Barneoppdragelse?

[Solvit]

Hei og hopp jenter :)

Hva gjør man når søskenkjærligheten blomstrer opp for fullt? Egentlig så er de veldig flinke gutter og leker godt sammen, men blir litt prøvelser nå i jula.
Spesielt nå de siste to dagene som vi har vært på familiemiddager.

Hva gjør jeg f.eks når Hans Arvid kommer og skal sette seg på fanget for å kose litt, også blir Ola sjalu og skal også sitte på fanget. Det blir uansett bare krøll å ha begge på fanget, for da klarer de ikke unngå å terge hverandre. Når jeg sier til Ola at han ikke kan sitte på fanget mitt fordi Hans Arvid gjorde det først blir det selvsagt hyl og skrik.

Hva ville dere gjort i den situasjonen?

Også er det når det blir skrik og hyl for at Hans Arvid ikke får vilja si da. Han har meget stor vilje om dagen [8D] Jeg bruker time- out/ tenketrapp, men syns ikke jeg kan bruke det hele tiden heller. Må velge sine kamper litt. Men det er så fryktelig slitsomt at han skal hyle og skrike hele tiden.
Snakke kan han veldig godt så er ikke det heller at han ikke kan si hva han vil, for det gjør han, samtidig så kan han ikke få vilja si hele tiden.

Tips mottas[:D]
bare et lite hjertesukk[8D][;)]

 

[Solvit]

Hm, ingen som har tanker verken her eller på generelt jo[:(]

 

[Stibli]

Har dessverre ingen tips siden jeg er mor til et enebarn, men ser at jeg bør nyte den tilværelsen ekstra mye ja [8D] [:D]
 
Håper du finner en løsning på det Solvit!

 

[Solvit]

ORIGINAL: thejohan

Jeg bruker å ha begge jentene på fanget og kose med de samtidig.
Det er ofte Amanda også vil sitte på fanget hvis Alena sitter der. Jeg klarer ikke si at hun ikke kan sitte der for at Alena sitter der..

Jeg også gjør det hvis de ikke krangler. Problemet er at det blir bare kjegling når var i det humøret de var i, hvis begge skal sitte på fanget da samtidig[&o]

 

[2blir3?]

Jeg pleier å la begge sitte på fanget, men nå er min yngste også veldig liten. Dersom det er vanskelig å ha begge på fanget, ville jeg prøvd meg med at nå sitter ... på fanget, men neste gang er det din tur.

Hva gjelder hyling og kriking, så håndterer jeg det litt etter situasjon. Er vi på resturant, forteller jeg henne at dette ikke er OK oppførsel, så avleder jeg. Hjemme forteller jeg henne at oppførselen ikke er OK og hvorfor + evt. når vi kan gjøre det hun prøver å skrike seg til - som en gullerot[:)] Eks. når hun ikke vil hjem fra barnehagen pga en eller annen lek, forteller jeg henne at i morgen kan vi fortsette leken og det blir som regel akseptert.

Den siste fungerer veldig bra for oss[;)]

 

[Solvit]

ORIGINAL: SindreSinMamma

Hadde bare latt de skrike jeg da..[:-] Hadde sagt at om de bare skulle krangle og erte når de sitter på fanget, så får de ikke det!
Da blir det en og en på fanget, så får de velge selv. De skjønner jo godt hva det går i[:)]

Jone er liten enda så har jo ikke problemet selv, men den type oppdragelse bruker vi mye på Sindre, og han forstår det veldig godt.

Og jeg er såå enig med deg i at man skal velge sine kamper[:D] Jeg bruker den setningen ofte selv!
Men det er ikke lett dette..[&o] Hjelper det om du overser han når han hyler? Eller er det bare time out som funker?
Av og til begynner jeg å snakke om et eller annet som Sindre liker, en historie feks, eller om nissen, ja noe de er interessert i, eller jeg begynner å gjøre ting han liker så vil han også, så får jeg liksom oppmerksomheten bort fra det andre[:)]

Jo da, innimellom går det å avlede med noe annet men ikkek alltid, beste er nok å overse eller timeout. Han er egentlig ikke så ille heller bare den dagen jeg skrev, som jeg var ekstra[8D]
I går og i dag har de vært eksemplariske[;)]
Jeg tror innerst inne at det har noe med besteforeldrene å gjøre også jeg da, for de blir helt umulige når vi er sammen med de. Gidder ikke høre etter eller noe.... aner ikke hvorfor, men kan være at besteforeldrene blander seg litt for mye og da bare overser de alt!

