Barnehagestart - mom guilt?

Jobber i bhg, og pleier å si at barnehage er et godt alternativ hvis du ikke kan ha barnet hjemme. Hvis du klarer at barnet har 6 timers dager, så blir ikke det så mange timer i uka i våken tilstand. Barn er robuste og tilpasningsdyktige, så det går så fint:)
 
Jeg synes også at det er helt forferdelig at lillemann skal i barnehage rett etter ettårsdagen. Han er mye mer avhengig av meg enn storebroren var (da overtok pappaen permisjonspinnen etter 6 mnd). Det kommer til å rive i hjertet å vite at noen andre skal passe på han store deler av dagen. MEN jeg vet at det kommer til å gå over, han kommer til å stortrives og utvikle seg masse når han får masse tid sammen med andre barn. Og det kommer til å gjøre mindre vondt i hjertet etterhvert. Storebroren trives så godt i barnehagen at han helst ikke vil hentes...

Skulle gjerne jobbe redusert, men siden jeg starter i ny jobb 1. juli føler jeg at jeg ikke kan starte med å be om redusert arbeidstid...
 
Begynner i August her også. Er jo ikke noe gøy, men har jo ikke så mye valg. Heldigvis er det flotte og trygge voksne på avdelingen hans.
Hjelper også at storebror elsker barnehagen, han roper 'Yes!' når han er førstemann og løper å gjemmer seg når vi kommer å henter.
Begynner å jobbe 2.september så får en hel måned med myk tilvenning, veldig glad for det.
 
Føler ingen mom guilt. Tenker det er bra for henne å sosialiseres, få inn hverdagslige rutiner som jeg og mannen kanskje er litt dårlige på, men skulle nok helst sett at hun kunne gå først.
 
Ingen mom guilt her heller. Han kjeder seg enormt når det ikke skjer så mye og blir fryktelig glad rundt andre barn, så tror og håper han kommer til å trives og utvikle seg masse :)
 
Gruer meg, men håper på å gi han kortere dager og kanskje fri noen dager også.
Hjelper at han begynner med storebror og at de er flere små som skal begynne.
Men synes det er så tidlig. Selv om eldste kun var 2 mnd eldre når han begynte så føles det værre nå av en eller annen grunn
 
Jeg er egentlig glad jeg kan vente med bhg start til oktober med kjempen min. Vi har vært mye i bhg da siden storebror går der. Er godt kjent med personalet og jeg elsker den bhg.

Men kan skjønne at det er vanskelig å gi slipp på de søte små ❤️
 
Skjønner deg veldig godt, jeg har slitt med mom guilt ang bhgstart siden før jeg ble gravid. Nå har vi fått plass i en barnehage vi ikke har muligheten til å bruke pga diverse, i tillegg til at jeg overhode ikke likte bhgen og det er ingen mulighet til å få komme inn i de vibstår på venteliste på, pluss at det er stappfullt overalt. Så da har vi bestemt oss for å ha mini hjemme et år ekstra istedenfor. Det blir knalltøft økonomisk, men for min del er det verdt det. Vi har nettopp fått ny lekeplass i borettslaget vi bor i, som ble ferdig i forrige uke, vi har bymarka rett utenfor døren, og lekeland i nærheten. Jeg skal alltids klare å underholde mini, ta han med i åpen barnehage, og gjøre det til et fint år:)
 
Begynner en dag før hun fyller 1 år.
Jeg skulle ønske hun ikke måtte, men trøster meg med at hun sannsynligvis ikke får fulle uker/dager der da jeg jobber turnus. I starten kommer jeg nok til å ha henne hjemme de dagene jeg jobber kveldsvakter. Ellers får jeg jo ikke sett henne.

Samboern derimot gleder seg, da kabalen hans med alt han ønsker å få gjort når han har fri endelig går opp.

Tror bhg start kan bli fint også jeg, så får hun mange nye erfaringer og en ny læringsarena.
 
Gruer meg litt, men håper det går fint. Han begynner i September. Håper vi kan ha korte/færre dager en god stund :)
 
Her har vi nettopp sagt opp Bhg plassen. Veldig glad jeg får muligheten til å gå hjemme et år til. Blir trangt og tøft. Her klarte jeg ikke å legge vekk følelsen at hun ikke er klar. Ikke krabber hun enda og så vidt begynt å like å være mer på gulvet. Vet det ikke er skadelig å sende de så tidlig, men mor er ikke klar ❤️
 
Glad jeg har mulighet til å ha mini hjemme en stund til. Hun er veldig avhengig av oss enda, så det fungerer dårlig at andre passer hun. Så føler ikke noen av oss er klar for barnehage enda.
 
Jeg har gradvis begynt å venne meg til tanken, og prøver å se det positive i det for lillemann. Vi er superfornøyd med barnehagen som har en fin pedagodisk tilnærming, samt god varm mat hver dag. Sånt føler jeg er viktig for at jeg skal kunne slappe av. Jeg tror også han vil ha godt av å sosialiseres og få utviklet seg i et dynamisk miljø. Her vil pappaen ha perm 1 dag i uken frem til januar, så da får gutten hjemmedag 1 dag i uken.
Barn er jo forskjellige og har ulike behov. Vår er veldig avhengig av oss, så vi er jo spente på hvordan det går. Har satt av 3 uker til tilvenning og håper det hjelper på.
 
Vårres kar skal muligens begynne 2.desember, dersom vi får strekt det såppass. Da bruker vi alt av ferie og litt barnepass for å få det til. Eventuelt blir det midt i november. Da går han garantert, og ting blir litt lettere mtp at jeg da skal hente/levere 2 barn i barnehagen. Broren er 18mnd eldre :)
 
Min begynner når han er 1 år og 2 dager. Har absolutt ingen dårlig samvittighet for det, tror han kommer til å få det kjempefint :) Vi har to i bhg fra før, så han er godt vandt til både stedet og menneskene allerede.
 
Har absolutt ikke dårlig samvittighet. Lykken er stor hver gang han treffer andre unger. Kunne knapt brydd seg mindre om meg da. Blir kortere dager noen måneder. Jeg jobbet lenge sommeren før fødsel for å spare permisjon, og har gradert perm fra 12. august. Han har også gått fra før han ble 10 mnd, og er vant med å herje med storebrødrene, så han er veldig klar. Kjeder seg hjemme.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp