Barseltiden

Mamarazi

Blir kjent med forumet
Med mine to første så gikk vi ut å kunngjorde at vi ikke ville ha besøk den første uka vi kom hjem fra sykehuset.
Nu med nr 3, er d med ny far og en svigemor som ikke helt skjønner greia...
Hvordan løser dere dette? Jeg er opptatt av å komme meg litt fysisk, at vi ska gå bli kjent med lille før slekt og venner kommer på visitt....
 
Med mine to første så gikk vi ut å kunngjorde at vi ikke ville ha besøk den første uka vi kom hjem fra sykehuset.
Nu med nr 3, er d med ny far og en svigemor som ikke helt skjønner greia...
Hvordan løser dere dette? Jeg er opptatt av å komme meg litt fysisk, at vi ska gå bli kjent med lille før slekt og venner kommer på visitt....
Ville sagt når de spurte at de kunne komme da og da. Men når det kommer til mine/ hans foreldre ville jeg nok aldri nektet de å se babyen den første uken, med mindre de kom for å bo hos dere. Men dette er jo forskjell fra person til person. Evt går det an å kjøre innom de å vise babyen? Da bestemmer en jo selv hvor langt besøket blir;)


Venter nr 3 4. August:)
 
Jeg tror ikke jeg kommer til å nekte de å komme på besøk den første uken, mange av de er så spente alle rede å blei litt skuffet når de ikke fikk treffe henne på sykehuset.
Men om jeg skulle være i dårlig form etter sykehuset og ikke orker besøk så må de bare respektere det. Om de ikke gjør det så er det deres problem å ikke mitt.

Men! Om du vet på forhånd at dette orker dere ikke å ikke vil ha besøk den første uken så er det bare å si det som det er, å om de møter opp så lukker mann ikke opp.. Det høres frekt ut! men det er 100 ganger frekkere å komme uten å være invitert.

Tror ikke det er noen annen måte å gjøre det på? Være klar å tydelig.. Det er jo din kropp som har fått gjennomgått å du kjenner den best selv!
 
Jeg selv ville aldri nektet nærmeste familie å komme på besøk... Det er jo en stor happening for de også :) Men venner og bekjente kunne jeg kanskje ha best besøke etter første uka.


Venter ei lita jente den 27. August
 
Jeg selv ville aldri nektet nærmeste familie å komme på besøk... Det er jo en stor happening for de også :) Men venner og bekjente kunne jeg kanskje ha best besøke etter første uka.


Venter ei lita jente den 27. August
Enig m du:) venner og bekjentebkan vente en god stund, babyen blir ikke stor den første mnd :) å så er det greit å fordele folk litt utover, feks ikke mer enn ett besøk pr dag(utenom besteforeldre, som kansje hjelper til m husvask i starten feks;))
 
Jeg er ikke sånn i det hele tatt, synes det er kjempeleit at de nå ikke lar oss få besøk på sykehuset:-) både mine foreldre og Svigers kommer nok sporenstreks (de to andre gangene har de vært på plass før jeg kom hjem fra sykehuset), de bor 45mil unna og blir nok å bo her noen dager, men det synes jeg bare er kos. Da får jeg hjelp til matlaging og oppvask... Og kanskje litt husarbeid også;)

Men vi er alle forskjellige, og jeg ville bare bedt pappa'n forklare Mamman sin at sånn vil dere ha det. Punktum. Er dere som bestemmer!!!!
 
Her syntes vi det er veldig hyggelig med besøk:) å spesielt når pappaen og søsken også er hjemme. Så her er alle velkomne:) men snakk med han å bli enige om hvordan dere vil ha det. Det skal jo føles rett for dere!


Termin 31.08.13
Sladrer med *lykkelige*
 
Er selvf enige at besteforeldre/nærmeste fam ska få komme først....missforstå meg rett, har ikke nektet noen å komme på besøk. Men ønsker ro den første uken, bli kjent med lille....tidligere var d vanlig å være på sykehus 5 dager, å da kom di nærmeste opp på visitt der og så måtte di vente noen dager før di kom på besøk å fikk hilse på igjen.Var ingen problem og alle var fornøyde.

