Muligspire
Forelsket i forumet
Hadde termin 5.juli,men lillemor kom etter igangsettelse 29/6 etter 4 lange, kjedelige og slitne netter på sykehus grunnet svangerskapsforgiftning. Velger likevel å dele min fødselshistorie med dere, selv om jeg må innse at jeg hører hjemme på juni-gruppen 
Min fødsel startet med at vannet ble tatt mandag 29/6 (uke 39+4) kl.10.20. Hadde da 3cm og de tok vannet fordi jeg hadde ligget på sykehuset siden torsdag i forveien da jeg ble henvist direkte etter en ø-hjelpstime hos fastlege grunnet litt dårlig form. Fikk der fortalt at jeg antageligvis hadde svangerskapsforgiftning. Kom på sykehuset og ble tildelt seng med en gang og ble undersøkt overalt samme kveld. Fikk satt inn ballong fredag kl.10 som datt ut kl.20 (ingen virkning), fikk modningstablett på lørdag ru dt lunsj som ga murringer og senere jevne og ubehagelige tak av modningsrier. Ble lagt inn på fødestue sent lørdag kveld og lå der helt til mandag. Frem til mandag fikk jeg morfin for å klare å sove 1 natt (virket ikke noe særlig, ble bare sløv), fikk morfin igjen søndag på dagen som gjorde at jeg sov skikkelig i nesten 4t og som fra torsdag fortsatte de å gi meg blodtrykksdempende. Hele denne perioden lå blodtrykket fra 140/90 og opp til 160/105, og helt opp i 180/100 den ene natten. Hadde også proteiner i urinen som økte underveis mens jeg var på sykehuset.Sykt! Og som nevnt tidligere ble vannet altså tatt mandag kl.10.20. Riene kom da ganske fort og bygde seg opp. Jordmor og overlege hadde allerede i formert meg godt om at jeg burde ta imot epidural da dette hadde en blodtrykksdempende bieffekt. Dette gjorde jeg, da jeg faktisk ikke klarte å la være å be om å få det ca en time etter at vannet ble tatt. For jeg fikk den måtte de måle blodtrykk. Nå var det 175/114. Veldig høyt...
Epiduralen var ikke vond å få i det hele tatt, ei heller bedøvelsen i forkant. Det jeg slet med var å sitte rett opp og ned så lenge i ro mens de satte den pga riene.. Da den ble satt ble alt mye bedre, og blodtrykket også. Herfra hadde jeg det veldig allright frem til ca kl.16. Jeg var oppe i prekestol og svaiet med rumpa,lå på alle 4 i en saccosekk samt fikk tisset i en dostol. Fikk også spist, surfet og tekstet med de jeg er glad i
Kom meg ikke opp og rundt omkring i fødestuen pga alle ledninger og slanger. Elektrode på babyens hode, epiduralen, intravenøst i hver arm og ctg-måling pga livmoraktivitet under hele forløpet. Fikk riestimulerende drypp men det ble raskt slått av igjen grunnet pulsen til babyen gikk ned. Var også nummen fra livet og ned til knærne.
De satte et siste forsøk på riestimulerende drypp. Plutselig ca kl.16 startet ubehag og smerter igjen. Alt som frem til nå kun hadde vært et lite press i rumpa under hver ri etter at jeg fikk epiduralen ble nå skikkelige rier som jeg slet med å takle. Tryglet om å få øke epiduralen men det fikk jeg ikke før overlege hadde undersøkt meg. På den tiden det tok før det kunne gjøres endte jeg opp med lystgass og trykketendenser. Smertefull men spesiell opplevelse! Hadde plutselig full åpning..
Så under en time tok det altså fra 5-6cm til lille Maud Christine var ute, og de rakk ikke engang justere opp dryppet som de vanligvis øker hvert kvarter. Heftig og syyykt smertefult, men verdens beste opplevelse ♡ Hun veide 2520gr og var 45cm lang. Vi er glade for at dryppet funket på siste forsøk så det ble vaginal fødsel. Men hadde det ikke gjort det hadde det jo selvfølgelig vært like fint fordi.
