Søkt barnehage i august. Jeg begynner jobbe i midten av februar. Da skal pappaen ha permisjon til slutten av april. Fra slutten av april og ut august har jeg søkt om 50% ulønnet permisjon fra jobben, og om å kun jobbe nattevakter i den perioden. Har gjort det samme med de to andre barna også, og det har gått greit. Slitsomt å ikke kunne sove skikkelig etter/mellom nattevakter, men alt går for en liten periode. Er veldig spent på turnusen jeg får, for har skrevet et forslag selv der jeg har forsøkt å legge doble nattevakter i ukedagene til røde dager i mai feks, for da har mannen fri og jeg kan sove. Det hadde gjort ting litt bedre [emoji4]
Men jeg kjenner litt på at det skal bli litt godt å komme på jobb igjen også. Altså, jeg kunne godt vært hjemme og kost meg til hun var 2 jeg. For koser meg masse i permisjon. Men kjenner også på følelsen av å "glemme" jobben min. Nå var jeg ferdig med videreutdanning kun litt før et år før permisjonen min, og jeg jobbet da med noe annet enn jeg har gjort de 11 siste årene før der igjen. Så merker jeg allerede nå går og tenker på teori og prosedyrer og at det blir verre og verre å huske alt, og da blir det verre å skulle begynne på ny avdeling enn om kunnskapen fremdeles var ny/fersk. Så selv om der helt sikkert blir grusomt å skulle gå ifra henne i februar, så er det en annen del av meg som nok kommer til å synes det er greit også.