Barseltårer

Vinterbarn16

Gift med forumet
Februarlykke 2016
It's gonna be May 2019
Hvordan er det med de? Er på dag 3 nå, er det da det skal starte, kan de komme senere, eventuelt ikke i det hele tatt. Og kan det slå andre vei? Har ledd nesten ustoppelig i dag av div. Videoer og ting jeg har kommet over som kanskje ikke nødvendigvis er såååå morsomt, men jeg ler meg skakk, ikke så godt med tanke på stinga nedentil men :)
 
Sist hadde jeg ingen, nå griner jeg av alt... 10 dager etter fødsel... Har hatt det sånn siden fødsel egentlig, enten pga barseltårer, eller fordi vi fikk en litt tøff start.. Tøff start+psykiske utfordringer fra før = skummelt :p

Har såre pupper, og i går skulle mannen komme å kysse meg på nakken.. Der står plutselig jeg og tuter, fordi jeg fikk gåsehud, og nipplene bare gjorde enda mer vondt.... :p
 
Kan komme når som helst tror jeg! Jeg gråt i fire uker sist :P
 
Mine kom på mndag, 1 uke etter fødsel... Følte plutselig skikkelig angst.... Etterfulgt av tårer... For alt egentlig, for at noe skal skje med lille, for om storesøster føler seg glemt, for oppussing av hus osv... Æsj....
 
I går eller dag. Fødte på lørdag. Blir så rørt når jeg ser på ham.
 
I går var jeg veldig nære :p jeg syns det er så trist å tenke på at jeg aldri skal på flere hyggelige kontroller hos den fantastiske jordmora ❤️ fem dager etter fødsel..


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Hadde en lang periode over mange uker med forrige. Følte meg bare trist. Nå er jeg vel litt forbi ordinære barseltårer (de kom to dager etter fødsel). Har det kjempetøft med våkenetter og ammeproblemer, og ting har sett ganske svart ut. Og det hjelper jo så klart ikke å være hormonell og emosjonell. Har også vært veldig tett oppfulgt, og det blir et vakuum etter alt det. Masse omsorg for meg, så ingenting. Det er vanskelig.
 
Ehe glem det, nå klarte jeg ikke amme lenger, alt for sårt, jordmora måtte ta han av, han gråt og jeg gråt og gråter enda, for alt nå. Han er jo så fin og fortjener bedre. Men så klander jeg meg selv for å tenke sånn, fordi jeg skjønner så godt at sånn er det bare, man kan ikke få til alt på en gang, også er de så flinke her å tar grep og ikke klandrer for at man ikke får det til. Vondt, glad, sliten, også er han så fantastisk søt, også gruer jeg meg til han vokser opp, og forsvinner mer og mer for meg, livredd det skal skje han noe og føler jeg må se på han hele tiden for at han ikke skal slutte å puste eller noe, savner han når han sover og er redd for å ikke gi han nok av det han trenger. Huff, jeg er jo ganske emosjonell fra før i grunn også
 
Kom når jeg så den lille afrikanske gutten på nyhetene her om dagen. Han var beskyldt for å være heks og kastet ut av sin egen familie i en alder av 2. Fikk ikke mat eller vann.. Da hyl grein jeg!
 
Mine kom dag 3 og nå gråter jeg av ALT (dag6)... Blir rørt hele tiden, kommer ikke gjennom en setning på nattasangene jeg sang til henne i magen uten å briste i gråt når hun kikker opp på meg f.eks. Griner om mannen sier det minste "feil", griner av vondter, griner av bekymringer og griner når hun griner av og til :-P makan altså!
 
Kom dag 2 etter fødsel og varte en ukes tid. Gråt av å synge for babyen, gråt av smerter, gråt hvis mannen ikke gjorde akkurat det jeg hadde tenkt han skulle gjøre...
 
Back
Topp