B
*BV addict*
Guest
Vi har ei jente på 2,5 som ikke utvikler seg som hun skal.
Kan enda ikke gå bl.a.
Mest sannsybelig har hun et skjeldent syndrom.
Jeg vet ingenting om fremtiden hennes.
Jeg er hele tiden lei meg. Det vises ikke så ofte men har en trist følelse inni meg hele tiden.
Jeg går og er redd heele tiden. For jeg vet ikke hvordan fremtiden hennes blir eller hvilken prognose hun får.
Jeg merker det begynner å tære på meg etter 1,5 i uvisstheten på min datters fremtid.
Skal bli godt å få noe å forholde seg til og vite mere den dagen hun får en diagnose, men samtidig er jeg fryktelig redd for at det er en ny epoke med redsel og sorg.
Måtte bare få det ut. Er alene hjemme. Da kommer som regel tårene fordi jeg får tid til å kjenne på følelsene mine.
Og det er et ord som kan beskive alt; jeg er redd !
Og jeg tror ingen kan forestille seg den følelsen til en mor, det å ikke vite hva fremtiden til sitt eget barn vil innebære. Det er grusomt å gå i lange tider og ikke vite.
Ikke qoute...
Kan enda ikke gå bl.a.
Mest sannsybelig har hun et skjeldent syndrom.
Jeg vet ingenting om fremtiden hennes.
Jeg er hele tiden lei meg. Det vises ikke så ofte men har en trist følelse inni meg hele tiden.
Jeg går og er redd heele tiden. For jeg vet ikke hvordan fremtiden hennes blir eller hvilken prognose hun får.
Jeg merker det begynner å tære på meg etter 1,5 i uvisstheten på min datters fremtid.
Skal bli godt å få noe å forholde seg til og vite mere den dagen hun får en diagnose, men samtidig er jeg fryktelig redd for at det er en ny epoke med redsel og sorg.
Måtte bare få det ut. Er alene hjemme. Da kommer som regel tårene fordi jeg får tid til å kjenne på følelsene mine.
Og det er et ord som kan beskive alt; jeg er redd !
Og jeg tror ingen kan forestille seg den følelsen til en mor, det å ikke vite hva fremtiden til sitt eget barn vil innebære. Det er grusomt å gå i lange tider og ikke vite.
Ikke qoute...
