Barnehage tilvenning - vanskelig og trist

[Annemor93]

Vi er på dag tre av barnehage tilvenning. Det har gått veldig fint men lille er seg selv lik så mamma er tryggest å sitte på fanget til. I dag begynte hun å gråte og ville ut gå hun utrykk for. På utearealet er hun mye tryggere ettersom vi har vært der endel men det virker som hun foretrekker at bare jeg og hun trekker oss litt unna og leker istedet. Jeg vet det kun har gått noen små dager men lille virker ikke som hun kommer til å synes det er så greit å være der. Jeg husker jo godt selv at jeg var helt lik, ingenting hjalp og jeg måtte rett og slett bare pine meg igjennom det. Det er jo virkelig ikke sånn jeg har lyst til at lille skal oppleve det så jeg kjente det var litt sårt i dag

Jeg prøver å snakke med de ansatte, lese meg opp på myk tilvenning og barnehage start men man får så mye informasjon at jeg vet ikke hva som er riktig å gjøre. Jeg er i permisjon frem til november så vi har jo egentlig god tid men jeg kjenner allerede på at jeg virker "til bry" når alle andre nye barn er alene allerede

Ene siden/eksperter eller ansatt i barnehagen sier at alle barn gråter ved avskjed og det er et sunnhetstegn på at h*n er trygg med sine omsorgspersoner. Vær bestemt og gå når du har sagt du skal gå. Oftest går det over i løpet av kort tid og barnet i finner seg i sin nye hverdag. Å utsette eller forlenge tiden der de voksne og barnet er sammen kan gi en følelse der barnet tror mamma og/eller pappa også går i barnehagen.

Andre sider/eksperter sier man må aldri gå fra barnet når h*n gråter eller viser at h*n vil være mer med deg. Ta den tiden det trenger. Selv om barnet kanskje slutter etter en stund å gråte produseres stresshormoner som er skadelig i lengden. Å ta tiden vil kun være positivt på sikt.

 

[Aaavinter]

Jeg tenker at noe sårt kommer det til å være både for deg og henne i starten uansett og at du mest sannsynlig ikke kommer unna denne tilvenninga uten gråt. Det viktige tenker jeg er at denne gråten blir kortvarig og ikke varer hele dagen. Vi planla for lang tilvenning, men det betydde ikke at vi satt inne i bhg sammen med henne hele dagen, men vi var tilgjengelig på kort varsel og lille fikk kortere dager og uker i starten. når vi var der så knyttet ikke hun bånd/oppsøkte ikke de ansatte på samme måte, og vi ble rådet til å slippe de til å tre tilbake litt etterhvert, slik at hun kunne knytte mer bånd til de ansatte og starte å se de også litt mer som omsorgspersoner. Dette føltes veldig hardt i starten men det gikk seg veldig fort til faktisk vi hadde god dialog med de ansatte hele veien, og de fikk beskjed at vi ikke ønsket at hun skulle sitte å gråte lenge. I starten sendte de mld hver gang hun sluttet å gråte. I starten var det som regel 5-10 min. Etterhvert sluttet hun gråte før vi hadde gått ut av rommet nå gråter hun skjelden, men det skjer enkelte ganger om hun er litt ekstra trøtt. Hun snakker mye om bhg når hun er hjemme og savnet det veldig i periodene det har vært stengt/ferie.

jeg følte tilvenninga var nesten like mye for min/ vår del som for hennes del.

lykke til

 

[Annemor93]

Jeg tenker at noe sårt kommer det til å være både for deg og henne i starten uansett og at du mest sannsynlig ikke kommer unna denne tilvenninga uten gråt. Det viktige tenker jeg er at denne gråten blir kortvarig og ikke varer hele dagen. Vi planla for lang tilvenning, men det betydde ikke at vi satt inne i bhg sammen med henne hele dagen, men vi var tilgjengelig på kort varsel og lille fikk kortere dager og uker i starten. når vi var der så knyttet ikke hun bånd/oppsøkte ikke de ansatte på samme måte, og vi ble rådet til å slippe de til å tre tilbake litt etterhvert, slik at hun kunne knytte mer bånd til de ansatte og starte å se de også litt mer som omsorgspersoner. Dette føltes veldig hardt i starten men det gikk seg veldig fort til faktisk vi hadde god dialog med de ansatte hele veien, og de fikk beskjed at vi ikke ønsket at hun skulle sitte å gråte lenge. I starten sendte de mld hver gang hun sluttet å gråte. I starten var det som regel 5-10 min. Etterhvert sluttet hun gråte før vi hadde gått ut av rommet nå gråter hun skjelden, men det skjer enkelte ganger om hun er litt ekstra trøtt. Hun snakker mye om bhg når hun er hjemme og savnet det veldig i periodene det har vært stengt/ferie.

jeg følte tilvenninga var nesten like mye for min/ vår del som for hennes del.

lykke til

Ja så absolutt, det er nok like mye tilvenning for foreldrene som barnet hehe.
Det er jo helt ny hverdag for alle, spesielt om det er første barnet.

Godt å lese dine erfaringer også. Det er nok veldig sant at vi "hemmer" henne litt med å være med henne hele tiden, dvs. de tre timene vi er i barnehagen. Vi avtalte i dag om at lille skal få prøvd seg litt alene i morgen, derfor kom alle disse tankene litt ekstra. Jeg bekymrer meg for å gjøre noe galt i forhold til tillitsforhold mellom oss og gi en dårlig opplevelse av å være i barnehagen nå som forverrer seg når hun må være der x-antall timer mens vi er på jobb. Jeg er litt bekymret for at hun skal bli skadd i sjelen av det hele Jeg er sikkert verken den første eller eneste som føler på det ved barnehagestart. Veldig glad vi har god tid.

Hvordan gjorde dere det praktisk i begynnelsen og videre når hun begynte å være alene i barnehagen?

 

[Veivalsa]

Min synes heller ikke det var fantastisk å være i bhg i starten. Det jeg la merke til var at
-Når jeg var tilstede søkte barnet meg, siden de ansatte har mange barn vil de ikke bruke mest tid med barnet som har forelderen der, altså fikk han ikke knyttet seg til de voksne så lenge jeg var der.

I en ideell verden har kanskje ansatt fra bhg være litt alene med barnet, uten andre barn, besøkt barnet hjemme osv. Jeg kan tenke meg Mnge løsninger som hadde vært fine, men det er jo absolutt ikke mulig å gjennomføre i praksis.

