Barndom

AnnLykkelig

AnnLykkelig

Juni12s Inkluderende
VIP
Aprilbarna`15
Vil du si at du hadde en lykkelig/god barndom?

Jeg vil si jeg hadde det! Vi hadde ikke så god råd, men selv om vi ikke hadde råd til middag en gang innimellom så lagde vi oss heller ostesmørbrød og koste oss masse! Vi manglet aldri klær og var alltid mette! Hadde gode lekekamerater i nabolaget som jeg har masse herlige minner med :)
 
Ja vil si at jeg hadde det :) Vet jo i dag at mamma og pappa slet skikkelig økonomisk i mange år og at det ødela mye av ekteskapet deres, men vi slapp å legge så godt merke til det. Har aldri hatt masse venner, heller noen få veldig gode og de trivdes jeg gidt med :) Håper mine barn føler de får en like god oppvekst som meg :)
 
Jeg har hatt en fantastisk barndom, har veldig snille foreldre og søsken:) er utrolig takknemlig for den familien jeg har fått utdelt !
 
Har hatt en veldig god barndom:) min mor var alene med meg og min bror, og hadde nok ikke så veldig mye penger, men vi led aldri:) utrolig takknemlig for familien min<3
 
Både og... Mange lykkelige stunder, men også perioder som var vanskelig. Ikke noe jeg har lyst å ta opp i åpent forum. men kanskje en gang i skattekammeret:)
 
Jeg har også hatt en fantastisk barndom :) Her var heller ikke økonomien på topp men vi/mine foreldre gjorde det beste ut av det :)
 
jeg må vel si je har hatt en lykkelig barndom som så klart kunne vært mye bedre...
Jeg er oppvokst sammen med min gamle far, han var 44 år når je ble født, men vi har klart oss meget bra :)
Og min reservebestemor i nabohuset og min mors venninne på nabogården tok nok litt mors ansvar.
Min mor døde når je var 3,5 år av kreft, så je hadde nok helt klart hatt en annen oppvekst hadde hun vært i live.

Min far har aldri funnet seg ny dame, så det har liksom bestandig vært bare oss
 
Jeg er også så heldig at jeg har hatt en super barndom!:D
Mamma, pappa, lillebror og jeg.
Vi har vokst opp på gård, og aldri manglet noen ting. Hverken kjærlighet eller materielle ting.
 
Ønsker en bedre barndom for Jona enn det æ hadde, vil ikke gå i detalj på åpent forum men den kunne vært bedre :) Har gode minner også selvfølgelig, så æ kan vel ikke si at æ hadde en direkte dårlig barndom.
 
Hadde en veldig fin barndom. Vokste opp med mamma og pappa og storesøster, på et boligfelt med mange andre unger. Vi hadde ikke så god råd men vi mangla jo aldri noe. Merka det mest på at andre dro til syden og til danmark, mens vi dro på campinghytteferie på vestlandet hehe :-)
Når jeg ser tilbake nå skulle jeg ønske det var mer nærhet, men jeg tenkte ikke over det da - det var jo sånn det var liksom :-)
 
Ja, må vel si det, selv om noe kanskje ikke var like bra:)
 
Jeg kan ikke si jeg hadde det!
Fikk tidlig ansvar for ganske mye!
Men hadde heldigvis noen gode venniner og noen få gode familiemedlemmer som garantert har gjort til at jeg faktisk ikke sitter som et dophue i oslo nå
 
Njaa... Jeg husker barndommen min som en lykkelig tid :)

Men i voksen alder skjønner jeg at jeg må ha fortrengt mye. Mamma forteller blant annet om utallige våkennetter med meg over mange år, hvor jeg gråt og var lettere hysterisk. Det eneste hun fikk ut av meg var jeg "jeg får ikke lov til å si noe".. Jeg vet fremdeles ikke hva det var jeg var redd for, men jeg kan ha mine anelser ettersom disse nettene kom på bestemte tidspunkt, uten at jeg vil gå i dybden på det på åpent forum.. Men dere som har lest presentasjonen min på skattekammeret skjønner kanskje lunta.
Har vurdert å gå til hypnotisør for å finne ut hva jeg har fortrengt eller glemt, men vet ikke. Det man ikke vet har man jo ikke vondt av.... Og jeg er faktisk litt redd for hva som kan komme til overflaten...
 
Ja, må vel igrunn si det om man sammenligner med andre. Var da ting her også, men ikke i så stor skala :)
 
Nja. . Både og egentlig. Har mange gode å veldig mange dårlige
 
Minnelli skrev:
Njaa... Jeg husker barndommen min som en lykkelig tid :)

Men i voksen alder skjønner jeg at jeg må ha fortrengt mye. Mamma forteller blant annet om utallige våkennetter med meg over mange år, hvor jeg gråt og var lettere hysterisk. Det eneste hun fikk ut av meg var jeg "jeg får ikke lov til å si noe".. Jeg vet fremdeles ikke hva det var jeg var redd for, men jeg kan ha mine anelser ettersom disse nettene kom på bestemte tidspunkt, uten at jeg vil gå i dybden på det på åpent forum.. Men dere som har lest presentasjonen min på skattekammeret skjønner kanskje lunta.
Har vurdert å gå til hypnotisør for å finne ut hva jeg har fortrengt eller glemt, men vet ikke. Det man ikke vet har man jo ikke vondt av.... Og jeg er faktisk litt redd for hva som kan komme til overflaten...
Klikk for å utvide …
Huff, kunne ikke vært noe godt for mammaen og se jenta si slik heller...Men du, det man ikke vet kan man faktisk ha vondt av. Fordi det kan ligge gjemt i underbevisstheten og forårsake problemer man kanskje ikke er helt klar over selv. Grunnen til at du ikke husker er nok fordi du har fortrengt det..Men skjønner godt at du tviler ang hypnotisering. Og jeg forstår også at du kanskje føler det er best å la det ligge.


Sent from my iPhone using Tapatalk
 
Jeg har hatt en veldig fin barndom. Faren min drakk litt da vi var helt små, men han og mamma snakket med en rådgiver og etter det sluttet han heldigvis! Har vokst opp i trygge omgivelser på landet med 3 søsken og masse venner. Har et nært forhold til familien min:)


Sent from my iPhone using Tapatalk
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp