Bkno6961060
Flørter med forumet
Hei, Vi har hatt en svært ubehagelig opplevelse med barnehage og barnevern, og er usikker på hva vi skal gjøre. Håper noen har gode råd, selv om det neppe finnes noen fasitsvar her.
For en stund siden fikk vi en sjokkerende beskjed som har snudd alt opp ned for oss. Barnevernet innkallet oss til et hastemøte, og det viste seg å være mistanke om vold. De hadde fått inn en bekymringsmelding fra barnehagen vår, der det står at barnet sier at pappa slår og mamma klyper. De viste til at hun hadde hatt tydelig blåmerke den ene dagen, selv om vi har bildre fra før og etter barnehage som ikke viser noe blåmerke. Barnevernet betrygget os med at de ikke var særlig bekymret (bla. pga vår reaksjon, bildebeviset, og at vår datter er 3 år og fortsatt henger litt etter med Norsk siden hun er flerspråklig), og at barnehagen er pliktig å melde ifra om et barn sier noe som kan indikere vold.
Men så kom det værste:
Da barnevernet hadde ring til barnehagen og snakket med læreren som er ansvarlig for barnet vårt så hadde hun presentert vår datter som eg skikkelig problembarn som lett blir sint, ikke tar beskjeder, ikke klarer leke selv og ikke har noe særlig venner i barnehage. Hun påsto også at vi hadde ledd under foreldresamtale, og at det var utfordrende med henting.
Etterpå hadde vi et samarbeidsmøte med barnehage og barnevern. Der tok de tydelig avstand fra nesten alt som var skrevet i referat fra telefonsamtale, og mente først at det ikke stemte med det som ble sagt. Da de skjønte at barnevernet var uenig i at referatet fra samtalen kunne være feil begynte de å snakke om at det var "tidsperspektivet" som hadde forsvunnet og at det som ble sagt kanskje kunne være lett å mistolke. De bekreftet at vi ikke har ledd under foreldresamtale, at alt går fint med henting (og at vi er flinke til å ta oss tid til å spørre hvordan hun har hatt det) og at barnet vårt er et helt normalt og positivt barn. Det ble vi glad for å høre, og tenkte at dette kanskje bare kan ha vært en misforståelse eller dårlig kommunikasjon.
Men så får vi tilsendt eg skriftlig svar som barnehagen hadde sendt til barnevernet for å svare på noen spørsmål, og der kommer de samme påstandene frem igjen. De forteller også om en del "problemer" som strider direkte mot det de har sagt i foreldresamtale (som vi har skriftlig referat fra). Så jeg kontakter dem igjen og spør om hvorfor i all verden de skulle ønske å lyve om barnet vårt til barnevernet. Da svarer de at de skal ta dette veldig seriøst, og sender noen dager senere et nytt og korrigert svar, der alle de falske påstandene er fjernet og de presenterer barnet vårt som et glad, positivt, kreativt og helt normalt barn.
Når jeg snakker med barnevern igjen noen dager senere uttrykker de at de er skuffet over hvordan barnehagen har opptredt, og at de har sendt dem en advarsel, og sagt tydelig ifra om at dette kan føles svært sårt for oss foreldre. De har også satt i gang en prosess der de ansatte i barnehagen skal få opplæring i kommunikasjon med barnevern og håndtering av slike saker, og hun viste full støtte til oss. Hun sa også at hun forstår om det blir vanskelig for oss å fortsette med samme barnehage og at det kan vere et alternativ å bytte.
Til tross for at de har fått kjeft fra barnevernet så har vi fortsatt ikke fått noen beklagelse, og vi har gitt opp på å få et ærlig svar på hvorfor de har komt med falske påstander.
Nå er saken snart ferdig og alt tyder på at den vil bli henlagt. Men vi vet virkelig ikke hva vi skal gjøre. Vi kjenner oss utrygge på å sende barnet vårt til en barnehage der det er en ansatt som ikke liker oss eller barnet vårt (som nå har hovedansvar for henne), og som bevisst lyver til barnevernet. Vi har aldri hatt noen konflikter eller noe, så jeg kan ikke skjønne at hun skulle ønske oss vondt. Mitt håp er at hun har reagert slik som hun gjorde for å redde ansikt overfor barnevernet og styrke sin sak når hun har meldt ifra. Men min største frykt er at det er noe annet, og at det er flere ansatte som støtter henne. Vi er også usikker på om det vil påvirke hvordan hun behandler vår datter. Sist uke stod hun alene og gråd da jeg kom for å hente henne, til tross for at vi hver dag får beskjed om at alt er bra. Det er få andre flerspråklige/flerkulturelle barn der, så vi er redd det kan ha noen med saken å gjøre.
Det er en annen barnehage her der vi kjenner flere barn fra før av, men den er full - og det er uansett usikkert om vi får plass andre steder vi har søkt siden vi allerede har barnehageplass..
Vi fikk plass i en privat barnehage nær der jeg og kona har kontor, men det er såpass langt borte at vi enten må flytte eller la dattera vår pendle ilag med oss og sitte i bil/tog 1-2 timer hver dag - og det tviler jeg på at er bra for henne.
Uansett, jeg tar gjerne imot alt av råd! Dette er vannvittig sårt for oss. Vi ønsker bare at barnet vårt skal ha det bra. Vi har strukket oss langt for å kunne få det til å fungere med barnehagen, men det ser ut som om de bare ikke bryr seg om annet enn redde sitt eget skinn. Vi er glad for at barnevernet viser forståelse og støtter oss, men hele greia er litt trist.
