Begynner å frike litt ut!

Verpesyk<3

Disney
Jeg gleder meg veldig til å bli mamma, og det er noe jeg har ventet på lenge<3 men nå som det bare er to uker igjen så klarer jeg ikke helt skjønne at det faktisk er så snart! Har liksom ikke den følelsen som så mange andre her inne beskriver med at de er sååå utålmodige og helst ville at babyen skulle ha komt igår:-p Jeg føler jeg kunne gått gravid noen mnd til, og tror jeg kommer til å savne å ha henne i magen:-) Føler liksom jeg blir mindre og mindre klar jo nærmere det blir, klarer ikke skjønne at ho er er snart!! Begynner å gå litt opp for meg hvor lite jeg faktisk kan om babyer tror jeg:-p Snakka med jordmor om det idag, og ho sa at det er ganske normalt å føle det sånn da! Flere her inne som kjenner litt på "panikken" nå på slutten?:-)
 
Ja. Begynner å få litt panikk, synes det har gått altfor fort og kjenner meg veldig igjen i det du skriver.
Samtidig skal det bli godt å få kroppen tilbake! Har mye bekkenløsningsmerter og mer for hver dag som går, så håper hun kommer ut snart, selv om det også er skummelt...
 
Ja. Begynner å få litt panikk, synes det har gått altfor fort og kjenner meg veldig igjen i det du skriver.
Samtidig skal det bli godt å få kroppen tilbake! Har mye bekkenløsningsmerter og mer for hver dag som går, så håper hun kommer ut snart, selv om det også er skummelt...
Nesten litt godt å høre! Hehe:-) Er så enig med deg! Gleder meg til å kunne fungere litt mer "normalt" igjen når kynnere og bekkenløsning er over, men samtidig er det så skummelt!! Hoiihiiii, vi skal nok klare det veldig fint alikevel da:-) Er nok bare skummelt i noen dager før det føles veldig naturlig<3
 
Jeg veksler veldig. Er utrolig klar for å møte babyen min, men samtidig er det skummelt å skulle gå over i en ny tilværelse. Er blitt så godt vant til å være gravid at det er rart å tenke på at denne epoken snart er forbi.
 
Jeg hadde det sånn med første. Men når det nærmet seg termin veldig så ble jeg helt klar til å få han ut. Dagen før jeg våknet med rier sa jeg til magen at nå kan du godt komme ut, også kom han.
 
Tror jeg hadde det sånn sist, husker ikke helt. Ikke en panikkfølelse, men jeg hadde mange tanker rundt hvordan det skulle bli med en liten å ta seg av, så av og til funderte jeg på om jeg hadde tatt meg vann over hodet. Denne gangen gleder jeg meg mest, men gruer meg litt til nattevåket da, det må jeg jo bare si. ;) Og evt. kolikk igjen.
 
Tror det er ganske mange som får den panikkfølelsen innimellom. Selv har jeg hatt den en god stund. Jeg gleder meg enormt til å møte den lille, men samtidig føler jeg meg ikke klar til å gjøre det helt enda. Har planlagt ks om to uker og merker jeg unngår å tenke på det noen ganger. Jeg er litt stresset for hvordan det vil gå med storebror som kun er 16 mnd. Hvordan vil jeg takle å bli tobarnsmor? Graviditeten var i utgangspunktet ikke planlagt heller, så føler meg litt "snytt", om du skjønner :P Jeg vet jo ikke om jeg vil ha fler enn to barn, men siden jeg ikke var forberedt på å bli gravid så fort, så føler jeg også at jeg aldri blir helt ferdig med denne graviditeten. Slik som du skriver kunne jeg godt ha vært gravid i en mnd til. Jeg syns det er ganske koselig å gå gravid. At det er koselig og kjenne spark og bevegelser og å kjenne på spenningen rundt hvem som bor inne i magehuset <3 Antagelig er det helt normalt. Og når vi endelig får babyen i armene vil nok denne følelsen og tankene forsvinne og heller bli erstattet med en enorm kjærlighet :)
 
Er veldig fram og tilbake med meg. Jeg er dønn klar og gleder meg veldig, men samtidig så skal jeg bli tobarnsmor og jeg er veldig spent på hvordan det skal gå og hvordan det blir :) Rart å tenke på at det snart har gått 9 mnd allerede :eek:
 
Er veldig fram og tilbake med meg. Jeg er dønn klar og gleder meg veldig, men samtidig så skal jeg bli tobarnsmor og jeg er veldig spent på hvordan det skal gå og hvordan det blir :) Rart å tenke på at det snart har gått 9 mnd allerede :eek:
Ja, det syns jeg er helt sykt rart og! 9. Mnd er snart allerede gått :O
 
Back
Topp