- så lenge jeg var der lenge, ble barnet usikker på om dette var et sted hvor mamma og han er sammen, eller om dette er et sted hvor mamma går og jeg er med de som jobber her.

Jeg vet ikke om det vukke blitt annerledes av lang tilvenning, for jeg prøvde ikke noe veldig mye lenger enn standard, og om lang tilvenning bare er en utsettelse av det "uunngåelige" nemlig at det kan være vondt når mor og barn ikke skal være like mye sammen som før. Så jeg valgte å forsøke den første siden av ekspertene for å si det sånn, jeg gikk på dag 3 og da var det greit for barnet med avskjed, men de sa at han hadde vært sensitiv og kommet på at mamma var borte flere ganger. Noe annet hadde jeg heller ikke regnet med, og jeg ville ikke trodd på en bhg ansatt som fortalte meg at alt var som glemt idet mamme var vekk - for det tror jeg nok det for de fleste barn ikke er. Ikke i innkjøringsfasen hvertfall.
Vi fikk den andre uka 3-4 avskjeeder hvor han hylte hysterisk og jeg måtte rive han løs fra armene mine mens en ansatt tok over - jeg lurte VELDIG på om dette kunne være bra eller riktig.
Var avskjed ekstra ille, ringte de meg opp etter en time for å fortelle hvordan det gikk.

Jeg bestemte meg for at vi måtte endre tilvenning hvis de triste avskjeedene ikke ble bedre etter 2 uker. Det var utrolig vondt å gå fr han sånn, men relasjonen vår er absolutt ikke skadet. En del av meg lurer på om det var rett, men samtidig knyttet han seg raskt til alle 3 på avdelingen, ble glad i dem og fikk tillitt til dem. Vanligvis pleier et barn å knytte seg mest til 1 voksen sa de, men han ble altså like glad i alle 3. Det tenker jeg betyr at de gjør en god jobb med å trygge og trøste når vi ikke er der og at se er gode på å skape relasjoner til barna.
Innen 3 uker hadde vi det sånn at jeg ble med han inn, vi gikk til avdelingen og åpnet døra, snakket om hvem som var der og hva han skulle gjøre, også gikk han inn og var klar for å starte dagen.

Jeg hentet alltid tidlig i starten, om du kan la henne være der noen timer vil ikke følelsen av å være forlatt bli like sterk som om hun går fra 0 til 7 timer på bare en uke.
Jeg synes det er viktig at de ansatte er ærlige med meg, og det er de. De sier ikke at alt er glemt etter en trist levering, og det hadde jeg heller ikke trodd det døyt på. Han har dager hvor han trenger mer vokse kontakt og trøst. Får jeg beskjed om det, prøver jeg å kutte ned til en kortere dag dagen etterpå. Og det går som regel fint. Etterhvert blir barna venner med hverandre, og det er helt magisk å se at han har sine helt egne små venner, de har tulleleker sammen hvor bare de kan reglene og han snakker masse om dem hjemme.

Til innkjøring i fjor hadde vi bilder av de ansatte hjemme/på min telefon som vi så på og snakket om. Jeg lærte meg alle navnene på de andre barna og snakket om dem hjemme, at de kom til å være der og skulle leke sammen med han.

Lykke til - håper dere finner riktig tilvennignsvei for A

 

[Veivalsa]

Forresten - min samboer likte virkelig ikke bhg, sånn at han husker det godt. Men han tror det helst er fordi han ble levert førts, da bhg åpnet, og hentet aller sist da de stengte - hver dag.
Jeg har derimot aldri vært fulle dager, før jeg var 4-5 år (og ville det etter eget ønske) og kan aldri huske å ha tenkt at nå vil jeg at mor kommer og henter meg. Men barn er forskjellige, i riktig mengde tid og med gode ansatte tror jeg barnehagen kan være et veldig fint sted.

 

[Belka87]

Skjønner godt dine tanker og følelser i forhold til barnehagetilvenning. Hadde det ganske likt med nr. 1 og merket at tilvenningen var like mye for meg som for henne. Hun var en slik som begynte å gråte med en gang jeg sa hadet og skulle gå. Jeg syntes det var veldig sårt og begynte ofte selv å gråte på vei ut døra, men måtte bare bite det i meg og ikke la henne se meg gråte , for det ville bare ført til uro og utrygghet hos henne.
Lillebror er derimot en helt annen type. Han startet forrige uke og har ikke grått en eneste gang vi har gått

I forhold til det praktiske har vi gått fra på følgende måte.

Dag 1: 1-2 timer i barnehagen med oss tilstede, forsøkt å holde oss litt i bakgrunnen slik at barnet barnet blir litt "fri" fra oss, men at vi samtidig er lett å få tak i og at h*n kan se oss.

Dag 2: 1,5-2,5 time og delta i første måltid med oss tilstede.

Dag 3: Kommer slik at barnet rekker 1-1,5 t lek før første måltid og så la vi barnet i vognen til soving og gikk. Vi holdt oss innenfor en 10-20 minutters avstand og de ansatt ringte/sendte melding når barnet våknet og vi kom og hentet.

Dag 4: Som dag 3, men denne dagen gikk vi etter måltidet og de ansatte la barnet. Vi hentet ca 30 min etter at barnet hadde våknet.

Dag 5: Var med barnet ca 15-20 min før vi sa hadet og gikk. Var tilgjengelig på telefonen og med mulighet til å hente på kort varsel. Hentet 30 min etter at barnet hadde våknet fra lur.

Nå er lillebror halvveis i sin andre uke og vi leverer ca kl 9 og henter mellom 14-14.30, men er fortsatt lett tilgjengelig og kan hente på kort varsel dersom de ansatte sender melding og forteller at lille gir uttrykk for å savne mamma/pappa veldig (surver en del, krabber mye mot porten).

Tror ikke dere skal drøye så lenge med å la henne være en del alene, for det kan desverre gjøre det vanskeligere for henne.

