jeg var borte fra mini en hel dag pga bryllup da han var 4 uker gammel 
Jeg syntes d høres veldig fornuftig ut jegJeg føler ofte det kommer fordommer om at man praktisk talt er dårlig mor om man velger å få barnevakt til babyen sin i noen timer ...
Jeg er nybakt førstegangsmor og elsker barnet mitt over alt på jord, men må også si det er utrolig godt å få et par timer for seg selv med ei venninne eller kjæresten på kafe uten å måtte amme eller bysse vesla. Gjør det meg til en dårlig mor??
Har fått reaksjoner fra venner på at jeg ønsker å shoppe et par timer alene til dåp og 17.mai-antrekk mens pappaen ser til babyen et par timer. De fatter ikke hvordan jeg klarer å gå fra en 6 ukers gammel baby i hele to timer! Men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å prøve så mye som en kjole når vesla gråter for full hals så lenge vogna står stille utenfor prøverommet
Mener du det er en grense på hvor gammel babyen må være før en kan få aksept for 2-3 timer barnevakt av pappa eller besteforeldre? Og hvor gammel mener du babyen bør være før besteforeldre passer en natt?
)
Nå er det nå en gang sånn at også gode parforhold behøver pleie og tid. Det er riktig at man skal prioritere barna, men barna er tjent med at mor og far har et godt parforhold og dermed så syns jeg at barnevakt for å pleie forholdet virkelig kan være på sin plass når barnet begynner å bli så stort som du beskriver.Vår sønn på 14 mnd har foreløpig ikke hatt barnevakt, men han er jo alene sammen med pappaen sin når jeg må noe, og vice versa når pappaen skal noe.
Jeg tror mange blir overrasket over hvor mye en baby faktisk krever, og det er jo synd, fordi det kan føre til at mange slutter å amme for å få tid alene f.eks, selv om det kanskje ikke er det man ville valgt om man visste hvor krevende det kan være, og hvor altoppslukende det er.
Vi kommer ikke til å ha vår sønn på overnatting før han er minst 18 mnd, men det er jo et personlig valg på bakgrunn av det vi vet og mener.
Vi har ikke brukt barnevakt enda fordi vi ikke har hatt behov, da en av oss har kunnet vært hjemme uansett.
Vi er ikke av typen til å bruke barnevakt for å sitte hjemme alene og gjøre ikke noe, så det blir fordi vi enten skal noe, eller fordi at barnet selv vil til f.eks besteforeldrene sine.
Fritid har vi hver kveld etter han har lagt seg.
Det finnes jo godt gjennomtenkte anbefalinger for når, og hvor lenge barna kan være borte fra foreldrene sine, men det er jo basert på et gjennomsnitt, og passer ikke for alle.
Jeg er helt for at foreldre også skal få litt tid for seg selv, og det er viktig å kunne lade opp litt, men man må også lære at man nå har en person (eller flere) med seg på veien, at deres behov skal komme først.
Man trenger ikke slutte å leve fordi man får barn, langt derifra, men man må gjøre noen valg, og dersom magefølelsen sier at man kanskje burde valgt å være hjemme, ja, så bør man kanskje det.
Tiden med barna får man aldri igjen.
Jeg tror mange projiserer sitt eget behov for tid uten babyen over på babyen, og mer eller mindre ignorerer hva babyen trenger/ønsker.
En baby vil helst være sammen med mamma og pappa (eller andre konstellasjoner av hovedomsorgspersoner) så mye som mulig, og det behovet har de lenge.
At babyen ikke gråter, eller kan si ifra, betyr jo ikke at den derfor har det optimalt.
Uansett er jo dette noe hver enkelt familie velger selv, og selv om vi har forskjellige meninger om det, er det som med alt annet; det andre mener, betyr ikke en dritt; du kan ta de valgene du vil ta uavhengig av hva andre mener.
(Til en viss grad da.