 

[Solvit]

ORIGINAL: 2 x Lykke

Jeg pleier å la begge sitte på fanget, men nå er min yngste også veldig liten. Dersom det er vanskelig å ha begge på fanget, ville jeg prøvd meg med at nå sitter ... på fanget, men neste gang er det din tur. Ja, blir sånn her også! men blir bare så kjipt at det blir sutring når vi er borte slik som 1. og 2. juledag
Hva gjelder hyling og kriking, så håndterer jeg det litt etter situasjon. Er vi på resturant, forteller jeg henne at dette ikke er OK oppførsel, så avleder jeg. Hjemme forteller jeg henne at oppførselen ikke er OK og hvorfor + evt. når vi kan gjøre det hun prøver å skrike seg til - som en gullerot[:)] Eks. når hun ikke vil hjem fra barnehagen pga en eller annen lek, forteller jeg henne at i morgen kan vi fortsette leken og det blir som regel akseptert.

Den siste fungerer veldig bra for oss[;)]

 

[Juliette]

Til det første:
 
Enten oppfører de seg på fanget (også sammen) eller så er det rett ned. De har også godt av å lære seg å dele og vente på tur. Man  kan ikke alltid få det man vil ha umiddelbart, det skader ikke å måtte vente litt. Det gjelder særlig junibarna og eldre barn, tenker jeg.
 
Det siste: Forespeil alternativer, det gir følelsen av å ha noen valg. La de delta aktivt i gjøremål og alt annet (der det er mulig), det gir blant annet medbestemmelse og mestringsfølelse, samt sosialt samspill, som igjen kan forebygge frustrasjon. Forbered barna på hva som skal skje i god tid, det gir oversikt. forutsigbarhet og trygghet, som også kan virke forebyggende. Lytt til barna, ta barnas følelser på alvor - vis at du hører og ser de og forstår, men vær likevel klar på at det blir som mamma og pappa har bestemt der det er nødvendig, og vær konsekvent da. Avlede. Ha tydelige rammer/rutiner og gode overganger mellom situasjoner. Velg dine kamper med omhu (som nevnt).
[:)]

 

[Solvit]

ORIGINAL: Juliette

Til det første:

Enten oppfører de seg på fanget (også sammen) eller så er det rett ned. De har også godt av å lære seg å dele og vente på tur. Man  kan ikke alltid få det man vil ha umiddelbart, det skader ikke å måtte vente litt. Det gjelder særlig junibarna og eldre barn, tenker jeg.

Det siste: Forespeil alternativer, det gir følelsen av å ha noen valg. La de delta aktivt i gjøremål og alt annet (der det er mulig), det gir blant annet medbestemmelse og mestringsfølelse, samt sosialt samspill, som igjen kan forebygge frustrasjon. Forbered barna på hva som skal skje i god tid, det gir oversikt. forutsigbarhet og trygghet, som også kan virke forebyggende. Lytt til barna, ta barnas følelser på alvor - vis at du hører og ser de og forstår, men vær likevel klar på at det blir som mamma og pappa har bestemt der det er nødvendig, og vær konsekvent da. Avlede. Ha tydelige rammer/rutiner og gode overganger mellom situasjoner. Velg dine kamper med omhu (som nevnt).
[:)]

Mye bra skrevet der:) Også slik jeg oppdrar og tenker... Det som utløste skriking og hyling den dagen var at de fikk leke ved et lekeslott i en stor G-sport butikk mens mamma kjøpte noe der og gikk i Meny butikk. Altså en stund. Jeg sa fra at de fikk skli 3 ganger til også måtte de kommer. Ola Martinius var veldig flink, snart 4 år, men Hans Arvid bare skrek og hyla for han ville selvsagt mer. Kan jo godt skjønne det da[8D]SÅ egentlig ikke annet og vente!