Ønsker dere lykke til og det går seg nok til skal du se

Dag:

 

[Bettyspaghetti]

Hadde tilvenning med frøkna født okt18 sist uke. Første dag satt hun på fanget med ansiktet begravd i brystet mitt i ca en time. Ville ikke engang se på de ansatte/andre barn. Primærkontakten hennes fant frem noen leker hun hadde lest at hun likte så det gikk seg til etter hvert. Måtte riktignok ha meg ved siden av seg hele tiden.
Neste dag lekte hun litt i et annet rom, men jeg var inne nesten hele tiden. Hadde en liten tur ut i bilen for å hente tingene hennes (og legge på plass i gangen), men det gikk veldig fint selv om hun visste at jeg var borte. Var maks 5min. De neste dagene var hun mer og mer alene, men skrek aldri da jeg dro. Vi har snakket mye om det hjemme at hun skal vere alene uten mamma, men at NN (primærkontakt) er der. Det jeg tror er avgjørende for vår del med at det gikk så fint er at jeg trakk meg tilbake fra starten. Har bevisst ikke lekt med henne når jeg har vært i bhg. Snakker selvfølgelig til henne, men lar de ansatte ta styringen, og lar de få lede leken (det var riktignok flere ansatte enn barn i bhg tilvenningsuka). Det gjorde vertfall til at jeg ble den kjedelige, men de ansatte ble de morsomme. Det blir tøffere om du drar midt i en lek du selv er en del av i forhold til om hun er midt i en lek med en ansatt/annet barn.
Men alle barn er ulike, og det finnest ingen fasit. Gå for det som følest rett ut for deg og ditt barn. Håper det går bra!

 

[B]

Vi er på dag tre av barnehage tilvenning. Det har gått veldig fint men lille er seg selv lik så mamma er tryggest å sitte på fanget til. I dag begynte hun å gråte og ville ut gå hun utrykk for. På utearealet er hun mye tryggere ettersom vi har vært der endel men det virker som hun foretrekker at bare jeg og hun trekker oss litt unna og leker istedet. Jeg vet det kun har gått noen små dager men lille virker ikke som hun kommer til å synes det er så greit å være der. Jeg husker jo godt selv at jeg var helt lik, ingenting hjalp og jeg måtte rett og slett bare pine meg igjennom det. Det er jo virkelig ikke sånn jeg har lyst til at lille skal oppleve det så jeg kjente det var litt sårt i dag

Jeg prøver å snakke med de ansatte, lese meg opp på myk tilvenning og barnehage start men man får så mye informasjon at jeg vet ikke hva som er riktig å gjøre. Jeg er i permisjon frem til november så vi har jo egentlig god tid men jeg kjenner allerede på at jeg virker "til bry" når alle andre nye barn er alene allerede

Ene siden/eksperter eller ansatt i barnehagen sier at alle barn gråter ved avskjed og det er et sunnhetstegn på at h*n er trygg med sine omsorgspersoner. Vær bestemt og gå når du har sagt du skal gå. Oftest går det over i løpet av kort tid og barnet i finner seg i sin nye hverdag. Å utsette eller forlenge tiden der de voksne og barnet er sammen kan gi en følelse der barnet tror mamma og/eller pappa også går i barnehagen.
Andre sider/eksperter sier man må aldri gå fra barnet når h*n gråter eller viser at h*n vil være mer med deg. Ta den tiden det trenger. Selv om barnet kanskje slutter etter en stund å gråte produseres stresshormoner som er skadelig i lengden. Å ta tiden vil kun være positivt på sikt.

Har ikke lest de andre svarene, men tenker at du hvis du Har mulighet kan ta deg bedre tid på tilvenning her. Kanskje er ikke svaret at du er lenge med barnet i barnehagen, men at barnet bare er veldig kort tid der om dagene. Slik at det blir lystbetont. Da barnehagen åpent igjen etter stengingen i mars, tok vi der veldig sakte med gutten vår som da var 2 år og 2mnd. Han ga tydelig uttrykk for at han heller ville være hjemme med oss og lillesøster. Dermed ble ha første dagene levert etter frokost, hentet før lunsj. Så var han over lunsj, så etter hvert levert før frokost, og til slutt normale dager der han ble hentet kl 15. Vi brukte to uker på dette. Jeg tenker at noe sånt kanskje kan være en løsning for dere.

Jeg tror nok at barnehagen til slutt vil gi beskjed hvis du er mye og lenge i bhg, det har jo feks med personvern for de andre barna siden du ikke er ansatt der.

Snakk med barnet, fortell når du blir å hente, og hold ord. Snakk om å leke i barnehage, nevn barn og voksne ved navn, snakk om hva de har gjort og hva de skal gjøre den dagen hvis du vet. Der vil normalt gå seg til for de fleste, men det er veldig lite ok å levere barn som gråter.

 

[Annemor93]

Min synes heller ikke det var fantastisk å være i bhg i starten. Det jeg la merke til var at
-Når jeg var tilstede søkte barnet meg, siden de ansatte har mange barn vil de ikke bruke mest tid med barnet som har forelderen der, altså fikk han ikke knyttet seg til de voksne så lenge jeg var der.

I en ideell verden har kanskje ansatt fra bhg være litt alene med barnet, uten andre barn, besøkt barnet hjemme osv. Jeg kan tenke meg Mnge løsninger som hadde vært fine, men det er jo absolutt ikke mulig å gjennomføre i praksis.

- så lenge jeg var der lenge, ble barnet usikker på om dette var et sted hvor mamma og han er sammen, eller om dette er et sted hvor mamma går og jeg er med de som jobber her.

Jeg vet ikke om det vukke blitt annerledes av lang tilvenning, for jeg prøvde ikke noe veldig mye lenger enn standard, og om lang tilvenning bare er en utsettelse av det "uunngåelige" nemlig at det kan være vondt når mor og barn ikke skal være like mye sammen som før. Så jeg valgte å forsøke den første siden av ekspertene for å si det sånn, jeg gikk på dag 3 og da var det greit for barnet med avskjed, men de sa at han hadde vært sensitiv og kommet på at mamma var borte flere ganger. Noe annet hadde jeg heller ikke regnet med, og jeg ville ikke trodd på en bhg ansatt som fortalte meg at alt var som glemt idet mamme var vekk - for det tror jeg nok det for de fleste barn ikke er. Ikke i innkjøringsfasen hvertfall.
Vi fikk den andre uka 3-4 avskjeeder hvor han hylte hysterisk og jeg måtte rive han løs fra armene mine mens en ansatt tok over - jeg lurte VELDIG på om dette kunne være bra eller riktig.
Var avskjed ekstra ille, ringte de meg opp etter en time for å fortelle hvordan det gikk.

