Barnevernet!

Bkno7469872

Flørter med forumet
Må tømme hode litt!!

Jeg har selv familie som er under barnevernet. Jeg er ikke redd for dette selv da meg og min samboer har en helt annen livssituasjon enn det familiemedlemet som er under barneverenet. Jeg har personlig støttet oppunder hele tiden og vært til stor hjelp for dem. Det jeg sliter litt med nå er forventningene dette familiemedlemmet har til det at vi får barn. Jeg personlig ønsker ikke å la mitt barn være igjen med dette familiemedlemmet alene da det er visse ting jeg er redd for. Hun har ikke gjort noe grove feil mot sine barn, men det er litt grunnleggenhet og diverse hun ikke har i seg og ser sånn som andre.

Men jeg vil jo ikke såre noen, men jeg må jo føle at barnet mitt har det trygt og godt. Men synes hele greia er litt vanskelig da dette familiemedlemmet gleder seg litt for mye og jeg kjenner jeg ikke klarer å glede meg over hennes glede.

Dette ble rotete, men måtte bare få ut litt av det.. kanskje det er noen som har erfaring med å ha familie i barnevernet her inne?
 
Har ikke familiemedlemmer som er under barnevernet. Men basert på det du beskriver så bare lurer jeg på om denne personen trenger å ha barnet ditt alene dersom det er det du bekymrer deg for?? Det er ytterst få i min familie som får ha guttene mine enda de er store. Dette fordi jeg vet at mine barn har noen utfordringer som ikke alle takler.
 
Jeg jobber i barneverntjenesten og lurer egentlig på det samme som cesk88. Hvorfor skal denne personen være alene med deres barn? Selv om jeg har familie jeg stoler fullt og helt på er det særdeles sjelden at noen er alene både med åtte- og toåringen.
 
Hvorfor bekymre seg for at noen ikke du ikke stoler på skal være alene med barnet ditt? Det gir jo ingen mening. Det er du som bestemmer hvem barnet ditt skal ha kontakt med.
 
Signerer de over her. Uavhengig av om vedkommende følges av barnevernet eller ikke er det jo du som til syvende og sist tar avgjørelsen om hvem som får være med ditt barn, og kjennes det ikke greit ut så godtar du ikke det :)
 
Må tømme hode litt!!

Jeg har selv familie som er under barnevernet. Jeg er ikke redd for dette selv da meg og min samboer har en helt annen livssituasjon enn det familiemedlemet som er under barneverenet. Jeg har personlig støttet oppunder hele tiden og vært til stor hjelp for dem. Det jeg sliter litt med nå er forventningene dette familiemedlemmet har til det at vi får barn. Jeg personlig ønsker ikke å la mitt barn være igjen med dette familiemedlemmet alene da det er visse ting jeg er redd for. Hun har ikke gjort noe grove feil mot sine barn, men det er litt grunnleggenhet og diverse hun ikke har i seg og ser sånn som andre.

Men jeg vil jo ikke såre noen, men jeg må jo føle at barnet mitt har det trygt og godt. Men synes hele greia er litt vanskelig da dette familiemedlemmet gleder seg litt for mye og jeg kjenner jeg ikke klarer å glede meg over hennes glede.

Dette ble rotete, men måtte bare få ut litt av det.. kanskje det er noen som har erfaring med å ha familie i barnevernet her inne?
er i samme situasjon selv...
 
Fordi det kommer til å bli en stor familiekrangel ut av dette. Alle på den siden i familien forventer like mye. De forventer at de alle skal kunne få passe vårt barn. Dette familiemedlemmet blir tante til dette barnet. Jeg har stilt opp 120% for hun og hennes barn og passet dem. Hun har allerede grått til min mor fordi hun vet hun ikke kommer til å være bra nok for å kunne passe mitt barn.. da må man få lov å lufte hode og synes at dette er vanskelig.. er ikke i alle familier det er like lett å bare bestemme. I min familie byr det opp til krangler jeg ikke orker
 
Ja det forklarer jo litt mer. Men tenker jo det må gå an å si noe om at du takker for tilbudet, men at du sier ifra ved behov? Og spør hun om å få passe så kan du jo svare ellers takk. Trenger jo ikke ta hele "jeg stoler ikke på deg"-runden kanskje? Med mindre det blir voldsomt mye mas da, da ville jeg kanskje vurdert å ta det litt mer ordentlig :)
 
Ja det forklarer jo litt mer. Men tenker jo det må gå an å si noe om at du takker for tilbudet, men at du sier ifra ved behov? Og spør hun om å få passe så kan du jo svare ellers takk. Trenger jo ikke ta hele "jeg stoler ikke på deg"-runden kanskje? Med mindre det blir voldsomt mye mas da, da ville jeg kanskje vurdert å ta det litt mer ordentlig :)
Tror det må bli noe slik helt til de kanskje skjønner tegninga. Barnet får en tante på siden til far og det er hun og svigermor vi kommer til å bruke som barnevakt da vi stoler på dem. Jeg sliter litt med å slippe til min egen familie og det gjelder da morssiden. Så får vel belage oss på å gå litt rundt grøten og ta noen hvite løgner. Føler nesten det er det letteste da jeg vet de kommer til å klikke hele gjengen om vi sier det på en ordentlig måte rett ut. Min mor er altfor nærtagende og vrir på alt jeg sier.
 
Det er vanskelig. Man vil jo gjerne gi alle en sjangse, men i en slik situasjon blir ting litt vanskeligere.. føler jeg hvertfall. Hvertfall da man kjenner på forventningene til andre allerede før barnet er født
Jeg kjenner meg så igjen det du skriver.... Det er som om det skulle komme fra mitt egent hode... Jeg harlagt alt på is frem til baby er født,også får jeg ta det opp til ny vurdering da... Er selv livredd for hun skal være alene med babyen min...
 
Jeg kjenner meg så igjen det du skriver.... Det er som om det skulle komme fra mitt egent hode... Jeg harlagt alt på is frem til baby er født,også får jeg ta det opp til ny vurdering da... Er selv livredd for hun skal være alene med babyen min...
Ja vi har ikke snakket med denne delen av familien om bekymringene, men svigersøsteren min vet om det og hun forstår oss så godt. Jeg vet jo at min søster ikke vil gjlre barnet vårt noe, men det er noe med det at man skal føle seg trygg på vedkommende. Barnet vårt blir jo det mest dyrebare i livet!
 
Jeg har det litt på samme måte med svigermor, orker ikke anken på at hun skal passe baby.. Heldigvis "slåss" mine svigersøstre om å bruke henne til sine barn, så jeg håper jeg slipper for mange kleine situasjoner hvor jeg må si nei :P
 
Jeg er ikke i samme situasjon selv, men vet åssen det er å ikke stole på at familiemedlemmer kan diverse ting og de tenker nok ikke over sikkerhet på samme måte som meg. For eksempel så mener min svigermor at det går greit for en baby å sitte flere timer i bil den første tiden, og er flere ting som ikke er helt gjennomtenkt. . Jeg lot ikke noen andre passe sønnen min før jeg var trygg på det selv, og det burde ikke være en selvfølge heller mener jeg. Hvis de vil se lille så kan de heller komme på besøk. Ikke gjør som de vil at du skal gjøre, tro meg det er ikke noe god følelse. Babyens sikkerhet kommer først og stol på morsinstinktet, så går det nok bra.
 
Jeg er ikke i samme situasjon selv, men vet åssen det er å ikke stole på at familiemedlemmer kan diverse ting og de tenker nok ikke over sikkerhet på samme måte som meg. For eksempel så mener min svigermor at det går greit for en baby å sitte flere timer i bil den første tiden, og er flere ting som ikke er helt gjennomtenkt. . Jeg lot ikke noen andre passe sønnen min før jeg var trygg på det selv, og det burde ikke være en selvfølge heller mener jeg. Hvis de vil se lille så kan de heller komme på besøk. Ikke gjør som de vil at du skal gjøre, tro meg det er ikke noe god følelse. Babyens sikkerhet kommer først og stol på morsinstinktet, så går det nok bra.
Det er det med sikkerheten jeg ogsp tenker mye på. Jeg tenker på barnesikkerhet i bil og slik på en helt annen måte enn min mor og søster. De er ikke så "nøye" med det. Og bare det grøsser jeg av..
 
Man bestemmer vell selv , hvem som skal passe på sitt barn eller ikke !! prøv og slapp av og ikke tenk så mye over det.... går jo an at de har et forhold uten at hu har / passer barnet alene =)
 
Når barnet er født er det helt unaturlig å la noen passe i det hele tatt før dere er klar for det selv. Her har der hverfall ikke vært naturlig her, selv om flere tidligere maste på å passe. Kanskje hun føler ekstra på det siden du har stilt opp så mye, at hun vil gi tilbake?
 
Har søsteren din fått fratatt ungene sine? Eller har hun de fortsatt bare at Bv er inne å hjelper ?
Tenker det kanskje er litt dumt å dømme folk på grunnlag av at de har hatt hjelpetiltak av Bv liksom, sånn på generell basis.. :-) jeg kjenner mange som har hatt Bv i bildet, som jeg ikke har noe problemer med som foreldre/omsorgspersoner.
 
Skjønner problemstillingen din og at dette er vanskelig. Selv om du bestemmer hvem som skal få passe barnet ditt er det enkelt å si, men kanskje mer komplisert praktisk og følelsesmessig. Det er jo godt å få litt hjelp og avlastning innimellom, og gjøres det forskjell på folk som alle ønsker å bidra så kan dette utløse konflikter etc. Og at familiemedlemmer ønsker å hjelpe er jo i utgangspunktet hyggelig og positivt. Dessverre er det jo bare slik at man ikke alltid er komfortabel med å ta i mot tilbudet eller imøtekomme ønsket, da blir det vanskelig. Man ønsker jo ikke å såre noens følelser. Vanskelig å komme med innspill uten å vite så mye mer, men kanskje man kan si at man setter pris på at de ønsker å stille opp, men at dere ønsker at det stilles opp på andre måter enn som barnevakt? F.eks at vi ønsker i minst mulig grad å benytte oss av barnevakter, men når det er behov for det så har svigermor/tante X sagt at hun ønsker å bidra med det. I første omgang tror vi at vi kommer til å benytte oss av det, det er jo best for barnet å ha noen få, faste holdepunkter. Men vi ønsker svært gjerne at du stiller opp med...., for det er du så flink til, eller noe slikt. Altså finne et område der denne tanten kan bidra og føle seg nyttig, og som dere er komfortable med. Kan det være en mulighet?
 
Har søsteren din fått fratatt ungene sine? Eller har hun de fortsatt bare at Bv er inne å hjelper ?
Tenker det kanskje er litt dumt å dømme folk på grunnlag av at de har hatt hjelpetiltak av Bv liksom, sånn på generell basis.. :-) jeg kjenner mange som har hatt Bv i bildet, som jeg ikke har noe problemer med som foreldre/omsorgspersoner.
hun har barna og jeg dømmer henne ikke på grunn av det. Og det er flott hun får hjelp og hun klarer seg fint nå. Men hun har mer enn nok med sine egne barn. Hun sliter nok med å få stilt opp nok for dem slik det er per dags dato.
 
Back
Topp