5 og 6.5 år som krever sitt på ettermiddag/kveld.
Karokake
Blir kjent med forumet
Har selv en mor som fortsatt sliter med sitt bekken
Har hatt to veldig slitsomme dager på jobb. De prøver å tilrettelegge, men når vi har 8-9 barn på 1-3 år og pedagogen er på plantid eller alle skal skiftes på og legges mens oppvasken må tas innen en viss tid, så kan ikke jeg akkurat bare sitte der... Så da presser man seg litt da... Er helt gåen i bekkenet hele veien rundt idag. Vagger som en gås
Jeg er så lei av å høre "svangerskap er ikke en sykdom". Det er jo sant, men føler det blir det samme som å bagatelisere plagene som svangerskap kan medføre. Er ikke godt dokumentert bekkenløsning rundt om i verden, uten om de nordiske landene. Det kan ha noe ned velferdsgodene vi har, og at det er ikke så normalt at kvinner er hjemmeverdende her lenger. Men det betyr jo ikke at det ikke eksisterer i resten av verden.
Er ikke alltid det går ann å tilrettelegge. Selv så jobber jeg i klesbutikk, og det finnes null mulighet til å sette seg ned, bortsett fra i pauser. Gå og stå hele dagen på betong gulv.
Altså føler man at man klarer å jobbe litt, så gjør man jo det. Denne gangen så følte jeg bare at, om jeg ikke ble sykemeldt fort, så hadde jeg ikke klart å jobbe mer enn 1 time.
Man merker jo selv når man kommer til det punktet at man ikke klarer noe mer. Om man har vært gjennom det tidligere, så kjenner man når grensa kommer
Når jeg leser her innser jeg at jeg skulle bedt om sykemelding for lenge siden.... Måtte legge meg nedpå når jeg kom hjem pga smerter og nå halter jeg som bare fy. Er vel det som gir oss rett til dekket fysio?
Nå er jeg blitt skremt av lesningen over og er redd jeg får varige mén
Nå er jeg blitt skremt av lesningen over og er redd jeg får varige mén
Når jeg leser her innser jeg at jeg skulle bedt om sykemelding for lenge siden.... Måtte legge meg nedpå når jeg kom hjem pga smerter og nå halter jeg som bare fy. Er vel det som gir oss rett til dekket fysio?
Nå er jeg blitt skremt av lesningen over og er redd jeg får varige mén
Det er absolutt ikke sikkert at du får varige mén
jeg slet med bekkensmerter siste halvdel av forrige svangerskap og de siste månedene var det ganske jævlig. Våkner nå også mye om natta fordi det er så vondt i hoftene. Jeg husker fra sist at jeg talte hvert eneste skritt til jobb og måtte bite tennene skikkelig sammen for å klare å jobbe helt til permjonen startet. Har kontorjobb, så det verste er å gå til og fra. Jeg tror ingen andre kan veilede deg om sykemelding altså, det må en lege vurdere. Man kan jo ikke sykemelde seg selv heller. Det er jo en vurdering av om man klarer å jobbe eller ikke 
Karokake
Blir kjent med forumet
Når jeg leser her innser jeg at jeg skulle bedt om sykemelding for lenge siden.... Måtte legge meg nedpå når jeg kom hjem pga smerter og nå halter jeg som bare fy. Er vel det som gir oss rett til dekket fysio?
Nå er jeg blitt skremt av lesningen over og er redd jeg får varige mén
Å uff. Det var absolutt ikke meningen å skremme noen her
Synes jeg leser om den ene og andre som jobber og jobber, og nesten ikke klarer det en gang. Det er ikke sikkert man får varige men. Men det ligger en risiko der. Sykemelding er jo noe man må ta stilling til selv. Og legen må jo også gjøre en vurdering ut i fra informasjonen de får. Er jo ikke noe grunn for at man skal gå og tyne seg selv med veldige smerter hver dag, mener jeg da. Man skal jo prøve å nyte svangerskapet så godt det lar seg gjøre og.
Fysio blir desverre ikke dekket, og må betales av egen lomme....
Karokake
Blir kjent med forumet
Når jeg leser her innser jeg at jeg skulle bedt om sykemelding for lenge siden.... Måtte legge meg nedpå når jeg kom hjem pga smerter og nå halter jeg som bare fy. Er vel det som gir oss rett til dekket fysio?
Nå er jeg blitt skremt av lesningen over og er redd jeg får varige mén
Vil også legge til at, bekkneløsning vil vanlighvis bli helt bra av seg selv etter fødsel
Selv så merket jeg ikke noe til bekkenet to dager etter fødsel.
