Barnehagestart m/ fetter?

P

Pardon97

Betatt av forumet
VIP
Hei!

Høst 2020 skal mitt barn begynne i barnehagen, er da cirka 1,5 år. Han har en fetter som er 2 år eldre enn han, han går alt i barnehagen jeg tenkte å søke min inn i. Men lurer på om det er noe særlig lurt å ha de i samme barnehage? Dem er ute samtidig enkelte dager (har sjekket opp i det).

Tenker på utviklingen til gutten min. Om han ikke vil forme seg selv, ved å ha fetteren der? Eller overdriver jeg? Kan også nevne at det er mye sjalusi/ sinne hos fetteren (engstelig for at det ikke vil avta til barnehagestart).

Vil ha innspill, på forhånd takk!
 
Her tror jeg helt ærlig du overdriver litt. Ikke er det sannsynlig at de begynner på samme avdeling, og det er andre barn i barnehagen enn bare de to uansett så det er ikke sikkert de ser hverandre i det heletatt.
Utviklingen blir nok ikke påvirket av at fetteren går og samme barnehage :)
 
Ingen grunn til bekymring.

Jeg hadde mine to eldste i samme bhg som min bror sine unger. Jentrne gikk på samme avdeling hele tiden de gikk der og det var bare kjekt for dem.
 
Det går nok helt fint. Gutta mine går i samme bhg, og er ute samtidig. De leker både sammen, og hver for seg med sine venner. Begge ligger langt foran utviklingsmessig, så det har ingenting å si. :)
 
Tror du overdriver litt der. Sønnen min har kusinen sin som er 1,5 år eldre i sin barnehage (nå startet han riktignok der før henne) men de er sjeldent sammen. Og er de med de store barna så leker de ikke ofte sammen da heller. Nå har de gått i barnehage sammen i litt over et år og ser ikke noe problemer med det. Når det kommer til å forme seg selv så blir det jo som at søsken går i samme barnehage. Tviler på at folk sender barna sine i forskjellige barnehager bare for at de skal få finne seg selv. Det gjør de uansett.
 
Synes å kalle en annens bekymring for "overdriving" er litt hensynsløst...

Men når det er sagt så er jeg enig i de fleste argumentene folk kommer med. Jeg gikk selv i barnehage med fetteren min. Vi var på forskjellige avdelinger og jeg så han sjelden. Men vi var mye sammen da vi var små, så jeg husker jeg syntes det var stas å gå i samme barnehage.
 
Villkvinne skrev:
Synes å kalle en annens bekymring for "overdriving" er litt hensynsløst...

Men når det er sagt så er jeg enig i de fleste argumentene folk kommer med. Jeg gikk selv i barnehage med fetteren min. Vi var på forskjellige avdelinger og jeg så han sjelden. Men vi var mye sammen da vi var små, så jeg husker jeg syntes det var stas å gå i samme barnehage.
Klikk for å utvide …
Egentlig enig i det selv om jeg skreiv at jeg tror hun overdriver. Formulerte meg på den måten siden hun selv brukte det ordet.
 
Prøver90 skrev:
Egentlig enig i det selv om jeg skreiv at jeg tror hun overdriver. Formulerte meg på den måten siden hun selv brukte det ordet.
Klikk for å utvide …

Sorry, fikk ikke helt med meg det jeg, at hun brukte det selv.

Men uansett, hvis bekymringen er reell for noen så tror jeg ikke det blir enklere ved å kalle det overdriving. Vi må være litt snillere mot oss selv :)
 
Villkvinne skrev:
Synes å kalle en annens bekymring for "overdriving" er litt hensynsløst...

Men når det er sagt så er jeg enig i de fleste argumentene folk kommer med. Jeg gikk selv i barnehage med fetteren min. Vi var på forskjellige avdelinger og jeg så han sjelden. Men vi var mye sammen da vi var små, så jeg husker jeg syntes det var stas å gå i samme barnehage.
Klikk for å utvide …
Hun spør jo om hun overdriver , da svarer man jo bare på spm om man skriver ja
 
Villkvinne skrev:
Sorry, fikk ikke helt med meg det jeg, at hun brukte det selv.

Men uansett, hvis bekymringen er reell for noen så tror jeg ikke det blir enklere ved å kalle det overdriving. Vi må være litt snillere mot oss selv :)
Klikk for å utvide …
Helt enig:) men overdriver har jo blitt et «hverdagsord» og står nok ikke like sterkt lenger, spesielt ikke mot seg selv. Er jo enklere å bare skrive/si «overdriver jeg nå?» enn «bekymrer jeg meg forgjeves nå?»
 
Det kommer nok til å gå bra:)

Mine to mellomste begynner på samme avdeling nå, de voksene som jobber der pleier nok gjerne være obs på ting som kan oppstå ved å ha barn som er så nære sammen :)

Ditt barn og fetteren skal ikke på samme avdeling engang, så det blir nok ikke så stor sjanse for problemer, men selvsagt greit å ha tenkt på ting på forhånd, bare for å være litt obs:)
 
Tror ikke du skal tenke så mye på det.
Din kommer til å begynne i småbarnsavdeling, han vil gå i storebarnsavdeling.

De fleste søsken går også i samme barnehage og ingen anser det som et problem.
 
Det går nok helt fint :) Mange søsken går på samme barnehage uten problem - på avdelingen til min er det både tvillingsøsken og to som er tette i alder, der går fint. De voksne evner å skille de ved behov :)

Det er uansett MYE som kan skje mellom nå og høsten 2020, både med fetteren og ditt barn. Kanskje er de perlevenner plutselig og. Her likte ikke kusina til min noen yngre barn når hun var ca 2 år, skjønte ikke hvordan hun skulle leke med de, og sammen med min som da var 1 år var det mildt sagt en utfordring. Det løsnet bare noen måneder senere og nå er de gode venner på 3 og 4 år :)
 
Ser ikke noe problem her :)
 
Alle mine har gått i barnehage sammen med sine søskenbarn, har aldri vært ett problem. Neste år begynner mine to sammen med sitt eget onkel/ tantebarn :eek: ❤️
 
Her tenker jeg du overdriver. Overtenker.
I barnehagen vil de voksne passe på at alle barna utvikler seg slik de skal.
Tenker heller motsatt, at forholdet deres som søskenbarn blir godt styrket
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp