Barselgave fra barnefar

Jeg fikk en nydelig ring med en diamant da storebror ble født, og løfte om at han skal supplere med en diamant for hvert barn:D Jeg hadde hintet om at han måtte ordne noe da, synes det bare skulle mangle med alt vi må gjennom:p Når det er sagt fikk han også en "gratulerer som pappa"-gave fra meg, en gavepose med hengekøye, litt god øl, en bok og en fin ramme til å ha familiebilde i på kontoret sitt:)
 
Jeg fikk en fantastisk gave av pappan da vesla ble født og er spent på hva det blir denne gangen ;)
Han er veldig flink med gaver og synes sånt er moro.
Selvsagt er den største gaven å få barnet, men hvem er vel negativ til pakker?? ;)
Han fikk moro i sengen OG et barn...han har ikke hatt sure oppstøt, slitent bekken, lagt på seg nesten 20 kg eller slitt med nattesøvnen. Jeg synes derfor IKKE en gave er ufortjent, men veldig hyggelig :)
 
Sa t han at e ikke trengte noe gave. Men han kom på sykehuset med verdens fineste blomsteroppsats :Heartred:love7
 
Jeg er litt enig. Trenger ikke være en gave, men en oppmerksomhet av noe slag. Samboeren min har kjøpt kjeder til begge jentene. Det syns jeg holder det altså, selv om det ikke er til meg :) Jeg er litt uenig i at det er ett felles prosjekt, for det eneste gubben har gjort er å sprute. Resten er min jobb. :p
Hehehe, da er vi nok ganske annerledes som gravide (og prøvere, muligens). Jeg hadde ikke klart meg uten mannen min. Det er han som trøster meg og holder rundt meg når jeg er utslitt og hormonell og bare gråter, det er han som gjør litt ekstra i huset når han kommer hjem fra jobb når jeg er for sliten selv om jeg er sykmeldt og ikke jobber mer, det er han som står opp midt på natta og kjører meg til føden når jeg er lettere hysterisk fordi jeg ikke har kjent liv på en stund.. Fødselen er min jobb, men resten, både det som kommer før og etter, det deler vi på.
 
Hehehe, da er vi nok ganske annerledes som gravide. Jeg hadde ikke klart meg uten mannen min. Det er han som trøster meg og holder rundt meg når jeg er sliten og hormonell og bare gråter, det er han som gjør litt ekstra i huset når han kommer hjem fra jobb når jeg er for sliten selv om jeg er sykmeldt og ikke jobber mer, det er han som står opp midt på natta og kjører meg til føden når jeg er lettere hysterisk fordi jeg ikke har kjent liv på en stund.. Fødselen er min jobb, men resten, både det som kommer før og etter, det deler vi på.

Hehe.. Ja.. Kanskje ikke så annerledes gravide, men hvertfall annerledes partnere ;)
 
Hehehe, da er vi nok ganske annerledes som gravide (og prøvere, muligens). Jeg hadde ikke klart meg uten mannen min. Det er han som trøster meg og holder rundt meg når jeg er utslitt og hormonell og bare gråter, det er han som gjør litt ekstra i huset når han kommer hjem fra jobb når jeg er for sliten selv om jeg er sykmeldt og ikke jobber mer, det er han som står opp midt på natta og kjører meg til føden når jeg er lettere hysterisk fordi jeg ikke har kjent liv på en stund.. Fødselen er min jobb, men resten, både det som kommer før og etter, det deler vi på.

Tror du ikke mannen din ville gjort dette for deg selv om du ikke var gravid? Her gjør vi slikt for hverandre uansett gravid eller ei, det er ingen jobb for oss, men slik vi viser at du deg bryr jeg meg om :)
 
Tror du ikke mannen din ville gjort dette for deg selv om du ikke var gravid? Her gjør vi slikt for hverandre uansett gravid eller ei, det er ingen jobb for oss, men slik vi viser at du deg bryr jeg meg om :)
Jo, selvfølgelig. Jeg ville bare forklare hvorfor jeg ser på det som et felles prosjekt, og at mannen har gjort mer enn å bare sprute. Et forhold er jo også et felles prosjekt, for så vidt, man legger en innsats i å ta vare på hverandre.
 
Hehe.. Ja.. Kanskje ikke så annerledes gravide, men hvertfall annerledes partnere ;)
Ja, sant ;) Her var det litt sånn at jeg hadde lyst til å gi opp prøvinga, men han la inn litt ekstra innsats for at jeg skulle føle meg trygg igjen. Hvis ikke han hadde vært så stødig, tviler jeg på at det hadde blitt noe barn.

Men for all del, jeg er ikke uenig med deg. Kvinnen gjør jo selvfølgelig den største delen av jobben, og en oppmerksomhet/ et tegn på anerkjennelse fra den andre er absolutt ikke feil.
 
Mini er 8mnd og jeg venter fortsatt på barselgaven....
Joda, han måtte høre på litt klaging i løpet av svangerskapet og han har jo gitt sine edle dråper for å lage et superfint barn, men det var JEG som hang over doskåla i 6mnd, JEG som egentlig skulle holde meg mest mulig i ro gjennom hele graviditeten pga av blødninger, men som allikevel måtte gjøre alt husarbeidet og JEG som måtte gjennom en fødsel av verste sort som jeg enda ikke har kommet meg etter......hvor i hæl****e er "flinkis"-gaven min, din dott?! :p
 
Jeg fikk da de to eldste ble født... men han fulgte ikke opp når nummer tre kom :p og no hard feelings for det!
 
Nei fikk ingenting men var på barsel når det valentin fikk da blomster å sjokolade :D
 
Back
Topp