Barseltiden

Lillekoala

Forelsket i forumet
hvor mye besøk er sikkert individuelt men er det lov å si til mannen uten at han blir sur at man kanskje ønsker litt tid etter man har kommer hjem fra sykehuset til å bare være oss 3. Det er vårt første barn. Og jeg føler at etter sykehuset har jeg lyst til å kunne kjenne på det om jeg orker besøk men også lov å si nei. Kjenner jeg blir stresset av at fokuset etter fødsel er besøk. Jeg vil heller bruke tid med barnet og bli kjent, bli trygg i morsrollen før hele huset er fullt sv sviger/foreldre. Kjenner at jeg er litt stresset allerede og vet ikke hva jeg skal gjøre....vil jo at alle skal se han men hva om man ikke orker...uff. Sorry rotete innlegg. Bare mange tanker...har termin om 5 uker...
 
Vi har bestemt at ingen får komme på sykehuset før dagen etter fødsel. Og når vi kommer hjem så vil vi ikke ha besøk før vi er klare for det. Det er jeg og mannen enige om.
 
hvor mye besøk er sikkert individuelt men er det lov å si til mannen uten at han blir sur at man kanskje ønsker litt tid etter man har kommer hjem fra sykehuset til å bare være oss 3. Det er vårt første barn. Og jeg føler at etter sykehuset har jeg lyst til å kunne kjenne på det om jeg orker besøk men også lov å si nei. Kjenner jeg blir stresset av at fokuset etter fødsel er besøk. Jeg vil heller bruke tid med barnet og bli kjent, bli trygg i morsrollen før hele huset er fullt sv sviger/foreldre. Kjenner at jeg er litt stresset allerede og vet ikke hva jeg skal gjøre....vil jo at alle skal se han men hva om man ikke orker...uff. Sorry rotete innlegg. Bare mange tanker...har termin om 5 uker...

Så absolutt!
Jeg dummet meg ut på det forrige gang og ble forferdelig sliten. Min første tid med datteren vår ble forvirrende og vi ble liksom ikke kjent. Denne gangen skal vi ha besøk på sykehuset av storesøster og besteforeldrene som passer, men skal være alene den første tiden hjemme.
 
Uff, ikke greit når det blir sånn at man må gi beskjed til folk:/ her føler jeg ikke at det blir et problem. Tar mot de som evt kommer men det er ikke så mange i tilfelle, og de er mer til hjelp enn i veien.. Men hadde jeg følt det sånn så ville jeg bedt mannen om å si fra til sine ja. Problemet er jo de som tar for gitt at det bare er å stikke innom:/
 
Ja prøvde å si til mannen at jeg måtte få kjenne litt på formen etter fødsel men at de 2 første ukene så vil jeg fokusere på morsrollen og bli kjent med babyen så tenker jeg at jeg blir klar for besøk etterhvert. Men er så mye nytt for oss begge. Og jeg syns det blir så stress om jeg må tenke på at vi får besøk midt oppi alt..men han virket litt fornærmet. Han sa at da skulle det gå begge veier. Og jeg forstår det. Men er jo mer naturlig for meg å ringe min egen mamma om det er noe enn svigermor...men jeg ville jo bare ha fokus på bebisen jeg da...
 
Det ordner seg nok. Bra dere snakker om det allerede:) husker mannen var kanskje mest opptatt av å vise fram storesøster.
 
Hei!

Nei, det skal ikke gå begge veier; det er ene og alene du og babyen som skal styre om dere orker besøk.
(Mannen skal selvfølgelig få si at han ikke orker også.)

Hvis du trenger din mamma der, ber du henne om å komme.
Hvis han trenger sin mamma, kan han reise til henne.

Orker du ikke besøk, så orker du ikke besøk.
Nattevåk og amming er kjempeslitsomt, og krever mye av mammaen, og man vet jo ikke om babyen krever mye, eller lite, så dette må du få styre, i forhold til hva du orker.

Jeg ba venninner på barselbesøk jeg, men måtte ofte ombestemme meg, da babyen og/eller jeg ikke orket allikevel.
Ei venninne måtte til og med snu i døra.
Hun ble ikke fornærmet av den grunn. :)

Det er normal høflighet å vente til barselkvinnen selv ber inn til besøk.
Hvis svigerforeldrene dine har så stort behov for å møte babyen med en gang den har kommet ut, kan pappaen ta med babyen på en snarvisitt, eller ta imot et kort(!) besøk hjemme mens du sover litt.
 
