Nifse Nella
Andre møte med forumet
Jeg er hjemme med mitt tredje barn, som ble født i vår.
Denne gangen har jeg tenkt å gi barselgruppa en sjanse. De forrige gangene har jeg ikke hatt behov, men denne gangen kjenner jeg ingen andre som er hjemme med små babyer, så jeg tenkte det kunne være hyggelig å treffe andre i lik situasjon og kanskje få noen nye venninner.
Men jeg kjenner jeg snart får nok. Alt de andre mødrene (det er bare en far i gruppa, men han kommer ikke så ofte) snakker om, er hvor "fremmelige" barna deres er.
Jenta mi har hatt litt låsninger osv, og hun er ganske god og trinn (fullammet inntil nylig, så jeg er ikke bekymra for det, altså). Hun er helt normal, men hun ligger bak de andre barna når det gjelder motorisk utvikling. Hun har f.eks. akkurat begynt å rulle rundt, selv om hun er nesten 7 måneder.
Jeg blir så lei av at de andre mødrenebare snakker og snakker om hvor utrolig flinke babyene deres er til alt mulig. De kan rulle og trille og åle og krabbe og klatre og den ene tar vel snart doktorgraden i fysikk, skulle man tro den ene mora... (sorry, det var litt slemt).
Jeg har tre barn ,så jeg vet at barn er forskjellige, men jeg kjenner at dette er sårt. Jeg blir dessuten så LEI av å høre det. Vi har hatt mange bekymringer med jenta vår, vil ikek gå i detaljer, men nå begynner det endelig å lette litt her. Men jeg skulle ønske de andre mødrene skjønte at de bare kunne holde kjeft av og til. Det er ikke gøy å høre på de andre, og ikke ha noe å legge til selv. Jeg synes jo barnet mitt er det vakreste i verden, og jeg skulle ønske hun kunne bli lagt merke ti lselv om hun ikke har lært seg å klatre opp i bokhylla eller spiser fire porsjoner med grøtom dagen ennå...
Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, skrive av meg litt hormonell frustrasjon... og kanskje be folk tenke seg litt om i barselgrupper. Jeg synes det er så dumt hvis det skal være en "konkurranse om å ha flinkest baby"-gruppe.
ER det noenandre som har opplevd noe lignende? Jeg har nesten lyst å ta det opp, men jeg vet ikke hvordan...
Denne gangen har jeg tenkt å gi barselgruppa en sjanse. De forrige gangene har jeg ikke hatt behov, men denne gangen kjenner jeg ingen andre som er hjemme med små babyer, så jeg tenkte det kunne være hyggelig å treffe andre i lik situasjon og kanskje få noen nye venninner.
Men jeg kjenner jeg snart får nok. Alt de andre mødrene (det er bare en far i gruppa, men han kommer ikke så ofte) snakker om, er hvor "fremmelige" barna deres er.
Jenta mi har hatt litt låsninger osv, og hun er ganske god og trinn (fullammet inntil nylig, så jeg er ikke bekymra for det, altså). Hun er helt normal, men hun ligger bak de andre barna når det gjelder motorisk utvikling. Hun har f.eks. akkurat begynt å rulle rundt, selv om hun er nesten 7 måneder.
Jeg blir så lei av at de andre mødrenebare snakker og snakker om hvor utrolig flinke babyene deres er til alt mulig. De kan rulle og trille og åle og krabbe og klatre og den ene tar vel snart doktorgraden i fysikk, skulle man tro den ene mora... (sorry, det var litt slemt).
Jeg har tre barn ,så jeg vet at barn er forskjellige, men jeg kjenner at dette er sårt. Jeg blir dessuten så LEI av å høre det. Vi har hatt mange bekymringer med jenta vår, vil ikek gå i detaljer, men nå begynner det endelig å lette litt her. Men jeg skulle ønske de andre mødrene skjønte at de bare kunne holde kjeft av og til. Det er ikke gøy å høre på de andre, og ikke ha noe å legge til selv. Jeg synes jo barnet mitt er det vakreste i verden, og jeg skulle ønske hun kunne bli lagt merke ti lselv om hun ikke har lært seg å klatre opp i bokhylla eller spiser fire porsjoner med grøtom dagen ennå...
Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, skrive av meg litt hormonell frustrasjon... og kanskje be folk tenke seg litt om i barselgrupper. Jeg synes det er så dumt hvis det skal være en "konkurranse om å ha flinkest baby"-gruppe.
ER det noenandre som har opplevd noe lignende? Jeg har nesten lyst å ta det opp, men jeg vet ikke hvordan...