Jeg er bare en person som naturlig bekymrer meg over alt og alle, og vil ikke at noen skal slite med det senere
Jeg har hatt kroniske ryggsmerter i bekkenregionen før svangerskap tidligere, så jeg vet hvor kjipt og jævlig det kan være
Mitt tips er at du lytter til egen kropp og stoler på at du vet hva som blir best og ikke minst riktig for deg og din helse Jeg har hatt gradert sykemelding hele svangerskapet, selv nå når jeg er i den gode perioden som folk sier. Ja det er den gode perioden, helt enig, men det er jo også nå jeg har kjent mest på bekkensmerter og da tar jeg hensyn til det. Legen min har til nå vist stor forståelse og har enda ikke vært vanskelig å be om sykemelding. Jeg jobber kun 3 timer fire dager i uka. Det føles lite og jeg kjenner meg ofte mislykka sammenliknet med andre gravide på arbeidsplassen min. Men jeg vet at de enten ikke har de plagene eller at de tøyer strikken for langt. Jeg prøver å heller fokusere på meg selv og sette mitt behov foran alt. De dagene jeg kjenner at jeg klarer å jobbe 1 time ekstra så gjør jeg det En fleksibel og god løsning for meg.
Er 23+6 i dag og jeg blir ikke overrasket om jeg må ta ut 100% sykemelding senere i svangerskapet. Det er ikke vits å tyne seg til permisjonen. De jeg kjenner som har gjort det sier at de angrer. De skulle ønske de tok 100% sykemelding 1 mnd før permisjonsstart. Da får man roet ned og forhåpentligvis samlet krefter før den tøffe barselperioden, og så slipper man kanskje å være like plaget med f.eks. rygg eller bekken i lang tid etter fødsel.
Jeg har hatt gradert sykemelding hele svangerskapet, selv nå når jeg er i den gode perioden som folk sier. Ja det er den gode perioden, helt enig, men det er jo også nå jeg har kjent mest på bekkensmerter og da tar jeg hensyn til det. Legen min har til nå vist stor forståelse og har enda ikke vært vanskelig å be om sykemelding. Jeg jobber kun 3 timer fire dager i uka. Det føles lite og jeg kjenner meg ofte mislykka sammenliknet med andre gravide på arbeidsplassen min. Men jeg vet at de enten ikke har de plagene eller at de tøyer strikken for langt. Jeg prøver å heller fokusere på meg selv og sette mitt behov foran alt. De dagene jeg kjenner at jeg klarer å jobbe 1 time ekstra så gjør jeg det En fleksibel og god løsning for meg. Er 23+6 i dag og jeg blir ikke overrasket om jeg må ta ut 100% sykemelding senere i svangerskapet. Det er ikke vits å tyne seg til permisjonen. De jeg kjenner som har gjort det sier at de angrer. De skulle ønske de tok 100% sykemelding 1 mnd før permisjonsstart. Da får man roet ned og forhåpentligvis samlet krefter før den tøffe barselperioden, og så slipper man kanskje å være like plaget med f.eks. rygg eller bekken i lang tid etter fødsel.
Jeg er så lei av å høre "svangerskap er ikke en sykdom". Det er jo sant, men føler det blir det samme som å bagatelisere plagene som svangerskap kan medføre. Er ikke godt dokumentert bekkenløsning rundt om i verden, uten om de nordiske landene. Det kan ha noe ned velferdsgodene vi har, og at det er ikke så normalt at kvinner er hjemmeverdende her lenger. Men det betyr jo ikke at det ikke eksisterer i resten av verden.
Er ikke alltid det går ann å tilrettelegge. Selv så jobber jeg i klesbutikk, og det finnes null mulighet til å sette seg ned, bortsett fra i pauser. Gå og stå hele dagen på betong gulv.
Altså føler man at man klarer å jobbe litt, så gjør man jo det. Denne gangen så følte jeg bare at, om jeg ikke ble sykemeldt fort, så hadde jeg ikke klart å jobbe mer enn 1 time.
Man merker jo selv når man kommer til det punktet at man ikke klarer noe mer. Om man har vært gjennom det tidligere, så kjenner man når grensa kommer
Ja, det er en utrolig teit setning
Jeg tror de fleste gravide gjør så godt de kan og er lure nok til å sykemelde seg når de kjenner at de må. Husker ikke hvor ille det var før jeg sykemeldte meg med fleste, men var nok etter uke 30 en gang og da hadde jeg gått for lenge og var på gråten flere ganger om dagen fordi jeg var så sliten og hadde det vondt. Lovte meg selv å aldri gjøre det igjen. Men skulle jo være flink pike Med andre ble jeg sykemeldt pga trøtthet lenge før bekkenløsningen kicket skikkelig inn. Mannen pusher meg veldig på at jeg MÅ be om sykemelding før det blir for ille. En skal jo fungere hjemme også. Føler jo at jeg gjør det, men har vondt og er gåen så klarer ikke være veldig aktiv.