Så utrolig gode råd dere har. Og godt å høre at jeg ikek føler det helt feil. Men ble litt lei meg når han sa at hvis ikke hans foreldre får komme så får ikke mine komme heller. Jeg skjønner den. Men tenkte at hvis jeg ville ha hjelp av min mor så var der lov men nå føler jeg at jeg ikke kan ha besøk av henne for da må jeg ha hans foreldre også. Ble nesten litt deppa av dette. Men takk for mange fine råd...skal ta de med meg og snakke mer med han...
 
Jeg kommer heller ikke til å orke besøk på lenge etter at vi har kommet hjem. Jeg har jo ikke energi til en dritt nå liksom. Hvordan skal jeg føde da, uten energi? :p. Og spes hvordan kommer jeg til å klare alt etterpå bare med baby uten all denne energien? Og så da oppå det ha besøk og være oppvartende ? Nei takk..! :p
 
Så utrolig gode råd dere har. Og godt å høre at jeg ikek føler det helt feil. Men ble litt lei meg når han sa at hvis ikke hans foreldre får komme så får ikke mine komme heller. Jeg skjønner den. Men tenkte at hvis jeg ville ha hjelp av min mor så var der lov men nå føler jeg at jeg ikke kan ha besøk av henne for da må jeg ha hans foreldre også. Ble nesten litt deppa av dette. Men takk for mange fine råd...skal ta de med meg og snakke mer med han...


Hør :) jeg hadde nøyaktig samme tanker som deg med junior kår han skulle komme. Svigermor var men en ivrig og jeg kjente jeg hadde lyst til å rulle meg inn i min egen kokong med babyen og meg selv og kun inkluderer de jeg selv ville. Men det ble et helsikes stress og mange fornærmede og sure miner. Svigerforeldre har like mye lyst til å se barnet som dine foreldre og dermed er det smart og inkludere dem på en måte som gjør at de føler de får men også kan ta et nei. Det var det dummeste jeg gjorde og avvise og ekskludere. Det ble mye mer stress og kav utav det.

Mitt forslag til deg er: hvis du ikke orker besøk og baby er ferdig ammet kan den ikke bli med ut i stuen til svigers med mannen din mens du hviler? Hvis baby vil til deg eller er sulten vil den gråte og problemet løser seg selv. Så kan du ligge på soverommet og slappe av. Gi beskjed om at du kun ønsker besøk når mannen din er hjemme! Så kan du velge selv om du orker å ta del i besøket. Antakelig er de der ikke hele dagen eller i timesvis. Gi mannen din ansvaret. Det er det lureste du kan gjøre! Ikke bare blir han kjent med signalene til babyen men han vil fort kapitulere om han ikke føler mestring og så får du det som du vil likevel. Her gjelder det å bruke litt kvinnelist og være selektiv. Velg heller og avvise perifere mennesker og bekjente og vent med venner og prioriter svigers og dine egne foreldre. Om din mor går inn til seg på soverommet er det noe helt annet en svigermor selv mannen din forstår det. Og da står du også fritt til å ha så mye kontakt du selv vil med din mor. Og du kan begrense besøkene etter formen. Tro meg! Dette kommer til å fungere og gå mye bedre en du tror hvis du klarer å gjøre dette :) da vil det automatisk tas hensyn til deg som er sliten og svigers er fornøyd ;) det gjelder om å ikke gjøre der så vanskelig at mannen ikke kan gjennomføre, for han forstår ikke og vil aldri forstå hvilket pes det er å føde og tiden etterpå. Det er smart og være på tilbudssiden så du kan bruke bonusen litt etter som du selv vil ;) lykke til :)
 
Hør :) jeg hadde nøyaktig samme tanker som deg med junior kår han skulle komme. Svigermor var men en ivrig og jeg kjente jeg hadde lyst til å rulle meg inn i min egen kokong med babyen og meg selv og kun inkluderer de jeg selv ville. Men det ble et helsikes stress og mange fornærmede og sure miner. Svigerforeldre har like mye lyst til å se barnet som dine foreldre og dermed er det smart og inkludere dem på en måte som gjør at de føler de får men også kan ta et nei. Det var det dummeste jeg gjorde og avvise og ekskludere. Det ble mye mer stress og kav utav det.

