Barselbesøk

Jeg gruer meg veldig til besøket etter fødsel. Både på sykehus og hjemme. Føler meg lett ukomfortabel. Tenker på å amme foran andre mennesker. Å så får jeg det kanskje ikke helt til i starten osv. Pluss vil ikke flashe hud og boobs til alle og en hver:( ååååh, jeg gruer meg virkelig til tiden etter...
 
Her har jeg sagt klart i fra om at så lenge hvis fødselen starter når datteren ikke er hjemme, så skal ingen vite noe før ungen er ute. Men er datteren hjem må hun kjøres til svigers og da skjønner jeg at det kommer til å bli ett mas, så jeg har krevd av mannen at mobilene skal stå på flymodus. Det vil bli ett mas om ungen har kommet eller ikke, og vi kommer jo til å si ifra når ungen er ute. Men er litt vanskelig å skjønne det tror jeg. De legger seg borti alt for tiden, og jeg holder på å bli sprø. Både navnevalg, utstyr o.l. Det er VÅRT barn, det er JEG som skal føde, og da bør de for gudsskyld høre på hva jeg sier. Og i går tok jeg opp det med å eksponere ungene mine på sosiale media, og det gikk ikke helt i god jord det heller :shifty: Altså... Hoff!
Som om jeg skulle skrevet det selv. Forstår hvert eneste ord du skriver, synes selv det er sinnsykt krevende å skal 'godgjøre' svigers alltid. Heldigvis for min del(ikke så bra for mannen sin del) er jeg høyrøstet og svigermor har nok lært seg at hun ikke skal pille meg så hardt på nesa før det smeller. Tungt forhold mellom oss, men heldigvis ikke henne jeg bor med!
Håper mannen din er forståelsesfull og støtter deg:Heartred
 
Jeg gruer meg veldig til besøket etter fødsel. Både på sykehus og hjemme. Føler meg lett ukomfortabel. Tenker på å amme foran andre mennesker. Å så får jeg det kanskje ikke helt til i starten osv. Pluss vil ikke flashe hud og boobs til alle og en hver:( ååååh, jeg gruer meg virkelig til tiden etter...

Åå, lei følelse. Men jeg skjønner deg kjempegodt. Vet du hva, det er helt naturlig å tenke sånn. Plutselig er det fritt fram med pupp over alt? Hjelp! Men prøv å tenk at de på sykehuset ser dette hele tiden og at de har muligheten til å hjelpe deg i gang så du føler du behersker det før du skal hjem. Og hjemme så er det ingenting i veien for å trekke seg litt tilbake første tiden fordi du vil amme i fred. Eller hvis du har muligheten til å takke nei til besøk fordi du vil etablere deg litt hjemme først. Det er mye tanker og man er veldig sårbar tiden etterpå.

Jeg synes også det var rart å plutselig skulle amme foran alle jeg kjente, men jeg gjorde det veldig diskret når jeg "pakket fram" puppen. I tillegg har jo mange vett nok til å snu seg litt vekk mens man holder på. ;) Klem til deg ♡
 
Jeg gruer meg veldig til besøket etter fødsel. Både på sykehus og hjemme. Føler meg lett ukomfortabel. Tenker på å amme foran andre mennesker. Å så får jeg det kanskje ikke helt til i starten osv. Pluss vil ikke flashe hud og boobs til alle og en hver:( ååååh, jeg gruer meg virkelig til tiden etter...
Denne kjenner jeg meg veldig godt igjen i, og det er langt i fra noen god følelse. Men nr 1 klarte jeg "heldigvis" ikke å få til ammingen, men det håper jeg denne gangen. Denne gangen må jeg nok belage meg på å gi litt mer "faen", men skjønner deg så absolutt :( Men heldigvis kan man bare gå unna også, så lenge det lar seg gjøre.
 
Som om jeg skulle skrevet det selv. Forstår hvert eneste ord du skriver, synes selv det er sinnsykt krevende å skal 'godgjøre' svigers alltid. Heldigvis for min del(ikke så bra for mannen sin del) er jeg høyrøstet og svigermor har nok lært seg at hun ikke skal pille meg så hardt på nesa før det smeller. Tungt forhold mellom oss, men heldigvis ikke henne jeg bor med!
Håper mannen din er forståelsesfull og støtter deg:Heartred
Ja vet du, jeg skjønner ikke hvorfor jeg bestandig skal ta meg nært av det de sier, for jeg trenger så absolutt ikke å bry meg. Her tåler ikke svigermor at jeg sier i mot eller sier hva jeg mener. Da går hun lenge og er sur før hun snakker til meg igjen. Hun vet jeg er den som sier ifra, men allikevel virker det som hun skal være den som bestemmer. Vi har blant annet bestemt navn, og de står vi for. De er tradisjonelle og fine, men det var de ikke for dem. Hvis det ble jente kunne hun ikke hete det, for det heter ei de vet av og de liker ikke henne. Ble det gutt måtte han jo hete noe annet osv. I tillegg skal ting være sånn og sånn, og vi bør for guds skyld følge disse rådene. Jeg er bokstavelig talt dritt lei, og hvis de kommer med noe etter fødsel, da tror jeg faktisk jeg klikker helt.
Mannen har heldigvis forståelse, men han er dårlig på å si i mot, for han vet hvor mye styr det blir, og akkurat det er veldig slitsomt :wtf:
 
