ORIGINAL: Kittekat
Veldig enig!
Det eneste jeg er "kritisk" til er at de ofte ikke tar barna ut av hjemmet tidsnok.
Enig i det!
Min familie har vært forsterfamilie for en liten gutt. Han hadde narkomane foreldre som hver for seg hadde to gutter fra tidligere forhold, som var plassert bort av barnevernet.
Denne gutten ble født med abstinenser, men fikk likevel bli med foreldrene hjem etter fødsel, da det var viktig at mor og far skulle få prøve!!! De vil jo visstnok at barn skal være med foreldrene så langt det er mulig.
I akkurat den situasjonen reagerte jeg sterkt på det! Fra de to foreldrene var 4 barn tidligere blitt fjernet! Hva fikk barnevernet da til å tro at de skulle skjerpe seg og greie å ta seg av dette barnet?!? Helt utrolig synes jeg.
Barnet kom til oss som 1 1/2 år. Da hadde han allerede vært i ett fosterhjem. Han gråt HELE døgnet, slo og skrek, var rett og slett ikke enkel å ha med å gjøre, forståelig nok. Den forrige fostermammaen ble lagt inn på sykehus og videre sykemeldt i 2 mnd pga av utmattelse. Han hadde konsentrasjonsvansker og var ikke noe "vanlig", veltilpasset barn. Han slet også foreldrene mine ut, til de grader. Og etter 6 mnd måtte vi gi han fra oss. Dessverre. Nå er han hos en familie uten barn, det ble et kriterie, da han hadde helt spesielle behov vi ikke ble opplyste om på forhånd...
Poenget er at om dette barnet ikke hadde tilbragt det første ekstremt viktige leveåret hjemme hos foreldrene som konstant var rusa, hadde nok livet hans hatt en helt annen retning. Det er klart gutten vil være merket av dette resten av livet. Kjenner jeg blir så sint når jeg skriver om dette, for det skulle ikke være mulig å være så naive som barnevernet var i den saken!!!
