Begynner å bli sliten

  • Trådstarter Trådstarter *BV addict*
  • Opprettet Opprettet
B

*BV addict*

Guest
Vi har ei jente på 2,5 som ikke utvikler seg som hun skal.
Kan enda ikke gå bl.a.
Mest sannsybelig har hun et skjeldent syndrom.
Jeg vet ingenting om fremtiden hennes.
Jeg er hele tiden lei meg. Det vises ikke så ofte men har en trist følelse inni meg hele tiden.
Jeg går og er redd heele tiden. For jeg vet ikke hvordan fremtiden hennes blir eller hvilken prognose hun får.
Jeg merker det begynner å tære på meg etter 1,5 i uvisstheten på min datters fremtid.
Skal bli godt å få noe å forholde seg til og vite mere den dagen hun får en diagnose, men samtidig er jeg fryktelig redd for at det er en ny epoke med redsel og sorg.

Måtte bare få det ut. Er alene hjemme. Da kommer som regel tårene fordi jeg får tid til å kjenne på følelsene mine.
Og det er et ord som kan beskive alt; jeg er redd !
Og jeg tror ingen kan forestille seg den følelsen til en mor, det å ikke vite hva fremtiden til sitt eget barn vil innebære. Det er grusomt å gå i lange tider og ikke vite.
Ikke qoute...
 


mamsentilwilliam skrev:
Sender deg en god klememoticon



Godt med en klem. Takk
 
Skjønner godt du er sliten, det er lov å være sliten.....

Håper dere får en diagnose snart så det blir lettere å se framover :)
 
Det er jo det alle mødre frykter, at noe skal være galt med barna våre :-( Føler med deg og håper dere får en diagnose snart. Med en diagnose er det kanskje noe som kan gjøres for å hjelpe datteren deres også. Det er jo veldig vanskelig både for dere og legene å vite hva dere kan gjøre uten å vite hva som er galt...
 
kjenner eg fikk helt vondt inni meg av å lese dette. eg forstår deg så kjempe godt!!!

får  hun noen form for trening eller noe no?

husker eg passet en liten skjønn jente, hun klarte ikke å holde hode sitt sjøl før hun nesten var 1 år og kunne ikke krabbe før hun var 1 1\2 år....legene sa at hun aldri ville kunne gå sjøl, og resten av dette husker eg ikke. men mor trente henne masse, gjorde øvelser hver dag og hun fikk henne i terapibasseng og trente en del der. så skulle denne jenten på kontroll på sykehuset da hun var bikket to år,og da gikk lille prinsessen selv,helt utrolig, og legene trodde ikke sine egne øyne,de mente dette skulle være helt umulig.men måtte jo selvfølgelig tro det tilslutt.

håper virkelig at du også kan komme med en slik solskinnshistorie en dag =)


vil gi deg en kjempe stor klem,og ønsker dere masse lykke til!!!
 
Ført av alt så vil jeg sende deg en STOR klem:) Også vil jeg si at jeg forstår dine følelser og tanker rundt datteren din. Jeg har også slike tanker rundt Mina.
Send meg mld, ring eller skriv gjerne til meg på face om du trenger å snakke med noen:)

Mange klemmer fra oss:)
 


Krepsen78 skrev:
Det er jo det alle mødre frykter, at noe skal være galt med barna våre :-( Føler med deg og håper dere får en diagnose snart. Med en diagnose er det kanskje noe som kan gjøres for å hjelpe datteren deres også. Det er jo veldig vanskelig både for dere og legene å vite hva dere kan gjøre uten å vite hva som er galt...


 


Krepsen78 skrev:
Det er jo det alle mødre frykter, at noe skal være galt med barna våre :-( Føler med deg og håper dere får en diagnose snart. Med en diagnose er det kanskje noe som kan gjøres for å hjelpe datteren deres også. Det er jo veldig vanskelig både for dere og legene å vite hva dere kan gjøre uten å vite hva som er galt...


 
Vil gi deg en stor klem
Kjenner gijen følesen av å bli redd for ungene og tenkan om hvordan ting vil bli i fremtiden dems, vi sitter nå å venter på utredning på jenta her angående epelepsi, og det å sitte er å ikke vite om det er eller ikke er, om ho vil få lengre eller mer alvorlige "anfall" er ekkelt å gå med, gubben er så urolig at han til tider ikke klarer å konsentrere seg om jobben, så jeg går til tider og ikke tør å si til ham i tlf om jenta har hatt et anfall siden han da ikke klarer å konsentrere seg, og det er ikke helt bra når han driver med storemaskiner i forbindelse med jobben

Det vi prøver å gjøre er å tenke på det positive om ungene og det at de gir oss så mye kjærlighet og glede i hverdagen

men tenkte på en ting angående at ho ikke går enda, har ho fått slik gå maskin, en i barnehagen til ungene har det og har funger kjempebra
 
Back
Topp