Nå skal man ut av sykehuset etter 2 dager, deriblandt fordi man ikke setter begrensinger med feks for mye besøk.

Så det som jeg ser skjer nå er at ALLE gir uttrykk for at di vi komme på besøk, ALLE vil bare se litt og ALLE skal ikke være til bry.....seriøst.
- ALLE skal få se, å få ta del av familiens nye krabat..er mange hjerter som gleder seg, er bare at vi har stor familie på begge sider.....å d fort kan bli litt mye.

Barnefar har tadd seg en prat med moren sin, hun forsto selvf greia, men han sa hun ble tydelig skuffet....så nu sitter jeg med tidenes værste samvittighet...
 
En annen ting er at vi gir beskjed om at her i huset er det dårlig med servering i barseltida. Her får gjester kaffe, te og vann. Om de vil ha kaker og kos får de ta med selv. Jeg er vanligvis skikkelig husmoremne og serverer skikkelig, men de første 2 ukene etter fødsel streiker jeg. Og jeg fyller IkKE fryseren nå- jeg ruger. (Har selvsagt et par IKEApakker med kanelboller, litt kjeks og frukt vi tar frem om det passer seg, da....)

Jeg tar gjerne imot besøk, men servering, det får bli en annen gang!!
 
hm...får tenke litt vidre på dette...
Mye tror jeg ordner seg av seg selv,...sikkert bare jeg som lager problemer av ting som overhode ikke blir et problem...
 
syns kanskje det er litt lenge å la svigermor vente i 1 uke for å se barnebarnet? Hva med at pappaen tar i mot svigermor mens du tar en formiddagshvil eller noe?
 
Det er stor forskjell på nærmeste familie og den øvrige familie/venner. Jeg ville aldri latt min mor og svigerforeldre vente så lenge. Dette er en stor begivenhet for dem, tenk deg selv, når dine barn en gang for barn! Men om de bor langt unna og må bo hos dere i mange dager, så skjønner jeg problemet... Da hadde jeg nok sagt på en pen måte at de måtte finne et annet sted å bo, fordi dere har behov for ro.
 
Syns den siste var smart. Du trenger jo ikke underholde svigers? Men virkelig jeg syns at hvis du ikke vil eller orker ikke gjør det.. Lykke til stå på ditt :)
 
Regner med vi tar d litt på sparket.
snakket med svigermor på nytt og vi er nå blitt enige om at vi tar ting som d kommer.
Er formen grei så setter jeg meg jo ikke på bakbeina, bare for å gjøre det liksom....
Har verdens beste og snilleste familie og svigerfamilie :)

Har hatt et veldig tungt svangerskap, vært sykemld fra jeg var 10 uker. blødninger, bekkenløsning, og nå i grensen for svangerskapforgifting.
Men så lenge barnefar er hjemme, så får han nok ta mer ansvar for besøket.
Frem til nå har han stort sett jobbet 10-13 timers lange dager.
Og pga stramt tidssjema, må han jobbe mye etter fødsel også....
 
Det er selvsagt opp til dere å bestemme om og når dere ønsker besøk, men jeg må si som de andre at jeg aldri ville nektet besteforeldrene å se barnebarnet sitt den første uka, her blir det nok besøk på sykehuset første/andre dag som med de andre to og noen besteforeldre boende hjemme hos oss de første dagen.

Når det er sagt er jeg nok veldig annerledes enn deg og syntes det var trist at vi fikk så lite besøk i begynnelsen da vi fikk andremann, jeg hadde all verdens overskudd og veldig lyst på besøk.
 
Jeg synes man skal få sette seg selv og sine behov først, jeg - og at familie rundt må møte det med raushet. Jeg tenkte på det i går kveld, at jeg var glad for at du skrev dette innlegget. For da kjente jeg at jeg vil ikke ha besøk på sykehuset, kun av jentene våre. Sist kom det mange dagen etter fødsel. Og jeg forstår at man lengter etter å se den lille, men jeg hadde så intens hodepine, og vi burde sagt nei. Men da tenkte jeg egentlig ikke på det. Første gang var jeg i knallform, ringte bestevenninna mi og fikk besøk en time etter at ungen var ute.