Jeg bestemte meg for at vi måtte endre tilvenning hvis de triste avskjeedene ikke ble bedre etter 2 uker. Det var utrolig vondt å gå fr han sånn, men relasjonen vår er absolutt ikke skadet. En del av meg lurer på om det var rett, men samtidig knyttet han seg raskt til alle 3 på avdelingen, ble glad i dem og fikk tillitt til dem. Vanligvis pleier et barn å knytte seg mest til 1 voksen sa de, men han ble altså like glad i alle 3. Det tenker jeg betyr at de gjør en god jobb med å trygge og trøste når vi ikke er der og at se er gode på å skape relasjoner til barna.
Innen 3 uker hadde vi det sånn at jeg ble med han inn, vi gikk til avdelingen og åpnet døra, snakket om hvem som var der og hva han skulle gjøre, også gikk han inn og var klar for å starte dagen.

Jeg hentet alltid tidlig i starten, om du kan la henne være der noen timer vil ikke følelsen av å være forlatt bli like sterk som om hun går fra 0 til 7 timer på bare en uke.
Jeg synes det er viktig at de ansatte er ærlige med meg, og det er de. De sier ikke at alt er glemt etter en trist levering, og det hadde jeg heller ikke trodd det døyt på. Han har dager hvor han trenger mer vokse kontakt og trøst. Får jeg beskjed om det, prøver jeg å kutte ned til en kortere dag dagen etterpå. Og det går som regel fint. Etterhvert blir barna venner med hverandre, og det er helt magisk å se at han har sine helt egne små venner, de har tulleleker sammen hvor bare de kan reglene og han snakker masse om dem hjemme.

Til innkjøring i fjor hadde vi bilder av de ansatte hjemme/på min telefon som vi så på og snakket om. Jeg lærte meg alle navnene på de andre barna og snakket om dem hjemme, at de kom til å være der og skulle leke sammen med han.

Lykke til - håper dere finner riktig tilvennignsvei for A

Jeg håpet du også skulle svare

Så fint å lese! Jeg kjenner det er like nytt og en tilvenning for meg også dette her. Jeg vil som skrevet ikke gjøre noe feil i forhold til henne og vår tillit mellom men jeg ønsker at lille skal knytte bånd med de ansatte i barnehagen, spesielt sin primærkontakt nå, og se på de som trygge og gode omsorgspersoner de også.

Som du også skriver så har jeg merket at hun løper til meg om hun har turt å leke litt alene, med sin primærkontakt eller andre barn litt og kommet på at hun er på litt ukjent terreng, da vil ikke andre voksne i barnehagen få sjansen til å steppe inn og vise at de også kan trøste, trygge og passer godt på. Det var derfor vi avtalte i går at lille skal få prøve seg litt alene i dag. I dag skal vi komme i 9.30 tiden som vi har gjort de siste dagene, sier hade etterhvert, så blir lille der sammen med sin primærkontakt til over lunsj da jeg kommer og henter igjen. Da er hun på litt "kjent" grunn med tanke på det som skal skje i barnehagen som hun hittil har vært med på med meg tilstede.

Jeg håper lille vil etterhvert trives godt og glede seg til nye spennende dager i barnehagen istedenfor å få en vond erfaring med det hele som jeg følte på og som du skrev samboeren din fikk. Jeg tror vi har et godt utgangspunkt med at vi har mulighet for lang tilvenning med korte dager som kan tilpasses lille. Håper Håper

 

[Annemor93]

Skjønner godt dine tanker og følelser i forhold til barnehagetilvenning. Hadde det ganske likt med nr. 1 og merket at tilvenningen var like mye for meg som for henne. Hun var en slik som begynte å gråte med en gang jeg sa hadet og skulle gå. Jeg syntes det var veldig sårt og begynte ofte selv å gråte på vei ut døra, men måtte bare bite det i meg og ikke la henne se meg gråte , for det ville bare ført til uro og utrygghet hos henne.
Lillebror er derimot en helt annen type. Han startet forrige uke og har ikke grått en eneste gang vi har gått

I forhold til det praktiske har vi gått fra på følgende måte.

Dag 1: 1-2 timer i barnehagen med oss tilstede, forsøkt å holde oss litt i bakgrunnen slik at barnet barnet blir litt "fri" fra oss, men at vi samtidig er lett å få tak i og at h*n kan se oss.

Dag 2: 1,5-2,5 time og delta i første måltid med oss tilstede.

Dag 3: Kommer slik at barnet rekker 1-1,5 t lek før første måltid og så la vi barnet i vognen til soving og gikk. Vi holdt oss innenfor en 10-20 minutters avstand og de ansatt ringte/sendte melding når barnet våknet og vi kom og hentet.

Dag 4: Som dag 3, men denne dagen gikk vi etter måltidet og de ansatte la barnet. Vi hentet ca 30 min etter at barnet hadde våknet.

Dag 5: Var med barnet ca 15-20 min før vi sa hadet og gikk. Var tilgjengelig på telefonen og med mulighet til å hente på kort varsel. Hentet 30 min etter at barnet hadde våknet fra lur.

Nå er lillebror halvveis i sin andre uke og vi leverer ca kl 9 og henter mellom 14-14.30, men er fortsatt lett tilgjengelig og kan hente på kort varsel dersom de ansatte sender melding og forteller at lille gir uttrykk for å savne mamma/pappa veldig (surver en del, krabber mye mot porten).

Tror ikke dere skal drøye så lenge med å la henne være en del alene, for det kan desverre gjøre det vanskeligere for henne.

Ønsker dere lykke til og det går seg nok til skal du se

Dag:

Veldig betryggende å lese! Takk skal du ha

Jeg tror så absolutt det er like mye tilvenning for foreldrene som for de nye barna ja. Jeg kjenner i hvertfall på at det er veldig uvant og litt synd at det ikke bare skal være oss lenger men jeg ønsker ingenting mer enn at lille skal se på de i barnehagen og kanskje spesielt få en god tilknytning til primærkontakten sin. Jeg har sett de er veldig flinke og gode med barna så der er jeg veldig trygg heldigvis, nå skal lille få sjansen til å bli det også.

