Barseltårer hva er din erfaring?

TenaLady

Andre møte med forumet
Vår lille er i dag 5 dager. Jeg som forhåpentligvis mange andre er proppa av hormoner og følelser.

Hvordan har barseltårer eller den første barseltiden vært for deg?
 
Fikk min baby for 6 dager siden, å jeg har grått siden 1 dag etter fødsel. Flere ganger daglig :( trist at det har vært sånn. Håper det gir seg snart
 
Hadde ikke noe barseltårer før jeg kom hjem fra sykehuset, så jeg trodde jeg slapp dette. Men da jeg kom hjem kom de flere ganger til dagen..
Barseltiden går bra, har mye smerter og får ikke så veldig mye hjelp av sambo. Synes sambo prioriterer fødselspermisjonen veldig feil.. Men han skal heldigvis begynne på jobb igjen imorgen, så da får jeg håpe han tar seg litt sammen.
Men ellers nyter jeg dagene med prinsen, som allerede er 2 uker idag <3
 
Jenta mi er 3 uker og har ikke hatt noe tilfelle av barselstårer enda og følelseslivet er mye mer stabilt enn det var under graviditeten! Hurra!!
 
Et vrak..
Lille er 3 uker i dag.'m
Smalt den dagen vi kom hjem fra barsel
 
Her og har jeg følt for å gråte en del helt uten grunn. Føler meg mye mer hormonell nå enn når jeg gikk gravid. Lille er 15 dager idag.
 
Her har det vært mye glede og mye tårer siden kom hjem. Kjenner at hormonene nesten bobler over. I går tok sambo baby med ut å trillet i 15 min. Da fikk jeg noen minutter til å bare hylgrine litt. Det hjalp faktisk. Akkurat som det er mye stress som bare må få komme ut på et vis. Kjenner også på en del usikkerhet som nybakt mor for første gang, noe som er helt normalt. Men hadde ikke sett for meg hvor overveldende følelsene og "panikken" skulle være innimellom.
 
Forrige gang hadde jeg en dag på barsel der hele verden falt i grus. Denne gangen var jeg litt mer forberedt og slapp unna, men jeg merker at jeg føler meg mye mer sårbar og har lett for å føle meg ubetydelig og tatt for gitt og at ingen setter pris på hva jeg gjør og har gjort.

Gjelder å rasjonalisere tankene sine, men det er ikke alltid så enkelt...
 
Hadde ikke sist gang, bortsett fra at jeg ble helt tynnslitt av å trøste gråtende baby midt på natten da jeg trengte å sove:/
Håper å slippe nå og selvfølgelig men har tenkt mye mer på det denne gangen! Redd for depresjon og:(
 
Dag 4 efter födseln så kändes det som att världen rasade samman. Jag kände mig som världens dåligaste mamma och samboer, och var samtidigt så rädd för att folk runt om mig skulle dö. Det blev bättre efter några dagar, men är fortfarande väldigt känslig och lillegutt är 19 dagar.
 
Da vi fikk beskjed om at baby måtte i lyskasse på dag to begynte jeg å grine, og jeg grein for ALT fram til dag 13. Dag 14 grein jeg ikke lenger :)
 
Jeg grein hver dag de første 2 ukene, var mye nedfor og humøret svingte 100 ganger om dagen, men så stabiliserte det seg og jeg har mitt gode gamle humør igjen :)
 
Sniker fra juli :) har termin om to uker, og den siste uka tror jeg at jeg har fått litt prebarseltårer, haha. Jeg gråter av å høre babyer gråte, samt av å se videoer av disse små. Merker også at jeg er redd for at folk rundt meg skal dø, eller at jeg skal dø og mannen må være alene med barnet. Har generelt veldig dødsangst egentlig, men har blitt verre etter jeg ble gravid. Burde kanskje snakke med jordmor om slikt, men jeg har ikke helt den kontakten med henne at jeg vil. Kan man snakke med folk på fødeavdelingen om sånt etter at barnet er født, mens man ligger på barsel/barselhotell?
 
Sniker fra juli :) har termin om to uker, og den siste uka tror jeg at jeg har fått litt prebarseltårer, haha. Jeg gråter av å høre babyer gråte, samt av å se videoer av disse små. Merker også at jeg er redd for at folk rundt meg skal dø, eller at jeg skal dø og mannen må være alene med barnet. Har generelt veldig dødsangst egentlig, men har blitt verre etter jeg ble gravid. Burde kanskje snakke med jordmor om slikt, men jeg har ikke helt den kontakten med henne at jeg vil. Kan man snakke med folk på fødeavdelingen om sånt etter at barnet er født, mens man ligger på barsel/barselhotell?


Jeg sleit litt i graviditeten og hadde ikke noe god kjemi med jordmor. Tok det opp med legen min og det var greit syntes jeg.
På sykehuset snakker de jo med deg. Jeg følte jeg var så høy og i en slags boble de første dagene så falt meg ikke inn og snakke om det da.
 
Idag er første dagen hvor jeg har gitt opp ammingen, og har faktisk ikke følt meg bedre. Tror jeg tok det veldig tungt at jeg ikke fikk til ammingen. Mens nå som jeg innså at det ikke ble bedre går det bedre med meg:)
 
Jeg har også slitt mye med dødsangst, mye fordi fødselen min ble veldig dramatisk og det var nr før det gikk gale.. Så når jeg da har slitt MYE med smerter etter fødselen har jeg vært livredd for at noe er galt med meg og at jeg skal dø fra baby og mann! Skal også sies at jeg mistet en venninne to dager før jeg fødte, og tenkte mye på hun og hennes etterlatte oppi det hele.. Kom seg litt etter at smertene har roet seg og jeg fikk snakket litt med mannen min om det!
 
Den lille er 3 uker i dag og ja tårer har der vore :) men ikke så mye
 
Første dagene etter fødselen kom tårene veldig lett! Hadde en episode hvor mannen ikke skjønte hva glassklut var og jeg knakk sammen. Haha:) jeg gråt og lo .. Skjønte jo selv at det var tull ;)
 
Back
Topp