Mitt tips er at du lytter til egen kropp og stoler på at du vet hva som blir best og ikke minst riktig for deg og din helse
Er 23+6 i dag og jeg blir ikke overrasket om jeg må ta ut 100% sykemelding senere i svangerskapet. Det er ikke vits å tyne seg til permisjonen. De jeg kjenner som har gjort det sier at de angrer. De skulle ønske de tok 100% sykemelding 1 mnd før permisjonsstart. Da får man roet ned og forhåpentligvis samlet krefter før den tøffe barselperioden, og så slipper man kanskje å være like plaget med f.eks. rygg eller bekken i lang tid etter fødsel.
Har en kollega som gikk ut i permisjon før jul og jeg føler jo på at jeg skulle ha jobbet fram til permisjon som henne, men innser jo at hun ikke hadde bekkenløsning og hun hadde ingen plager som jeg så eller vet om. Og mamma advarer meg for hun sliter enda med bekkenet sitt i en alder av 63... Det er ikke min plan. Men så tenker jeg på jobben og mine medarbeidere... Vet det er teit, men jeg hater tanken på å sette folk i en vanskelig situasjon og da har jeg en tendens til å heller «ta støyten». Måtte bare skrive denne tråden etter to slitsomme dager på jobb og var så gåen på torsdag at jeg hadde lyst til å gråte
Det var en kombo av bekken, stress på jobb (alene på ettermiddag med slitne barn) og lite søvn da. Ble lite tilrettelegging også egentlig da mye skulle gjøres. Vet bare ikke hva som blir best, kortere dager eller en ekstra dag fri. Har 80% stilling. Hel dag er nok å foretrekke for jobben vil jeg tro
Karokake
Blir kjent med forumet
Ja, det er en utrolig teit setning
Ja, er du på gråten i fler dager, så har det gåttt for langt. Skal ikke snakke så veldig høyt om det, siden jeg gikk sånn i flere dager sist
Man må jo fungere litt etter jobb og. Selv så sykemeldte jeg meg når jeg merket at jeg var i ferd med å presse meg. Men jeg har også en på 9 mnd jeg må ta hånd om frem til bh start i august. Nå er fortsatt saboer hjemme i foreldreperm, så jeg får tilstekkelig avslastning hjemme en stund til. Men har jo noen mnd som jeg er hjemme med minste og samboer på jobb.
Karokake
Blir kjent med forumet
Har en kollega som gikk ut i permisjon før jul og jeg føler jo på at jeg skulle ha jobbet fram til permisjon som henne, men innser jo at hun ikke hadde bekkenløsning og hun hadde ingen plager som jeg så eller vet om. Og mamma advarer meg for hun sliter enda med bekkenet sitt i en alder av 63... Det er ikke min plan. Men så tenker jeg på jobben og mine medarbeidere... Vet det er teit, men jeg hater tanken på å sette folk i en vanskelig situasjon og da har jeg en tendens til å heller «ta støyten». Måtte bare skrive denne tråden etter to slitsomme dager på jobb og var så gåen på torsdag at jeg hadde lyst til å gråte
Vet bare ikke hva som blir best, kortere dager eller en ekstra dag fri. Har 80% stilling. Hel dag er nok å foretrekke for jobben vil jeg tro
En har jo en tendens til å sammenligne seg selv med andre i samme 'situasjon', spesielt om man er "flink pike". Kjenner meg igjen der. Forrige svangerskap var det 2 andre kollegaer som var gravide samtidig, og de ble begge sykemeldt dagen de fant ut at de var gravide virket det som. Så der var jeg den som "holdt ut", selv om jeg ble 50% sykemeldt pga utmattelse ca uke 20, og 100% pga bekkenløsning en mnd senere. Har jo jobbet sammen med flere tidligere som jobbet 100% helt frem til permisjon. Men som sjefen min sa "hør på kroppen din, og ta vare på deg selv". Hun angrer på at hun presset seg under sitt siste svangerskap, for hun klarte ikke å gjøre noe når hun kom hjem, og hadde en på 2 år å ta hånd om. Og når hun først ble sykemeldt, så satt hun å gråt etter hun hadde lagt ungen, for hun hadde så vondt.