Jeg tror kanskje også at det kan både gjøre det vanskeligere om vi utsetter at hun er der alene for lenge. Hun kan fort tro det er et sted vi to bare skal leke sammen og gå igjen, det virket litt slik i går da hun f.eks dro meg i armen og sa 'gå ut' for hun var ferdig med alt "maset" med alle inne hehe

Vi avtalte derfor i går som skrevet som svar til Aaavinter å prøve første dagen i dag med å la lille være alene. Planen i dag er at vi kommer i dag i 9.30 tiden som vi har gjort de siste dagene, så sier vi sikkert hade etter litt tid og jeg er fullstendig forberedt på hyl og gråt, (det gjør hun med pappaen sin også om jeg skal på butikken eller på toalettet) så henter jeg henne etter de har spist lunsj.

Dagene du beskrev virket veldig fine. Neste uke skal vi prøve at hun sover i barnehagen, da kan jeg følge litt hvordan dere gikk frem med det

 

[Annemor93]

Hadde tilvenning med frøkna født okt18 sist uke. Første dag satt hun på fanget med ansiktet begravd i brystet mitt i ca en time. Ville ikke engang se på de ansatte/andre barn. Primærkontakten hennes fant frem noen leker hun hadde lest at hun likte så det gikk seg til etter hvert. Måtte riktignok ha meg ved siden av seg hele tiden.
Neste dag lekte hun litt i et annet rom, men jeg var inne nesten hele tiden. Hadde en liten tur ut i bilen for å hente tingene hennes (og legge på plass i gangen), men det gikk veldig fint selv om hun visste at jeg var borte. Var maks 5min. De neste dagene var hun mer og mer alene, men skrek aldri da jeg dro. Vi har snakket mye om det hjemme at hun skal vere alene uten mamma, men at NN (primærkontakt) er der. Det jeg tror er avgjørende for vår del med at det gikk så fint er at jeg trakk meg tilbake fra starten. Har bevisst ikke lekt med henne når jeg har vært i bhg. Snakker selvfølgelig til henne, men lar de ansatte ta styringen, og lar de få lede leken (det var riktignok flere ansatte enn barn i bhg tilvenningsuka). Det gjorde vertfall til at jeg ble den kjedelige, men de ansatte ble de morsomme. Det blir tøffere om du drar midt i en lek du selv er en del av i forhold til om hun er midt i en lek med en ansatt/annet barn.
Men alle barn er ulike, og det finnest ingen fasit. Gå for det som følest rett ut for deg og ditt barn. Håper det går bra!

Da ha dere vært flinke, det må jeg si!

Lille har ikke varmet seg opp slik dessverre. Kunne aldri lekt på et annet rom om jeg ikke er der f. eks (hittil). Hun har vært klistremerke mitt siden fødsel hehe. Selv sammen med pappaen løper hun etter om jeg skal hente noe som ikke er i det rommet vi er i.

Jeg har prøvd de siste to dagene i barnehagen (de 2-3 timene vi var der) å gå litt unna etterhvert for å tøye komfort sonen hennes litt og slippe primærkontakten til men hun har en mamma radar på sensitiv så det har ikke vært mulig i mer enn noen minutter.
Vi avtalte derfor i går om å la lille få prøve seg litt alene i dag for å lære at barnehagen er et sted hun skal være når ikke vi er der og at de som er der med henne er gode og trygge. Jeg er mildt sagt veldig spent på dagen i dag.

Vi skal komme i 9.30 tiden som vi har gjort de siste dagene for at lille kan være med på de "kjente" aktivitetene. Vi er sikkert en liten stund sammen før jeg sier 'hade' og det kommer til å bli mye gråt og hyl, det blir det om hun skal være med pappaen sin også som jeg skrev. Om det ikke blir for mye og lenge gråt blir hun hentet av meg etter de har spist lunsj.

Jeg håper virkelig det går seg til. Ingenting hadde vært bedre enn om hun ble trygg og sikker i barnehagen og på de ansatte!

 

[Annemor93]

Har ikke lest de andre svarene, men tenker at du hvis du Har mulighet kan ta deg bedre tid på tilvenning her. Kanskje er ikke svaret at du er lenge med barnet i barnehagen, men at barnet bare er veldig kort tid der om dagene. Slik at det blir lystbetont. Da barnehagen åpent igjen etter stengingen i mars, tok vi der veldig sakte med gutten vår som da var 2 år og 2mnd. Han ga tydelig uttrykk for at han heller ville være hjemme med oss og lillesøster. Dermed ble ha første dagene levert etter frokost, hentet før lunsj. Så var han over lunsj, så etter hvert levert før frokost, og til slutt normale dager der han ble hentet kl 15. Vi brukte to uker på dette. Jeg tenker at noe sånt kanskje kan være en løsning for dere.

Jeg tror nok at barnehagen til slutt vil gi beskjed hvis du er mye og lenge i bhg, det har jo feks med personvern for de andre barna siden du ikke er ansatt der.

Snakk med barnet, fortell når du blir å hente, og hold ord. Snakk om å leke i barnehage, nevn barn og voksne ved navn, snakk om hva de har gjort og hva de skal gjøre den dagen hvis du vet. Der vil normalt gå seg til for de fleste, men det er veldig lite ok å levere barn som gråter.

Ja, det var akkurat det jeg og primærkontakten snakket om og avtalte i går. Lang tilvenning betyr jo ikke at jeg skal være der hele tiden slik jeg ha vært de siste dagene, men at vi kan myke opp starten litt med korte dager på bare noen timer og øke litt etter som det går bedre slik at når dagene kommer der hun må være der x-antall timer har ikke overgangen blitt så stor og brå. Som du også skriver, det har også litt med de andre barna å gjøre også.

Alt i alt har nok barnehagen vært positiv for lille. Jeg har passet på å være positiv om alt både før vi skal i barnehage, når vi er der, på hjemveien og når vi snakker om det hjemme. Vi har avsluttet barnehagedagen når den har vært positiv slik at hun ikke tenker at ved gråt og misnøye er da vi kan gå hjem.

I dag er første dagen hun skal være alene litt om det går som ønsket. Vi skal komme i 9.30 tiden som vi har gjort de siste dagene, sier hade etterhvert, så blir lille der sammen med sin primærkontakt til over lunsj da jeg kommer og henter igjen. Da er hun på litt "kjent" grunn med tanke på det som skal skje i barnehagen som hun hittil har vært med på med meg tilstede.

Jeg håper det går bra. Jeg er veldig glad for at jeg har muligheten til lang tilvenning, korte dager og kan være veldig tilgjengelig lenge nå i begynnelsen. Jeg hadde en tanke om a hun burde begynt senere i år men det kan være positivt å komme i gang i det små tror jeg.