Mitt forslag til deg er: hvis du ikke orker besøk og baby er ferdig ammet kan den ikke bli med ut i stuen til svigers med mannen din mens du hviler? Hvis baby vil til deg eller er sulten vil den gråte og problemet løser seg selv. Så kan du ligge på soverommet og slappe av. Gi beskjed om at du kun ønsker besøk når mannen din er hjemme! Så kan du velge selv om du orker å ta del i besøket. Antakelig er de der ikke hele dagen eller i timesvis. Gi mannen din ansvaret. Det er det lureste du kan gjøre! Ikke bare blir han kjent med signalene til babyen men han vil fort kapitulere om han ikke føler mestring og så får du det som du vil likevel. Her gjelder det å bruke litt kvinnelist og være selektiv. Velg heller og avvise perifere mennesker og bekjente og vent med venner og prioriter svigers og dine egne foreldre. Om din mor går inn til seg på soverommet er det noe helt annet en svigermor selv mannen din forstår det. Og da står du også fritt til å ha så mye kontakt du selv vil med din mor. Og du kan begrense besøkene etter formen. Tro meg! Dette kommer til å fungere og gå mye bedre en du tror hvis du klarer å gjøre dette :) da vil det automatisk tas hensyn til deg som er sliten og svigers er fornøyd ;) det gjelder om å ikke gjøre der så vanskelig at mannen ikke kan gjennomføre, for han forstår ikke og vil aldri forstå hvilket pes det er å føde og tiden etterpå. Det er smart og være på tilbudssiden så du kan bruke bonusen litt etter som du selv vil ;) lykke til :)
Helt enig i det du skriver..skal ta det til meg og forsøke. Det skal nok fungere det. Vil selvfølgelig at alle skal se babyen og få del i han. Men er bare så redd jeg ikke strekker til og mannen ikke forstår. Men mange gode poeng i det du skriver. Det skal jeg virkelig ta med meg...
 
Jeg kommer heller ikke til å orke besøk på lenge etter at vi har kommet hjem. Jeg har jo ikke energi til en dritt nå liksom. Hvordan skal jeg føde da, uten energi? :p. Og spes hvordan kommer jeg til å klare alt etterpå bare med baby uten all denne energien? Og så da oppå det ha besøk og være oppvartende ? Nei takk..! :p
Jeg er tom for energi nå så aner ikke hvor super kreftene kommer etter fødsel..jeg er sykemeldt pga dårlig form. Men føler at mannen forventer så mye av meg. Og er bare redd han blir skuffet etter fødsel om jeg fortsatt er sliten. Vil gjøre alle til lags. Men det går ikke. Og det viktigste for meg etter fødselen er babyen og amming og komme inn i morsrollen. Få den følelsen av at dette klarer jeg også er jeg klar for besøk...
 
Jeg ga beskjed om at det i utgangspunktet var uaktuelt med besøk de fleste fjorten dagene. Dette gjentok jeg flere ganger før fødselen. Mannen var ikke enig, men gikk med på det. Det ble ikke helt sånn, og vi krangla litt om det, men jeg viste iallfall til det jeg hadde sagt i forkant når det blei snakk om det..

Jeg mener helt ærlig at de fleste fjorten dagene er det du som bestemmer absolutt alt. Alt handler om hvordan formen din er, og det får mannen din bare finne seg i.
 
Her har jeg sagt til kjæresten at jeg ikke vil at noen skal komme på besøk på sykehuset, og at vi heller får få besøk når vi har kommet hjem.

Tror ikke jeg kommer til å orke å ha så veldig mye besøk hjemme heller den første tiden, men hverken foreldrene eller søstra hans pleier å være veldig lenge på besøk, og mine foreldre og søster med barn må reise nordfra og bo på hotell her, så de kommer heller ikke til å sitte hele dagen hos oss, så tror jeg får styre besøkstid ganske mye etter min form. :) Både min og hans søster har hatt småbarn i løpet av de siste årene, så de har full forståelse for hvordan det er med ny baby.
 
Vil ha minst mulig besøk vi og, men nærmeste familie som forventer at de skal få besøke med en gang er ganske stor når begge har skilte foreldre som har samboere/er gift igjen. Det betyr 8 som skal innom bare av besteforeldre, også kommer tantene og onklene i tillegg. Sist husker jeg at jeg følte at da endelig alle hadde besøkt mini så forventet de førdte som hadde vært der å kunne komme igjen siden da var det flere dager siden. Blir spennende å se hvordan det blir nå. Nå er det jo ferie også, og vi har ikke så veldig lyst til å ha besøk hele ferien. Høres kanskje klysete ut, men mener at det er jo deilig å bare kunne være oss i ferien, for man må jo til en viss grad varte opp/vaske opp/ha det ryddig når folk kommer på besøk.
 
