Barnetro *inspirert*

Lillfisen

Glad i forumet
Ser i en annen tråd at mange snakker om sin barnetro. Hva er barnetro? Er det bare at man ble kristen som barn eller er det noe spesielt knyttet til dette?

Spør av nysgjerrighet da jeg ikke ble oppdratt i kristent hjem og heller ikke er kristen i dag.

app'en
 
For meg er det troen til min mor. Altså, mamma er kristen men hun går ikke i kirken hver søndag. Men sang sanger med kristent innhold og "takket gud" for alt som var godt. Så da trodde jeg på gud også. I dag så henger det litt igjen. Og er vel litt der at jeg håper at det er noen der ute som "passer" på oss og syns at det er en fin tanke,mens realisten i voksne meg sier at det kan det umulig være.

Sent from my GT-I8190N using BV Forum mobile app
 
Med barnetro, mener jeg den ukompliserte troen hvor barna ser for seg (i kristendommens tilfelle) Gud som en gammel mann på ei trone med Jesus slik han ser ut på malerier, ved siden sin. Engler og himmel og alt veldig forenklet og uten de vanskelige spørsmålene som gjør det komplisert for voksne å tro.

Som mine gutter, da vi hadde avlivet pus:
Troll 1: nå er pus i himmelen med oldefar.
Troll 2: også Jesus, jeg tror han vil kose pusen vår.
Troll 1: har puser også det fint i himmelen, mamma.
Jeg: ja, nå har ikke pus (som hadde kreft) vondt mer.

-og så var vi ferdig med den saken.
(For ordens skyld: vi har forklart dem at man ikke vet hva som skjer etter man dør. Noen tror feks at man bare "blir borte", andre tror man blir født på nytt etc. Gutta bestemte seg raskt for at de trodde på himmelen;-))

Det skal sies at vi ikke legger spesielt opp til dette. Gutta går i kristen barnehage, og får et "lett" grunnlag der, men det er full åpenhet rundt at dette er tro og ikke noe man vet, og jeg og pappa'n er ikke praktiserende kristne.

I går kunngjorde storetroll at han var hindu, fordi han tror på Ganesh. Fint det:-)
 
Barnetro er en "naiv tro".

Å fortsatt ha sin barnetro, betyr for de fleste at man ikke har helt gitt opp den. Men at man ikke bekjenner seg som en personlig kristen. Å ha tatt mot frelsen etter at man ble gammel nok til å ta det personlig, er noe annet enn den barnetroen.

Barnetro er en herlig tro. Guttungen gikk noen år i en menighetsbarnehage, og fikk nok litt ekstra der. Han har en sjarmerende barnetro.

Det er ikke like sjarmerende at jeg også fortsatt har min barnetro.

Jeg tror, på min måte. jeg er bare ikke personlig kristen, har ikke tatt i mot frelsen på den måten. Jeg har bare beholdt mitt naive, søte, uskyldige forhold til tro.
 
Back
Topp