 

[Barnehagelæreren]

Åh, forstår deg så godt - tilvenning kan oppleves vanskelig og sårt både for barn og foreldre Det er ikke bare en omveltning for barnet, men like my for deg.

Som småbarnspedagog skulle jeg så gjerne ønske at alle barnehager hadde oppdatert seg på tilvenning og innkjøring. Mange barnehager praktiserer enda «tre dagers» tilvenning, men det er så utdatert i mine øyne. Barna er forskjellige - noen løper rett inn og trives fra første dag, andre trenger mye lengre tid på å finne ro og trygghet. Noen reagerer med en gang på oppstart, andre kan få reaksjon flere uker eller måneder senere. Alt er like normalt.

Anbefaler deg å følge magefølelsen din. Trenger barnet ditt lengre tid - go for it. Vær tydelig til barnehagen, det er du som kjenner ditt barn best. Så er det også greit å stille seg det spørsmålet: er det jeg som synes tilvenning oppleves vanskelig eller er det barnet? Det er også viktig å ha litt is i magen og prøve seg frem, la personalet slippe til. La barnet få prøve seg litt frem selv. Hvis dere har behov for lengre tid, og du er redd for at barnet skal forbinde barnehagen med en plass der mamma også er, så kan det være fint å trekke seg unna der du ser det naturlig i tilvenningsperioden. Dette kan feks være når barnet ditt er i lek og samspill med andre barn, utforsker rommet, er i samspill med personalet og ligende. Da får du en naturlig overgang til å trekke deg tilbake - samtidig som du er der. Det trenger ikke være lengre enn 2 m unna, i en krå, bak ryggen, eller rundt hjørnet på naborommet eller lekekroken.

Det beste er å få til en flytende overgang i tilvenning. Personalet bør koble seg mere på barnet, selv med foreldre der, for å skape en trygg overgang. Du skal ikke føle på at du er til bry fordi du er der enda. Du er tryggest i verden for ditt barn, og barn er forskjellige. Noen behøver lengre tid.

Når du først bestemmer deg for å dra, så vær trygg på at personalet sier i fra hvis det er noe.
Jeg pleier å sende foreldre inn på pauserommet vårt med en kopp kaffe første gang de prøver å dra. Synes 1-2 timer er mer enn nok første gang de drar under tilvenning, samtidig som de er i barnehagen hvis det er behov for å hente de inn igjen (hvis barnet fortsatt viser tegn på å være veldig utrygg eller vi ser at det har gått lang nok tid). Kan det være noe å prøve?
Dere er også heldige med at dere har mulighet til lang tilvenning ved behov, og da kortere dager en god stund - det er gull verd! Snakk masse om barnehagen hjemme også, masse positivt! Spør personalet om bilder av de og snakk om dem. Vi legger ut bilder av oss på facebook gruppa, med litt barnslig informasjon, slik at foreldre kan snakke med barna om oss og vise bilder «Se der er Kari som er på avdelingen din, hun er veldig glad i saft og boller, også liker hun å synge bæ bæ lille lam». Har fått god respons fra foreldre på det.
Ellers anbefaler jeg også overgangsobjekt til barnet: ofte er dette smokk eller kos som tas med i barnehagen og brukes som trygghet, men det kan være HVA som helst barnet forbinder med trygghet og er kjent for barnet. Jeg har hatt barn på tilvenning med bok, skjei og tannbørste - og alt er innafor når det er til barnets beste.

Du skal vite at det er helt normalt det du forteller. Dere er bare på dag 3 - og dette vil gå seg til etterhvert skal du se

 

[Annemor93]

Åh, forstår deg så godt - tilvenning kan oppleves vanskelig og sårt både for barn og foreldre Det er ikke bare en omveltning for barnet, men like my for deg.

Som småbarnspedagog skulle jeg så gjerne ønske at alle barnehager hadde oppdatert seg på tilvenning og innkjøring. Mange barnehager praktiserer enda «tre dagers» tilvenning, men det er så utdatert i mine øyne. Barna er forskjellige - noen løper rett inn og trives fra første dag, andre trenger mye lengre tid på å finne ro og trygghet. Noen reagerer med en gang på oppstart, andre kan få reaksjon flere uker eller måneder senere. Alt er like normalt.

Anbefaler deg å følge magefølelsen din. Trenger barnet ditt lengre tid - go for it. Vær tydelig til barnehagen, det er du som kjenner ditt barn best. Så er det også greit å stille seg det spørsmålet: er det jeg som synes tilvenning oppleves vanskelig eller er det barnet? Det er også viktig å ha litt is i magen og prøve seg frem, la personalet slippe til. La barnet få prøve seg litt frem selv. Hvis dere har behov for lengre tid, og du er redd for at barnet skal forbinde barnehagen med en plass der mamma også er, så kan det være fint å trekke seg unna der du ser det naturlig i tilvenningsperioden. Dette kan feks være når barnet ditt er i lek og samspill med andre barn, utforsker rommet, er i samspill med personalet og ligende. Da får du en naturlig overgang til å trekke deg tilbake - samtidig som du er der. Det trenger ikke være lengre enn 2 m unna, i en krå, bak ryggen, eller rundt hjørnet på naborommet eller lekekroken.

Det beste er å få til en flytende overgang i tilvenning. Personalet bør koble seg mere på barnet, selv med foreldre der, for å skape en trygg overgang. Du skal ikke føle på at du er til bry fordi du er der enda. Du er tryggest i verden for ditt barn, og barn er forskjellige. Noen behøver lengre tid.

Når du først bestemmer deg for å dra, så vær trygg på at personalet sier i fra hvis det er noe.
Jeg pleier å sende foreldre inn på pauserommet vårt med en kopp kaffe første gang de prøver å dra. Synes 1-2 timer er mer enn nok første gang de drar under tilvenning, samtidig som de er i barnehagen hvis det er behov for å hente de inn igjen (hvis barnet fortsatt viser tegn på å være veldig utrygg eller vi ser at det har gått lang nok tid). Kan det være noe å prøve?
Dere er også heldige med at dere har mulighet til lang tilvenning ved behov, og da kortere dager en god stund - det er gull verd! Snakk masse om barnehagen hjemme også, masse positivt! Spør personalet om bilder av de og snakk om dem. Vi legger ut bilder av oss på facebook gruppa, med litt barnslig informasjon, slik at foreldre kan snakke med barna om oss og vise bilder «Se der er Kari som er på avdelingen din, hun er veldig glad i saft og boller, også liker hun å synge bæ bæ lille lam». Har fått god respons fra foreldre på det.
Ellers anbefaler jeg også overgangsobjekt til barnet: ofte er dette smokk eller kos som tas med i barnehagen og brukes som trygghet, men det kan være HVA som helst barnet forbinder med trygghet og er kjent for barnet. Jeg har hatt barn på tilvenning med bok, skjei og tannbørste - og alt er innafor når det er til barnets beste.

