Barseltårer?

Dilbertina

Forumet er livet
*Aprilbaby 2018*
Herregud, jeg er så sippete på kveldene at det er til å bli sprø av.. [:(] Da jeg var på sykehuset, trodde jeg at det var pga hjemlengsel, men det har ikke stoppet etter jeg kom hjem.. [8|] Jeg storkoser meg med å være mamma, og får ikke nok av lillegutt. Men samtidig føler jeg meg skikkelig frynsete innimellom. Det kommer som kastet på meg, tårene triller uten at jeg egentlig skjønner hvorfor. Beskytterinstinktet overfor Petter blir til tider litt vel stort.. Men på dagtid føler jeg meg on top of the world, og alt er bare flott. Jeg er ikke vant til å være så utrolig overfølsom, så jeg blir litt frustrert.. Flere som har opplevd disse barseltårene, og eventuelt opplevd at det gir seg? Håååper... [;)]
 
Neida, du er ikke alene om det, Misin. Jeg merket ingenting til hormoner under graviditeten, men fra dag 3 etter at jeg fødte slo barseltårene inn. Jeg er veldig følsom, og blir så rørt av jenta mi som jeg selfølgelig syns er verdens mest fantastiske skapning (kjenner jeg blir litt rørt bare av å skrive den setningen [:)]). Men jeg får også ganske lite søvn for tiden, noe som bidrar til berg- og dalbanen av følelser. Det hører vel med, og blir helt sikkert bedre når det blir litt mer rutine i hverdagen og mer søvn på mor.
 
Godt å høre, Heather! Det er alltid en trøst å vite at det er flere i samme båt. [:)] Jeg var også befriende lite plaget av hormoner under svangerskapet, jeg har aldri vært så stabil som da faktisk. Men nå er jeg jo helt basket case innimellom.. [:o] Ja, mangelen på søvn spiller nok inn.. Jeg fødte jo på natta, og den natta sov jeg omtrent ikke. Og etter det har det jo også blitt lite søvn av naturlige grunner. Og jeg har heller ikke tatt igjen noe søvn på dagtid. Så ja, det må nok ta litt av skylden det også. Men mens hormonene herjer som verst, hjelper det liksom ikke at en vet grunnen til det heller. Men som sagt, det er en trøst å vite at man ikke er alene. [:)] Takk for svar!
 
Barseltårer?? Har jeg aaaaldri hørt om...[8D]
Jeg kan ikke se noe trist på tv, for da begynner jeg å stortute..[8|]
 
Jeg kan ikke få sagt hvor glad jeg er for å ha dere. [:)] Hjelper masse å ha noen å utveksle erfaringer med. Virkelig. [:)]
 
jeg fikk de grusomme barseltårene da Selma var rundt en uke gammel.... Mens jeg kosa med snuppa,stor-tuta jeg og var sikker på at verden skulle rase sammen..... Men nå er alt over og jeg bare digger alt det nye.... Sleit vel mest med dårlig samvittighet;for jeg tok meg selv i å ønske at alt var som før..... men det er som sagt borte nå!!! Bare deilig å få ut noen tårer og hyk og skrik...
 
Godt å høre at det går over. [:)] Jeg skjønner den følelsen av å innimellom ønske at alt var som før. Det er jo ganske voldsom omveltning man opplever.. Fra å være fri til å bare tenke på seg selv den ene dagen, til å ha en baby som er 100% avhengig av deg den neste. I natt fikk jeg sover 3-4 timer i gangen, og det gjorde så utrolig godt! Hvis det fortsetter slik, så kan det hende tårene blir færre også. [;)] Men på dagtid skjønner jeg liksom ikke hvorfor alt er så fælt på kvelden.. [8|] I kveld skal kjæresten min bort, så jeg er litt spent på hvordan jeg takler det. [:-]
 
Samme her... Føler meg helt utslitt til tider, og tårene bare renner... Egentlig verst hvis vi har hatt besøk og Ludvig har "gått på rundgang"... Liker veldig dårlig at noen andre enn sambo holder ham, merka det på sykehuset også, når pleierne holdt på med ham... Sikkert litt ekstra sårt for meg det der siden jeg ikke fikk ha ham hos meg da han var til lysbehandling pga. gulsott. Da rant tårene ustanselig. Også jeg som er følsom i utgangspunktet lissom... [&:] 
 
Men det er jo egnetlig ikke så rart at følsomheten er på topp, vi har tross alt vært igjennom en stor jobb (fødselen, som sammenliknes med et maraton...), vi har antakelig en større eller mindre grad av underernæring på søvn og sist men ikke minst; vi har blitt mødre, med det enorme ansvaret som det fører med seg. Det er jo egentlig helt utrolig at det er mulig å bli så glad i noen på så kort tid...  Jeg gjør hva som helst for gutten min! 
 
Huff ja, kjenner meg sååååå igjen i det dere skriver! På dagen går det somregel greit, men på kvelden og om natta kan det bli ganske fælt.
Men det gjør litt godt å få ut tårene også! Er glad samboer tar det for det det er og ikke blir heeeelt stressa av det [:)]
*sukk* Det går heldigvis snart over.
 
Ååh, endelig ser det ut til at de hersens tårene har gitt seg. Det hjelper masse at vi går mot lysere tider, og at vi får masse frisk luft med trilleturer i finværet. [:)] Håper det har blitt bedre til dere andre også. [:)]
 
fikk disse barseltårene etter 3 dag på sykehuset jeg,, begynte bare og gråte uten at jeg hadde noe grunn.. elsker og være mamma,og ville ikke byttet det bort med noe i hele værden.etter t jeg kom hjem har disse tårene kommet hver dag... lurer oxo på når dise tårene forsvinner.kan gråte fordi jeg er så glad over og ha fått en nydelig datter o.l.
 
Back
Topp