Denne gangen har jeg vært så deprimert under svangerskapet, og kjente da jeg leste det du skrev at jeg vil at det bare skal være oss fem de første dagene. Jeg er veldig opptatt av hvordan den lille skal tas i mot, og er engstelig for at depresjonen skal gå over i fødselsdepresjon. Da skal jeg iallfall ikke føle at jeg skal ivareta andres behov for å møte den lille, jeg skal ivareta mitt behov for å møte den lille.
 
Jeg er heller av den personen som ikke vil ha sykehusbesøk, og mener at alle kan vente til vi kommer hjemme før de kommer på besøk. Om du er sliten så kan det jo avtales at du legger deg nedpå mens far tar seg av å vise frem den nyfødte. Og så kan han sørge for at besøket ikke varer i mange timer ;-)

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
Syns det er en uting at alle skal komme når man er på sykehuset. Sist var jeg utslitt etter fødselen og i tilegg ramla det folk inn til oss.
Vi har sagt nei til besøk den første uka og blir å si ifra når folk får komme.
Både vi og storesøster skal bli kjent med lille og jeg trenger ro rundt meg.
Folk er skuffa, men vettu hva, det er ikke de som går gravid i 9 mnd, fødsel og mye våkennetter i begynnelsen. Det er tungt og at de må vente en uke eller to har jeg ikke dårlig samvittighet for:)

En annen ting som vi merka når storesøster kom til var hvor mange andre som ville komme på besøk når hun var nyfødt. Folk vi ellers ikke hørte noe fra, og når ungen ble større igjen så var det null interesse.
 
Med førstemann ville vi ikke ha besøk de to første ukene etter fødsel. Vi ville være alene med den lille og bli kjent med både babyen og vår nye rolle som foreldre. Min svigerinne kom en liten tur på sykehuset dagen etter fødsel for å ta noen bilder som hun skulle sende til besteforeldrene. Svigerfar kom for å se på gutten ca to uker etter at han var født mens svigermor kom en uke seinere hvis jeg ikke husker helt feil. Mine foreldre, søstre og stefar kom for å se han like før dåpen, han ble døpt når han var 4 uker gammel. Mine svigerforeldre bodde ca 5 timers kjøretur unna og min familie her i Norge (bodde selv i utlandet)
Med andremann kom min familie på besøk en uke etter fødsel, inviterte de hjem da siden det var min bursdag den dagen. Svigers kom til dåpen som var når hun var ca 2 mnd gammel. Da bodde de hos oss en ukes tid. Jeg tok med meg babyen for å treffe venninnene mine når hun var ca 9-10 dager gammel, det hjalp oss alle i en tung tid å få dulle litt med dette lille nurket. En venninne av oss lå dødssyk på lindrende enhet og døde når jentungen var bare 14 dager gammel.
Nå har vi faktisk ikke snakket så mye om hvordan vi vil ha det. Regner med at mamma og søstrene mine kommer en tur etter at vi kommer hjem fra sykehuset. Hvis min lillesøster er på jobb når jeg ligger inne på barsel regner jeg med at hun tar seg en tur i lunsjpausen sin(hun jobber på sykehuset). Venner og bekjente får nok vente et par uker tenker jeg. Svigers kommer ikke før til dåpen, den blir rundt 5. oktober.

Jeg synes man må tenke på seg selv først og fremst, hva man selv orker av besøk.
 
En annen ting er at vi gir beskjed om at her i huset er det dårlig med servering i barseltida. Her får gjester kaffe, te og vann. Om de vil ha kaker og kos får de ta med selv. Jeg er vanligvis skikkelig husmoremne og serverer skikkelig, men de første 2 ukene etter fødsel streiker jeg. Og jeg fyller IkKE fryseren nå- jeg ruger. (Har selvsagt et par IKEApakker med kanelboller, litt kjeks og frukt vi tar frem om det passer seg, da....)

Jeg tar gjerne imot besøk, men servering, det får bli en annen gang!!

Ahaha! Akkurat det samme jeg har hamstret og gitt beskjed om :P
 
Back
Topp