Barseltårer..

lillespire94

Flørter med forumet
Flere som har dette? Bare jeg ser på lillegull starter jeg å grine. Er så overveldet av følelser at tårene bare renner og renner og renner. Elsker han så sykt mye! Håper dette roer seg snart :p
 
Tårene kommer og går.
De kommer når jeg tenker på fødselen (den vart tøff).
Også kommer dem når lille gråter og jeg ikke strekker til. Også kommer dem når han sover og ser så søt ut.
Og i går kom dem fordi vi var tom for melk å ha i kaffen min på morgankvisten, siden jeg hadde glemt å handle inn melk.

Jeg gir opp [emoji28]
 
Samboer skulle reise hjem for å fikse siste del i leiligheten (nesten nylig innflyttet) så når han dro gråt jeg.. og når lille ser søt ut, eller når jeg ikke vet hvorfor hun griner..
Første natten vi kom hjem fra sykehuset og mini begynte å gråte på natten så gråt jeg også pga. Dårlig samvittighet for å ha vekket samboer :P
 
Fra dag 2 til dag 3 så overnattet ikke mannen min på sykehuset, og i det han dro på kvelden så kom det noen tårer. Samme en av de første kveldene hjemme, da satt jeg nede på soverommet med lillemann i armene og gråt fordi han var så liten, søt og uskyldig og fordi jeg var så overveldet over å føle så mye for det lille mennesket så tidlig.
Sånn bortsett fra det så har det ikke vært så mye gråting.
 
Gråt mye da jeg var syk. Veldig fortvilelse å ikke kunne ta seg av jr. Har ellers sluppet unna.
 
Nei, føler meg stort sett veldig bra. Og det er deilig, for jeg hadde fødselsdepresjon da jeg fikk storesøster, og slet lenge med tilknytning og manglende morsfølelse. Med lillebror er jeg overlykkelig over endelig å få oppleve å kose meg ordentlig med babyen, kjenne at hjertet svulmer mens jeg lukter på ham. det gir litt mer tålmodighet til de tyngre dagene/nettene. Men blir så klart sliten og frustrert når det står på lenge.
 
Grein hver dag den første uke, heldigvis roa seg nå, men han er tre uker og jeg griner avogtil enda fordi han er så fin :p
 
Nei, føler meg stort sett veldig bra. Og det er deilig, for jeg hadde fødselsdepresjon da jeg fikk storesøster, og slet lenge med tilknytning og manglende morsfølelse. Med lillebror er jeg overlykkelig over endelig å få oppleve å kose meg ordentlig med babyen, kjenne at hjertet svulmer mens jeg lukter på ham. det gir litt mer tålmodighet til de tyngre dagene/nettene. Men blir så klart sliten og frustrert når det står på lenge.

Akkurat samme med meg! Første babyen varte barseltårene et helt år. Denne gangen ble jeg forelsket samme sekund hun kom opp på brystet etter fødsel, og wow, så mye mer energi man har til de lange nettene når det er sånn!
 
Akkurat samme med meg! Første babyen varte barseltårene et helt år. Denne gangen ble jeg forelsket samme sekund hun kom opp på brystet etter fødsel, og wow, så mye mer energi man har til de lange nettene når det er sånn!

Jeg griner fordi jeg er så forelsket jeg. Elsker han så mye at det gjør rett og slett vondt :p pluss at jeg føler meg ikke bra nok for dette lille perfekte mirakelet
 
Akkurat samme med meg! Første babyen varte barseltårene et helt år. Denne gangen ble jeg forelsket samme sekund hun kom opp på brystet etter fødsel, og wow, så mye mer energi man har til de lange nettene når det er sånn!

Helt klart! Det er så sterkt at jeg faktisk får litt dårlig samvittighet ovenfor storesøster. :o men så minner jeg meg selv om at depresjon er jo en sykdom, og det antakeligvis er hennes fortjeneste at jeg er i stand til å føle det sånn denne gangen. At hun allerede har åpnet kranene litt og litt, så morskjærligheten var allerede i full flyt. :)
 
Last edited:
Jeg griner fordi jeg er så forelsket jeg. Elsker han så mye at det gjør rett og slett vondt :p pluss at jeg føler meg ikke bra nok for dette lille perfekte mirakelet

Lykkegrining er ikke det som menes med barseltårer da. Det er jo at man føler seg litt nedfor, egentlig. Men er nok normalt at man også kan føle seg mer hormonell og også lettrørt av de bra tingene.

Du er bra nok, så bare prøv å nyt det :)
 
Helt klart! Det er så sterkt at jeg faktisk får litt dårlig samvittighet ovenfor storesøster. :o men så minner jeg meg selv om at depresjon er jo en sykdom, og det antakeligvis er hennes fortjeneste at jeg er i stand til å føle det sånn denne gangen. At hun allerede har åpnet kranene litt og litt, så morskjærligheten var allerede i full flyt. :)

Godt sagt. Føler det på samme måte. Må passe meg veldig når folk spør hvordan det går for ikke å si at "det går så utrolig mye bedre enn første gang" rett foran storesøster. Har gjort det en del allerede og kjenner den dårlige samvittigheten!
 
Godt sagt. Føler det på samme måte. Må passe meg veldig når folk spør hvordan det går for ikke å si at "det går så utrolig mye bedre enn første gang" rett foran storesøster. Har gjort det en del allerede og kjenner den dårlige samvittigheten!

Denne gangen kan jeg i det minste si at det går veldig bra, og så mene det! Sist opplevde jeg mye at folk spurte "er det ikke fantastisk å ha blitt mamma" eller ting i den duren. Oppdager fort at de faktisk ikke er interesserte i eller tenker over at du kanskje føler at det er det verste du har gjort i livet og at ungen hadde hatt det bedre hos hvem som helst andre. Men klarte jo ikke å si noe om hva jeg slet med, samtidig som jeg ikke klarte å lyge rett ut heller. Så jeg pleide å svare at joda, det er ikke så verst, liksom tulle litt. Selv da reagerte folk og ble paffe eller tydelig ikke var fornøyd med svaret. Så jeg er nøye på å snakke om at jeg har hatt fødselsdepresjon når det passer seg, og når jeg snakker med noen som har fått barn prøver jeg ikke å stille ledende spørsmål. Spesielt om det er noen jeg er nære med, så de kan få mulighet til å prate om de trenger det. Spør hvordan det går i stedet for "går det bra" eller "er det ikke magisk?". :p
 
Lykkegrining er ikke det som menes med barseltårer da. Det er jo at man føler seg litt nedfor, egentlig. Men er nok normalt at man også kan føle seg mer hormonell og også lettrørt av de bra tingene.

Du er bra nok, så bare prøv å nyt det :)

Tror kanskje det er litt begge deler. Føler meg skikkelig nedenfor når han gråter og begynner å gråte som bare det selv. Det gjør skikkelig vondt så det er nok ikke bare lykketårer som kommer :)
Skal iallefall gjøre alt jeg kan for å være bra nok <3
 
Back
Topp