Vi valgte å bli på sykehuset så lenge vi kunne for å helt sikkert få til amming før vi dro hjem, så vi ble der til lørdag 4/7 (en dag før termin ♡ ). Tenkte at da hadde jeg ihvertfall fått prøvd å få til å amme og hvis dette ikke gikk da så var det ikke fordi at jeg hadde slitt på egenhånd hjemme
Nå koser vi oss som bare det, og det ammes og soves og trilles dagen lang ♡
Min fødsel startet med at vannet ble tatt mandag 29/6 (uke 39+4) kl.10.20. Hadde da 3cm og de tok vannet fordi jeg hadde ligget på sykehuset siden torsdag i forveien da jeg ble henvist direkte etter en ø-hjelpstime hos fastlege grunnet litt dårlig form. Fikk der fortalt at jeg antageligvis hadde svangerskapsforgiftning. Kom på sykehuset og ble tildelt seng med en gang og ble undersøkt overalt samme kveld. Fikk satt inn ballong fredag kl.10 som datt ut kl.20 (ingen virkning), fikk modningstablett på lørdag ru dt lunsj som ga murringer og senere jevne og ubehagelige tak av modningsrier. Ble lagt inn på fødestue sent lørdag kveld og lå der helt til mandag. Frem til mandag fikk jeg morfin for å klare å sove 1 natt (virket ikke noe særlig, ble bare sløv), fikk morfin igjen søndag på dagen som gjorde at jeg sov skikkelig i nesten 4t og som fra torsdag fortsatte de å gi meg blodtrykksdempende. Hele denne perioden lå blodtrykket fra 140/90 og opp til 160/105, og helt opp i 180/100 den ene natten. Hadde også proteiner i urinen som økte underveis mens jeg var på sykehuset.Sykt! Og som nevnt tidligere ble vannet altså tatt mandag kl.10.20. Riene kom da ganske fort og bygde seg opp. Jordmor og overlege hadde allerede i formert meg godt om at jeg burde ta imot epidural da dette hadde en blodtrykksdempende bieffekt. Dette gjorde jeg, da jeg faktisk ikke klarte å la være å be om å få det ca en time etter at vannet ble tatt. For jeg fikk den måtte de måle blodtrykk. Nå var det 175/114. Veldig høyt...
Epiduralen var ikke vond å få i det hele tatt, ei heller bedøvelsen i forkant. Det jeg slet med var å sitte rett opp og ned så lenge i ro mens de satte den pga riene.. Da den ble satt ble alt mye bedre, og blodtrykket også. Herfra hadde jeg det veldig allright frem til ca kl.16. Jeg var oppe i prekestol og svaiet med rumpa,lå på alle 4 i en saccosekk samt fikk tisset i en dostol. Fikk også spist, surfet og tekstet med de jeg er glad i
Kom meg ikke opp og rundt omkring i fødestuen pga alle ledninger og slanger. Elektrode på babyens hode, epiduralen, intravenøst i hver arm og ctg-måling pga livmoraktivitet under hele forløpet. Fikk riestimulerende drypp men det ble raskt slått av igjen grunnet pulsen til babyen gikk ned. Var også nummen fra livet og ned til knærne. De satte et siste forsøk på riestimulerende drypp. Plutselig ca kl.16 startet ubehag og smerter igjen. Alt som frem til nå kun hadde vært et lite press i rumpa under hver ri etter at jeg fikk epiduralen ble nå skikkelige rier som jeg slet med å takle. Tryglet om å få øke epiduralen men det fikk jeg ikke før overlege hadde undersøkt meg. På den tiden det tok før det kunne gjøres endte jeg opp med lystgass og trykketendenser. Smertefull men spesiell opplevelse! Hadde plutselig full åpning..
Så under en time tok det altså fra 5-6cm til lille Maud Christine var ute, og de rakk ikke engang justere opp dryppet som de vanligvis øker hvert kvarter. Heftig og syyykt smertefult, men verdens beste opplevelse ♡ Hun veide 2520gr og var 45cm lang. Vi er glade for at dryppet funket på siste forsøk så det ble vaginal fødsel. Men hadde det ikke gjort det hadde det jo selvfølgelig vært like fint fordi.
Vi valgte å bli på sykehuset så lenge vi kunne for å helt sikkert få til amming før vi dro hjem, så vi ble der til lørdag 4/7 (en dag før termin ♡ ). Tenkte at da hadde jeg ihvertfall fått prøvd å få til å amme og hvis dette ikke gikk da så var det ikke fordi at jeg hadde slitt på egenhånd hjemme
Nå koser vi oss som bare det, og det ammes og soves og trilles dagen lang ♡