Jeg forstår deg. Syns det er vanskelig å kjøpe klær til meg selv om jeg har ungene med meg og ting tar gjerne lengre tid også. Ender opp med at jeg lar være å kjøpe noe til meg og heller kjøper noe til de.Jeg føler ofte det kommer fordommer om at man praktisk talt er dårlig mor om man velger å få barnevakt til babyen sin i noen timer ...
Jeg er nybakt førstegangsmor og elsker barnet mitt over alt på jord, men må også si det er utrolig godt å få et par timer for seg selv med ei venninne eller kjæresten på kafe uten å måtte amme eller bysse vesla. Gjør det meg til en dårlig mor??
Har fått reaksjoner fra venner på at jeg ønsker å shoppe et par timer alene til dåp og 17.mai-antrekk mens pappaen ser til babyen et par timer. De fatter ikke hvordan jeg klarer å gå fra en 6 ukers gammel baby i hele to timer! Men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å prøve så mye som en kjole når vesla gråter for full hals så lenge vogna står stille utenfor prøverommet
Mener du det er en grense på hvor gammel babyen må være før en kan få aksept for 2-3 timer barnevakt av pappa eller besteforeldre? Og hvor gammel mener du babyen bør være før besteforeldre passer en natt?
Tenker at hvis man har behov for barnevakt og alenetid når man har en liten baby, så er man ganske umoden og ikke klar for å få barn...
Vår sønn på 14 mnd har foreløpig ikke hatt barnevakt, men han er jo alene sammen med pappaen sin når jeg må noe, og vice versa når pappaen skal noe.
Jeg tror mange blir overrasket over hvor mye en baby faktisk krever, og det er jo synd, fordi det kan føre til at mange slutter å amme for å få tid alene f.eks, selv om det kanskje ikke er det man ville valgt om man visste hvor krevende det kan være, og hvor altoppslukende det er.
Vi kommer ikke til å ha vår sønn på overnatting før han er minst 18 mnd, men det er jo et personlig valg på bakgrunn av det vi vet og mener.
Vi har ikke brukt barnevakt enda fordi vi ikke har hatt behov, da en av oss har kunnet vært hjemme uansett.
Vi er ikke av typen til å bruke barnevakt for å sitte hjemme alene og gjøre ikke noe, så det blir fordi vi enten skal noe, eller fordi at barnet selv vil til f.eks besteforeldrene sine.
Fritid har vi hver kveld etter han har lagt seg.
Det finnes jo godt gjennomtenkte anbefalinger for når, og hvor lenge barna kan være borte fra foreldrene sine, men det er jo basert på et gjennomsnitt, og passer ikke for alle.
Jeg er helt for at foreldre også skal få litt tid for seg selv, og det er viktig å kunne lade opp litt, men man må også lære at man nå har en person (eller flere) med seg på veien, at deres behov skal komme først.
Man trenger ikke slutte å leve fordi man får barn, langt derifra, men man må gjøre noen valg, og dersom magefølelsen sier at man kanskje burde valgt å være hjemme, ja, så bør man kanskje det.
Tiden med barna får man aldri igjen.
Jeg tror mange projiserer sitt eget behov for tid uten babyen over på babyen, og mer eller mindre ignorerer hva babyen trenger/ønsker.
En baby vil helst være sammen med mamma og pappa (eller andre konstellasjoner av hovedomsorgspersoner) så mye som mulig, og det behovet har de lenge.
At babyen ikke gråter, eller kan si ifra, betyr jo ikke at den derfor har det optimalt.
Uansett er jo dette noe hver enkelt familie velger selv, og selv om vi har forskjellige meninger om det, er det som med alt annet; det andre mener, betyr ikke en dritt; du kan ta de valgene du vil ta uavhengig av hva andre mener.
(Til en viss grad da.
Tenker at hvis man har behov for barnevakt og alenetid når man har en liten baby, så er man ganske umoden og ikke klar for å få barn...