Ja vet du, jeg skjønner ikke hvorfor jeg bestandig skal ta meg nært av det de sier, for jeg trenger så absolutt ikke å bry meg. Her tåler ikke svigermor at jeg sier i mot eller sier hva jeg mener. Da går hun lenge og er sur før hun snakker til meg igjen. Hun vet jeg er den som sier ifra, men allikevel virker det som hun skal være den som bestemmer. Vi har blant annet bestemt navn, og de står vi for. De er tradisjonelle og fine, men det var de ikke for dem. Hvis det ble jente kunne hun ikke hete det, for det heter ei de vet av og de liker ikke henne. Ble det gutt måtte han jo hete noe annet osv. I tillegg skal ting være sånn og sånn, og vi bør for guds skyld følge disse rådene. Jeg er bokstavelig talt dritt lei, og hvis de kommer med noe etter fødsel, da tror jeg faktisk jeg klikker helt.
Mannen har heldigvis forståelse, men han er dårlig på å si i mot, for han vet hvor mye styr det blir, og akkurat det er veldig slitsomt :wtf:
Høres ut som om du har det veldig slitsomt du også. Til syvende og sist er det ditt og mannen ditt sitt barn som kommer, så uansett hva dem sier håper jeg dere klarer å overse meningene dems og kaller hva dere vil og gjør alt på deres måte både med barsel og annet.
Jeg har lært at mødre(blir sikkert helt lik selv;)) har en stor frykt for at svigerdøtre skal ta deres plass hos sønnen, ikke alle klarer å være realistisk å skjønne at vi bare er 'medspillere':meh:
 
Høres ut som om du har det veldig slitsomt du også. Til syvende og sist er det ditt og mannen ditt sitt barn som kommer, så uansett hva dem sier håper jeg dere klarer å overse meningene dems og kaller hva dere vil og gjør alt på deres måte både med barsel og annet.
Jeg har lært at mødre(blir sikkert helt lik selv;)) har en stor frykt for at svigerdøtre skal ta deres plass hos sønnen, ikke alle klarer å være realistisk å skjønne at vi bare er 'medspillere':meh:
Ja vi står for både navn og det som er. Dette er noe vi to bestemmer heldigvis :happy:
Ja har fått følelsen av at svigermor ikke tålte at den voksne sønnen hennes i midten av 20-årene endelig flytta ut og faktisk klarte å etablere seg selv :p Selv var min far slik en periode i begynnelsen, men han slutta i det minste og legger seg ikke borti noe som verken har med barsel, navn eller oppdragelse å gjøre.
 
Uffda, jaja han behøver ikke skjønne det spør du meg. Bare han respekterer dine ønsker. Dere er jo to, men det er tross alt du som skal få et liv ut av kroppen din. Hvis man skal få lov til å få sine behov tilfredsstilt og respektert EN gang i livet så bør det hvertfall være den ene gangen. Pappa forstod ikke meg i det hele tatt, og sa at han syntes det jeg følte var feil. Da sa jeg at det ikke går ann å føle feil, og at han behøver ikke forstå. For det er JEG som bestemmer. Og det har jeg null niks dårlig samvittighet for.
Godt poeng med at han ikke trenger å skjønne det!! Akkurat nå orker jeg ikke diskutere det, men får ta fram stor-stemmen på vei til sykehuset! Da skjønner han som regel at det er alvor.. Ikke ofte jeg hever stemmen, kun når det er nødvendig! ;)
 
Godt poeng med at han ikke trenger å skjønne det!! Akkurat nå orker jeg ikke diskutere det, men får ta fram stor-stemmen på vei til sykehuset! Da skjønner han som regel at det er alvor.. Ikke ofte jeg hever stemmen, kun når det er nødvendig! ;)
Det er bra :) så får det også større gjennomslagskraft når den først heves.
 
Back
Topp