Hei,
Ønsker input fra dere da jeg ikke har mange bekjente med barn, og sliter derfor med å få råd.
Min datter er 1,5 år - den siste måneden har vi fått to telefoner fra bhg om skade. Først hadde hun falt og slått seg under øyet, slik at halve ansiktet var forslått. I går ringte de igjen og fortalte at hun hadde blitt bitt av en annen unge, men at bittet ikke hadde gått gjennom huden, noe som stemte. I tillegg har jeg funnet en kul i hodet hennes, og litt størknet blod, som også stammer fra et fall i bhg, men som bhg unlot å fortelle, men som ble nevnt da jeg spurte. Det så ut for meg som et skrubbsår. Videre har jeg ved en anledning funnet hun mutters alene i en sklie, uten noen voksne i umiddelbar nærhet til å kunne gripe inn om hun bestemte seg for å gå ned stigen som hun kom opp (da hadde hun gått på snørra). Dette er dog et par måneder siden.
Er dette å anse som normalt, og noe man må forvente? Jeg liker ikke utviklingen og frekvensen på skadene, selv om det har gått bra alle gangene. Men samtidig er frøkena av typen som er sterk motorisk og uredd. Hjemme flytter hun på stoler, for å klatre på stolen og videre på bord o.l - hun må derfor følges med. Jeg har avtalt et lite møte med pedagogisk leder over helga, men jeg vet ikke om dette er å fremstå som hysterisk, eller om reaksjonen min er berettiget(?).
Ønsker input fra dere da jeg ikke har mange bekjente med barn, og sliter derfor med å få råd.
Min datter er 1,5 år - den siste måneden har vi fått to telefoner fra bhg om skade. Først hadde hun falt og slått seg under øyet, slik at halve ansiktet var forslått. I går ringte de igjen og fortalte at hun hadde blitt bitt av en annen unge, men at bittet ikke hadde gått gjennom huden, noe som stemte. I tillegg har jeg funnet en kul i hodet hennes, og litt størknet blod, som også stammer fra et fall i bhg, men som bhg unlot å fortelle, men som ble nevnt da jeg spurte. Det så ut for meg som et skrubbsår. Videre har jeg ved en anledning funnet hun mutters alene i en sklie, uten noen voksne i umiddelbar nærhet til å kunne gripe inn om hun bestemte seg for å gå ned stigen som hun kom opp (da hadde hun gått på snørra). Dette er dog et par måneder siden.
Er dette å anse som normalt, og noe man må forvente? Jeg liker ikke utviklingen og frekvensen på skadene, selv om det har gått bra alle gangene. Men samtidig er frøkena av typen som er sterk motorisk og uredd. Hjemme flytter hun på stoler, for å klatre på stolen og videre på bord o.l - hun må derfor følges med. Jeg har avtalt et lite møte med pedagogisk leder over helga, men jeg vet ikke om dette er å fremstå som hysterisk, eller om reaksjonen min er berettiget(?).
Både foreldre og barn skal kunne føle seg trygge.