Helt enig i det du skriver..skal ta det til meg og forsøke. Det skal nok fungere det. Vil selvfølgelig at alle skal se babyen og få del i han. Men er bare så redd jeg ikke strekker til og mannen ikke forstår. Men mange gode poeng i det du skriver. Det skal jeg virkelig ta med meg...

Når man er nybakt førstegangsmamma og helt på slutten av svangerskapet har man følelsene utpå huden. Det er ikke alltid så lett å være så sårbar og påtakelig. Man vil jo selvfølgelig beskytte seg selv i den hudløse situasjonen en plutselig befinner seg i. Man er mye mer mottakelig for kritikk og føler på mye mer en vi ville gjort ellers. Dessuten er de tankene dine en del av det å gjøre seg klar til å beskytte babyen din. Du skal verne om deg selv og en nyfødt. I naturen gjemmer dyremødrene seg bort til ungene gjerne er rundt en måned gamle. Å det tror jeg ligger dypt forankret i oss mennesker også. Men man må altså godta at svigers alltid vil være en del av den lille og at de gjerne også vil ha en mening. Man må bare prøve og være smart i en sår situasjon. Du er nok sterkere en du tror etterpå :)
 
Jeg er tom for energi nå så aner ikke hvor super kreftene kommer etter fødsel..jeg er sykemeldt pga dårlig form. Men føler at mannen forventer så mye av meg. Og er bare redd han blir skuffet etter fødsel om jeg fortsatt er sliten. Vil gjøre alle til lags. Men det går ikke. Og det viktigste for meg etter fødselen er babyen og amming og komme inn i morsrollen. Få den følelsen av at dette klarer jeg også er jeg klar for besøk...
Dere kommer begge til å være slitne etter fødselen, og det er helt naturlig.
Du skal fokusere på deg og babyen, og det vil kunne ta lang tid før du får tilbake energien, men det skal du absolutt ikke ha dårlig samvittighet for.
Du bærer jo frem et barn for pokker, det er den største jobben du kan gjøre!
Alt annet kan han ta seg av.
Man kan ikke forberede seg på hvordan det føles å være gravid, føde eller være forelder, men man kan lese om andres erfaringer, og det bør han gjøre også, så han er forberedt på å støtte deg, og ta seg av alt annet mens du kan slappe av, lade opp, og ta deg av babyen.
 
Dette er tredje og mest sannsynlig siste barnet vårt. Denne gangen vil jeg ha to og fred ihvertfall dem første dagene når dem eldste er hos barnevakt. Sist fikk jeg tannverk, å hadde forferdelig vondt 3 og 4 dagen etter babyen ble født. Denne gangen vil jeg bare sitte å kose, susse, amme og nyte dem førte dagene, eneste jeg vil dele henne med da er mannen! Så skal søstrene få lov til å bli litt kjent med henne før vi tar i mot besøk. Kommer heller ikke til å ta imot besøk fra mange samme dag, eller hver dag etter hverandre, for det gjorde vi dem forrige gangene, å ble bare sliten av det. Babyen drar ikke noe sted, så man har god tid til å få vist den frem. Det MÅ ikke være når den er helt fersk, den er like søt etter 2-3-4uker<3 Og selvfølgelig resten av livet :-D
 
Sist gikk det vel en drøy uke før mine foreldre kom på besøk, og de bodde på hotell :)
Moren til sambo fortalte nør hun hadde tenkt å ta ferie her, og jeg sa pent at jeg regnet med de da bodde hos søstera fordi jeg ikke orker å ha overnattingsgjester første uka etter fødsel.
Mamma og pappa blir boende her når de kommer, ca to uker etter termin. Men da er sannsynlig sambo borte på jobb en uke, og siden vi uansett nå har et barn fra før, ser jeg på det som kjekt med hjelp og oppmerksomhet til henne :)

Si absolutt i fra til din kjære på forhånd :) han blir aldri å forstå hvor sliten du (kanskje/kanskje ikke) er første uka etter fødsel med første barn :)

Hvis vi hadde litt lenge besøk, gikk jeg ofte på et annet rom for å amme også. Ammet med skjold i starten, så det var litt masete og jeg var nok litt stressa. Nå har jeg fått meg en godstol på soverommet og akter å trekke opp dit for å amme hvis vi har besøk i starten.
Syntes det var litt ubehagelig å føle seg beglodd når jeg ammet :p er jo naturlig at folk ser på den nydelige babyen. Og mamma drømte seg jo helt bort, men jeg følte at puppene ble beglodd liksom :p

Ble langt dette :)
 
Back
Topp