Du skal vite at det er helt normalt det du forteller. Dere er bare på dag 3 - og dette vil gå seg til etterhvert skal du se

Tusen takk for så fint svar! Så gøy at du er småbarnspedagog. Jeg også synes mye er veldig utdatert og "gammel" vane når det kommer til slikt.

De første tre dagene prøvde vi å la primærkontakten komme til men lille klatret på meg og hadde nok mest lyst til å krype inn i genseren for sikkerhets skyld. Vi var ute på dag 2 og 3, noe lek med primærkontakten og andre barn så jeg holdt meg litt unna men hun kom fort løpende tilbake om hun kom på at hun var på ukjent terreng.

Etter avtale var lille litt alene i barnehagen i omtrent én og én halv times tid i dag. Hun ble helt hysterisk når jeg gikk stakkars. Det var vondt. Jeg og etterhvert pappaen var like i nærheten hele tiden om det skulle bli for vanskelig for henne. Jeg fikk bilde og melding av de ansatte i barnehagen etter en liten halvtime der de sa det gikk ganske bra, hun holdt seg til primærkontakten sin og gråt litt innimellom men fant seg i den nye og ukjente situasjonen. Jeg hadde ikke forventet noe annet. Det gjør hun når hun er med pappaen også mens jeg er på butikken eller annet. Skikkelig mamma jente fra fødselen av.

Når vi kom for å hente satt hun på primærkontakten sitt fang og spiste is. Hun ble veldig glad for å se oss og var veldig klar for å dra. Hun sa faktisk 'hade' til de på avdelingen og de som vi møtte på vei ut. På hjemveien sang, lekte og hoppet hun bortover så det lettet litt på skyldfølelsen over å ha "vært så slem og bare gått fra henne". Føler jeg skader henne i sjelen vet du. Huff, et mammahjertet er helt utenpå kroppen i slike situasjoner. Jeg er veldig glad vi har denne muligheten med veldig korte dager og myk start, selv om det føltes brutalt i dag.

 

[B]

Ja, det var akkurat det jeg og primærkontakten snakket om og avtalte i går. Lang tilvenning betyr jo ikke at jeg skal være der hele tiden slik jeg ha vært de siste dagene, men at vi kan myke opp starten litt med korte dager på bare noen timer og øke litt etter som det går bedre slik at når dagene kommer der hun må være der x-antall timer har ikke overgangen blitt så stor og brå. Som du også skriver, det har også litt med de andre barna å gjøre også.

Alt i alt har nok barnehagen vært positiv for lille. Jeg har passet på å være positiv om alt både før vi skal i barnehage, når vi er der, på hjemveien og når vi snakker om det hjemme. Vi har avsluttet barnehagedagen når den har vært positiv slik at hun ikke tenker at ved gråt og misnøye er da vi kan gå hjem.

I dag er første dagen hun skal være alene litt om det går som ønsket. Vi skal komme i 9.30 tiden som vi har gjort de siste dagene, sier hade etterhvert, så blir lille der sammen med sin primærkontakt til over lunsj da jeg kommer og henter igjen. Da er hun på litt "kjent" grunn med tanke på det som skal skje i barnehagen som hun hittil har vært med på med meg tilstede.

Jeg håper det går bra. Jeg er veldig glad for at jeg har muligheten til lang tilvenning, korte dager og kan være veldig tilgjengelig lenge nå i begynnelsen. Jeg hadde en tanke om a hun burde begynt senere i år men det kan være positivt å komme i gang i det små tror jeg.

Ja, vil nok si at det er bedre for henne å begynne nå, men at det brukes tid på tilvenning enn at tiden er brukt opp og det blir bråstart.

 

[Annemor93]

Ja, vil nok si at det er bedre for henne å begynne nå, men at det brukes tid på tilvenning enn at tiden er brukt opp og det blir bråstart.

Ja, det er jeg helt enig i. Det føles brått og "brutalt" nok med de små timene allerede.

 

[Bettyspaghetti]

Da ha dere vært flinke, det må jeg si!

Lille har ikke varmet seg opp slik dessverre. Kunne aldri lekt på et annet rom om jeg ikke er der f. eks (hittil). Hun har vært klistremerke mitt siden fødsel hehe. Selv sammen med pappaen løper hun etter om jeg skal hente noe som ikke er i det rommet vi er i.

Jeg har prøvd de siste to dagene i barnehagen (de 2-3 timene vi var der) å gå litt unna etterhvert for å tøye komfort sonen hennes litt og slippe primærkontakten til men hun har en mamma radar på sensitiv så det har ikke vært mulig i mer enn noen minutter.
Vi avtalte derfor i går om å la lille få prøve seg litt alene i dag for å lære at barnehagen er et sted hun skal være når ikke vi er der og at de som er der med henne er gode og trygge. Jeg er mildt sagt veldig spent på dagen i dag.

Vi skal komme i 9.30 tiden som vi har gjort de siste dagene for at lille kan være med på de "kjente" aktivitetene. Vi er sikkert en liten stund sammen før jeg sier 'hade' og det kommer til å bli mye gråt og hyl, det blir det om hun skal være med pappaen sin også som jeg skrev. Om det ikke blir for mye og lenge gråt blir hun hentet av meg etter de har spist lunsj.

Jeg håper virkelig det går seg til. Ingenting hadde vært bedre enn om hun ble trygg og sikker i barnehagen og på de ansatte!

Da har vi nok ganske ulike barn tror jeg ;-) Mi er veldig utrygg i nye settinger, og på nye mennesker, men skaper fort tillit dersom den voksne gjør en aktiv innsats over tid. Når vi er med feks. tanten vil hun gjerne ha med henne på noe uten mamma og pappa. Onkel derimot er kjempeskummel. Å leke alene har hun heldigvis alltid vært flink til.
I dag gråt hun for første gang ved levering. Det var nok fordi primærkontakten ikke var der da hun ble levert, men det gikk heldigvis fort over!

