Jeg har en del bedrevitere i familien for å si det mildt
Både kommende oldeforeldre, min egen mamma, min stemor, osv... Lista er lang! I begynnelsen av graviditeten gikk det på kommentarer om hva jeg absolutt ikke burde gjøre, som å løfte en bag inn i bilen. Jeg synes dette er vel hysterisk, jeg er gravid - ikke syk! Så fortsatte det med når jeg skulle til legen - jeg måtte da vel få time ganske tidlig for å bekrefte hele opplegget?? (Jeg hadde ikke første kontroll før i uke 13, og det var hos jordmor). Etter timen hos jordmor var det kommentarer på hva jordmor ikke hadde gjort som de mente hun burde gjøre.. Nå er det kommentarer på om hvorfor jeg ikke har fått mage enda? Og hvorfor kjenner jeg ikke ordentlig liv?? JEG BLIR SPRØØØØ
Jeg vet jo at det kun er fordi de ønsker det beste og fordi de bryr seg, men for meg blir dette alt for mye. Jeg har ikke sagt ifra enda, men jatter bare med og smiler så godt jeg kan. Men noen kommentarer sårer jo - som hvorfor magen ikke er kommet enda. Jeg begynner jo nesten å tvile på at det er en baby der inne, selv om vi har vært på tidlig UL. I tillegg føler jeg at de mener jeg burde vært mer hos legen og virkelig bli følgt skikkelig med, men her er jeg helt motsatt i tankegangen. Så lenge jeg føler meg frisk og fin har jeg ingen intensjoner om å springe ned legekontoret... Flere som har det sånn? Og har dere noen gode råd til hvordan å få slutt på det?
Både kommende oldeforeldre, min egen mamma, min stemor, osv... Lista er lang! I begynnelsen av graviditeten gikk det på kommentarer om hva jeg absolutt ikke burde gjøre, som å løfte en bag inn i bilen. Jeg synes dette er vel hysterisk, jeg er gravid - ikke syk! Så fortsatte det med når jeg skulle til legen - jeg måtte da vel få time ganske tidlig for å bekrefte hele opplegget?? (Jeg hadde ikke første kontroll før i uke 13, og det var hos jordmor). Etter timen hos jordmor var det kommentarer på hva jordmor ikke hadde gjort som de mente hun burde gjøre.. Nå er det kommentarer på om hvorfor jeg ikke har fått mage enda? Og hvorfor kjenner jeg ikke ordentlig liv?? JEG BLIR SPRØØØØ Jeg vet jo at det kun er fordi de ønsker det beste og fordi de bryr seg, men for meg blir dette alt for mye. Jeg har ikke sagt ifra enda, men jatter bare med og smiler så godt jeg kan. Men noen kommentarer sårer jo - som hvorfor magen ikke er kommet enda. Jeg begynner jo nesten å tvile på at det er en baby der inne, selv om vi har vært på tidlig UL. I tillegg føler jeg at de mener jeg burde vært mer hos legen og virkelig bli følgt skikkelig med, men her er jeg helt motsatt i tankegangen. Så lenge jeg føler meg frisk og fin har jeg ingen intensjoner om å springe ned legekontoret... Flere som har det sånn? Og har dere noen gode råd til hvordan å få slutt på det?
Det er selvfølgelig godt ment og når man selv har fått baby før, så har man et sånt behov for å snakke om det og Gi Råd 