barneoppdragelse

Var mye fint her:) Jeg ser ikke nødvendigheten av time-out, og mener at en konsekvens skal stå til det som nettopp har skjedd. Pælmer man skiva i veggen, ja, så blir det ikke mer skive, bare, ikke at man nmå sitte på en stol el. Har jeg gjort det klart at det blir slik og slik (evt med innbakte valgalternativer, som du nevner), men barnet likevel trosser det, så får barnet bare hyle og grine så mye det vil, for min del.  Jeg kan vise at jeg forstår det er skuffet, men at det likevel blir som avtalt, og da har jeg ikke problemer med at barnet gråter. Jeg syns det er å akseptere følelsene til barnet.
 
Er egentlig med deg i det meste! Har ikke behov for noen timeout, og om vi prøver det eller ikke er fortsatt usikker...

Følte forresten for å poste denne her
"Da jeg var liten, hadde jeg ikke X-box, Playstation eller Wii.Jeg hadde sykkel, og sprettert.Vi lekte boksen går og gjemsel.Mamma ringte meg ikke på mobilen, hun skrek mitt navn fra åpene vinduer! Jeg lekte med mine venner UTE, ikke ONLINE! Husarrest var fremdeles en straff, ikke belønning.Post denne på din vegg om du har drukket kranvann, skrapet opp knærne og klatret i trær..og overlevd. Det var tider det ♥"
 
Back
Topp