Jeg synest det er veldig fint å lese at du ikke vil dra fra jenta di, som helt klart ikke er klar for å vere lenge borte fra deg, i 8-9 timer. Hun er heldig som kan ha så lang tilvenning, og det er supert at du bruker muligheten. Det går seg nok til etter hvert

 

[Annemor93]

Da har vi nok ganske ulike barn tror jeg ;-) Mi er veldig utrygg i nye settinger, og på nye mennesker, men skaper fort tillit dersom den voksne gjør en aktiv innsats over tid. Når vi er med feks. tanten vil hun gjerne ha med henne på noe uten mamma og pappa. Onkel derimot er kjempeskummel. Å leke alene har hun heldigvis alltid vært flink til.
I dag gråt hun for første gang ved levering. Det var nok fordi primærkontakten ikke var der da hun ble levert, men det gikk heldigvis fort over!

Jeg synest det er veldig fint å lese at du ikke vil dra fra jenta di, som helt klart ikke er klar for å vere lenge borte fra deg, i 8-9 timer. Hun er heldig som kan ha så lang tilvenning, og det er supert at du bruker muligheten. Det går seg nok til etter hvert

Ja, det har vi så absolutt da!
Lille er totalt mamma jente, vil alltid være helt oppå og omtrent oppi. Hun må ha trodd hun ble født som kengerubarn

Lille ble levert i barnehagen i dag som avtalt, vi snakket litt om hva som skulle skje mens hun var der og hvor gøy det kom til å bli. Hun ville som forventet absolutt ikke at jeg skulle gå, som forventet. Hun hylskrek og prøve å holde meg fast stakkars. Det var ordentlig vondt å skulle være så "brutal" og si 'hade' og gå men jeg vet det var viktig for henne å høre at jeg sa ordentlig 'hade, elsker deg - mamma kommer tilbake snart!' så jeg gjorde det så tydelig men kort som mulig. Tårene presset på og klumpen vokser i magen men jeg kunne jo selvfølgelig ikke la hun se det og dermed føle seg enda mer usikker og utrygg. Jeg stoler på de ansatte i barnehagen og vet hun har det bra der men får fryktelig dårlig samvittighet ovenfor henne. Føler jeg gjør noe helt forferdelig mot henne siden det kunne vært unngått om hun bare var hjemme med meg enda lenger men jeg vet at det er mye bedre for henne å begynne litt tidligere enn nødvendig nettopp for å kunne være der bare noen små timer av gangen før vi øker litt når hun blir tryggere.

Jeg fikk heldigvis et bilde sendt av barnehagen etter en liten halvtime der hun satt på fanget til primærkontakten mens de lekte i en vannpytt sammen med en melding der det sto at hun gråt litt innimellom men det gikk for det meste ganske greit også. Både jeg og pappaen kom for å hente henne som avtalt etter ca én og én halv time, da satt hun på fanget til primærkontakten og spiste en is etter lunsjen barna hadde hatt. Hun ble veldig glad for å se oss og sa ordet 'hade' flere ganger til alle sammen, veldig klar for å gå for å si det sånn. På hjemveien sang, hoppet og danset hun bortover positivt nok så det lettet mammahjertet og skyldfølelsen littegrann og det virket ikke som hun var blitt helt skadet i sjelen etter denne opplevelsen

 

[Veslejenta88]

Følg de som sier at du skal lytte til barnet. Vi gjorde som bhg sa og både han og bhg sleit. Han sto til slutt og skreik mamma ikke forlat meg. Ifølge cos kurset så skulle jeg da hørt på han og funnet ut av det, mens bhg sa jeg måtte gå. Har hatt mange problemer med den avdelingen og min sønn knakk kragebienet der. Den ene ansatte presterte å si at jeg var dårlig mor siden han var vanskelig for dem. Han har spesialpedagog og er på storebarn nå. Han virkelig elsker å være på storebarn og aldri problemer med levering. Var altid problemer på småbarn.

 

[Annemor93]

Følg de som sier at du skal lytte til barnet. Vi gjorde som bhg sa og både han og bhg sleit. Han sto til slutt og skreik mamma ikke forlat meg. Ifølge cos kurset så skulle jeg da hørt på han og funnet ut av det, mens bhg sa jeg måtte gå. Har hatt mange problemer med den avdelingen og min sønn knakk kragebienet der. Den ene ansatte presterte å si at jeg var dårlig mor siden han var vanskelig for dem. Han har spesialpedagog og er på storebarn nå. Han virkelig elsker å være på storebarn og aldri problemer med levering. Var altid problemer på småbarn.

Uff, så leit å lese men absolutt viktig. Takk for at du skrev din erfaring

Lille ble levert i barnehagen i går som avtalt med barnehagen, men bare for én times tid. Hun ville som forventet absolutt ikke at jeg skulle gå.
Jeg fikk heldigvis et bilde sendt av barnehagen etter en liten halvtime der hun satt på fanget til primærkontakten mens de lekte i en vannpytt sammen med en melding der det sto at hun gråt litt innimellom men det gikk for det meste ganske greit. Slik er hun med pappaen sin også om jeg går på butikken uten henne eller annet.

Både jeg og pappaen kom for å hente henne som avtalt, da satt hun på fanget til primærkontakten og spiste en is etter lunsjen barna hadde hatt. Hun ble veldig glad for å se oss og sa ordet 'hade' flere ganger til alle sammen. På hjemveien sang, hoppet og danset hun bortover positivt nok så det lettet jo mammahjertet og skyldfølelsen littegrann. Det virket ikke som hun var blitt helt skadet i sjelen etter denne opplevelsen heldigvis men det var ikke koselig å gjøre nei.

Jeg gjør så godt jeg kan nå og prøver å få henne trygg på spesielt primærkontakten sin og de andre på avdelingen i barnehagen. Jeg har forstått at det dessverre ikke lar seg gjøre ved at jeg er der med henne, vi har prøvd å få henne trygg med besteforeldrene også i nesten to år men hun sitter kun klistret til meg så det har ikke latt seg gjøre det heller.

Vi tar det i lilles tempo med kun ca én times tid av gangen, om ikke hun blir fryktelig lei seg, da kommer vi med en gang selvfølgelig. Forhåpentligvis kan vi øke etterhvert som blir tryggere.

Jeg er nok like tilknyttet til henne som hun er til meg så det er virkelig tilpasning for oss begge dette her.