Når jeg var delvis sykemeldt så hadde jeg færre dager enn kortere dager, så hadde jeg liksom en dag eller to ekstra å ta meg igjen på. Snakk litt med sjefen din om det, så kanskje du får prøve deg litt frem på det som fungerer best for deg. Enten det er færre dager eller kortere
Jeg kjente meg overraskende bra i dag med tanke på hvor dårlig jeg var i går (haltet og kom meg nesten ikke opp av sofaen pga smerter), men etter en dusj, kjapp tur på butikken (100m unna, handlet ikke mye) og en liten gåtur i boretslaget er det veldig vondt igjen (men ikke like gale som i går!), så innser at smertegrensen min er nådd lenge før jeg får fullført arbeidsdagene min og kvelden er ødelagt.
Så ja, ingen tvil lenger, håper bare legevikaren er enig.
Så ja, ingen tvil lenger, håper bare legevikaren er enig.
Har en kollega som gikk ut i permisjon før jul og jeg føler jo på at jeg skulle ha jobbet fram til permisjon som henne, men innser jo at hun ikke hadde bekkenløsning og hun hadde ingen plager som jeg så eller vet om. Og mamma advarer meg for hun sliter enda med bekkenet sitt i en alder av 63... Det er ikke min plan. Men så tenker jeg på jobben og mine medarbeidere... Vet det er teit, men jeg hater tanken på å sette folk i en vanskelig situasjon og da har jeg en tendens til å heller «ta støyten». Måtte bare skrive denne tråden etter to slitsomme dager på jobb og var så gåen på torsdag at jeg hadde lyst til å gråte
Vet bare ikke hva som blir best, kortere dager eller en ekstra dag fri. Har 80% stilling. Hel dag er nok å foretrekke for jobben vil jeg tro
Ja det virker som at en del gravide lider av «flink pike»-syndromet. Jeg er ikke en av dem som gravid, men ellers så er jeg slik. Jeg er sjelden egoistisk, men akkurat hva gjelder helsen min så gambler jeg ikke og da driter jeg i om det blir en ulempe for sjefen eller kollegene mine at jeg er gradvis og sikkert etter hvert 100% sykemeldt. Det er en god grunn til det føler jeg, og det er kun midlertidig. Jeg telles ikke som en fullverdig person på jobb slik det er nå, og det er helt innafor synes jeg. De må ha ekstra bemanning og sånn er det. Når jeg går på jobb så er det mest for min egen del og ikke fordi jeg nødvendigvis skal avlaste noen andre. Jeg bidrar jo med det også såklart, men de klarer seg uten meg også. Før graviditeten så hadde jeg dårlig samvittighet dersom jeg måtte være hjemme pga sykdom. Pleide aldri å ta ut sykemelding. Men heldigvis så har jeg gode kolleger som sier at jeg må tenke på meg selv og ta hensyn til meg selv fordi det er det jo ingen andre som kan gjøre det. Det er kun jeg som kjenner hva jeg klarer og ikke, sant
Hvis det i jobben din blir vanskelig med korte dager så får du prøve å heller ha færre arbeidsdager. Noe hensyn til deg selv bør du i hvert fall ta skjønner jeg ut fra det du skriver. Det er ingenting å få dårlig samvittighet for. Tenk heller at dersom du får langvarige plager slik som moren din så kan det hende at det vil påvirke hvor mye du klarer å jobbe senere i livet, etter fødsel og permisjon. Hvorfor ta sjansen på det?
Jeg vil være mer aktivt, men har ikke turt å gå tur
Får vondt av å bare gå fra parkeringsplassen og bort på jobb. Kan ikke ha dårlig tid, da får jeg bare komme litt sent for å ta raske steg kan jeg drite i Har merket at en lang varm dusj kan hjelpe på kvelden
Håper legen hører på deg
Har også bekkenløsning, har vært sykmeldt 50% frem til nå.. skal høre med legen om 100% sykmelding imorgen da det blir bare værre å værre.
Tårene spretter nesten hver gang jeg skal reise meg opp, sette meg ned, for å ikke snakke om å komme seg ut av senga ( det i seg selv er en heldagsjobb
)
Jobber som renholder, så dagene består jo av kun gåing, løfting, flytte tunge ting osv
Gruer meg forferdelig til å si ifra til sjefen at jeg blir borte, siden vi har en god del sykmeldinger fra før av
Tårene spretter nesten hver gang jeg skal reise meg opp, sette meg ned, for å ikke snakke om å komme seg ut av senga ( det i seg selv er en heldagsjobb
)Jobber som renholder, så dagene består jo av kun gåing, løfting, flytte tunge ting osv
Gruer meg forferdelig til å si ifra til sjefen at jeg blir borte, siden vi har en god del sykmeldinger fra før av