For en stund siden fikk vi en sjokkerende beskjed som har snudd alt opp ned for oss. Barnevernet innkallet oss til et hastemøte, og det viste seg å være mistanke om vold. De hadde fått inn en bekymringsmelding fra barnehagen vår, der det står at barnet sier at pappa slår og mamma klyper. De viste til at hun hadde hatt tydelig blåmerke den ene dagen, selv om vi har bildre fra før og etter barnehage som ikke viser noe blåmerke. Barnevernet betrygget os med at de ikke var særlig bekymret (bla. pga vår reaksjon, bildebeviset, og at vår datter er 3 år og fortsatt henger litt etter med Norsk siden hun er flerspråklig), og at barnehagen er pliktig å melde ifra om et barn sier noe som kan indikere vold.
Men så kom det værste:
Da barnevernet hadde ring til barnehagen og snakket med læreren som er ansvarlig for barnet vårt så hadde hun presentert vår datter som eg skikkelig problembarn som lett blir sint, ikke tar beskjeder, ikke klarer leke selv og ikke har noe særlig venner i barnehage. Hun påsto også at vi hadde ledd under foreldresamtale, og at det var utfordrende med henting.
Etterpå hadde vi et samarbeidsmøte med barnehage og barnevern. Der tok de tydelig avstand fra nesten alt som var skrevet i referat fra telefonsamtale, og mente først at det ikke stemte med det som ble sagt. Da de skjønte at barnevernet var uenig i at referatet fra samtalen kunne være feil begynte de å snakke om at det var "tidsperspektivet" som hadde forsvunnet og at det som ble sagt kanskje kunne være lett å mistolke. De bekreftet at vi ikke har ledd under foreldresamtale, at alt går fint med henting (og at vi er flinke til å ta oss tid til å spørre hvordan hun har hatt det) og at barnet vårt er et helt normalt og positivt barn. Det ble vi glad for å høre, og tenkte at dette kanskje bare kan ha vært en misforståelse eller dårlig kommunikasjon.
Men så får vi tilsendt eg skriftlig svar som barnehagen hadde sendt til barnevernet for å svare på noen spørsmål, og der kommer de samme påstandene frem igjen. De forteller også om en del "problemer" som strider direkte mot det de har sagt i foreldresamtale (som vi har skriftlig referat fra). Så jeg kontakter dem igjen og spør om hvorfor i all verden de skulle ønske å lyve om barnet vårt til barnevernet. Da svarer de at de skal ta dette veldig seriøst, og sender noen dager senere et nytt og korrigert svar, der alle de falske påstandene er fjernet og de presenterer barnet vårt som et glad, positivt, kreativt og helt normalt barn.
Når jeg snakker med barnevern igjen noen dager senere uttrykker de at de er skuffet over hvordan barnehagen har opptredt, og at de har sendt dem en advarsel, og sagt tydelig ifra om at dette kan føles svært sårt for oss foreldre. De har også satt i gang en prosess der de ansatte i barnehagen skal få opplæring i kommunikasjon med barnevern og håndtering av slike saker, og hun viste full støtte til oss. Hun sa også at hun forstår om det blir vanskelig for oss å fortsette med samme barnehage og at det kan vere et alternativ å bytte.
Til tross for at de har fått kjeft fra barnevernet så har vi fortsatt ikke fått noen beklagelse, og vi har gitt opp på å få et ærlig svar på hvorfor de har komt med falske påstander.
Nå er saken snart ferdig og alt tyder på at den vil bli henlagt. Men vi vet virkelig ikke hva vi skal gjøre. Vi kjenner oss utrygge på å sende barnet vårt til en barnehage der det er en ansatt som ikke liker oss eller barnet vårt (som nå har hovedansvar for henne), og som bevisst lyver til barnevernet. Vi har aldri hatt noen konflikter eller noe, så jeg kan ikke skjønne at hun skulle ønske oss vondt. Mitt håp er at hun har reagert slik som hun gjorde for å redde ansikt overfor barnevernet og styrke sin sak når hun har meldt ifra. Men min største frykt er at det er noe annet, og at det er flere ansatte som støtter henne. Vi er også usikker på om det vil påvirke hvordan hun behandler vår datter. Sist uke stod hun alene og gråd da jeg kom for å hente henne, til tross for at vi hver dag får beskjed om at alt er bra. Det er få andre flerspråklige/flerkulturelle barn der, så vi er redd det kan ha noen med saken å gjøre.
Det er en annen barnehage her der vi kjenner flere barn fra før av, men den er full - og det er uansett usikkert om vi får plass andre steder vi har søkt siden vi allerede har barnehageplass..
Vi fikk plass i en privat barnehage nær der jeg og kona har kontor, men det er såpass langt borte at vi enten må flytte eller la dattera vår pendle ilag med oss og sitte i bil/tog 1-2 timer hver dag - og det tviler jeg på at er bra for henne.
Uansett, jeg tar gjerne imot alt av råd! Dette er vannvittig sårt for oss. Vi ønsker bare at barnet vårt skal ha det bra. Vi har strukket oss langt for å kunne få det til å fungere med barnehagen, men det ser ut som om de bare ikke bryr seg om annet enn redde sitt eget skinn. Vi er glad for at barnevernet viser forståelse og støtter oss, men hele greia er litt trist.
Last edited:
